Om du har en liten eller stor driftsenhet, ser en at ledelse og strategisk tenking stadig blir viktigere. Dette gjelder for alle produksjoner i landbruket.
LAG INVESTERINGSPLANER
Alle går rundt og tenker og drømmer om ting de kunne tenke seg å gjøre. Dette kan være prosjekter som omfatter drifta på gården, men også privat. De du bor sammen med kan også ha planer om hva som bør gjøres på et gårdsbruk. Hvor flinke er dere til å snakke sammen om dette innenfor familien? Mange hadde hatt god nytte av å sette opp en femårsplan for hva som står på trappene både privat, og i drifta. Dette kan være nybygg av hus, vedlikehold, maskiner, grøfting, nydyrking, men også private planer som hytte, bil eller nytt kjøkken. Før en kan gå i gang med å prioritere, bør en se på hva som er lønnsomheten i de ulike prosjektene. Hva skjer med likviditeten ved de ulike prosjektene og hvordan slår det ut på inntekten og opptjening av trygderettigheter. Da må en gå veien om å regne på prosjektet. Hva blir inntjeningen og hvor fort kommer pengene. Hva kan jeg forvente av avkastning på kapitalen og hva blir timeprisen for innsatt arbeid.
ANDRE VERDIER
Det er viktig å ikke glemme at det finnes andre verdier, enn bare kroner og øre. Mange investeringer handlerom helse og velvære. Hva skaper trivsel i hverdagen for deg og de rundt deg. For de aller fleste handler det om å prioritere. Det er viktig å se på hva en bør prioritere, for fortsatt å kunne drive gården på en god måte i fremtiden. Man bør hele tiden vurdere alternativer, og sette de opp mot hverandre. Ofte ser vi oss blinde på egne løsninger. Da kan det være lurt å ha noen andre til å se på planene dine, for å få nye øyne til å vurdere. Det er viktig at en lar seg utfordre av andre. Flere hoder tenker
som oftest bedre.
BONDEN SOM TUSENKUNSTNER
På en gård skal gjerne bonden ha alle funksjoner fra styreleder, daglig leder, sjef for maskiner, agronomi og husdyransvarlig. I tillegg skal en være vaktmester, håndverker, jurist og beherske kjøp og salg. Det er en umulig oppgave og være god på alt dette. Da er det viktig å tenke på, hva må jeg gjøre selv, og hva kan jeg sette bort. Hva er jeg god på å gjøre og hva synes jeg er morsomt å gjøre. Det vi synes er morsomt å gjøre blir ofte prioriterte oppgaver, mens det vi synes er kjedelig lett blir utsatt. Blant de mange oppgavene bør en også tenke på hva jeg har best betalt for å gjøre selv. Hvilke
oppgaver er jeg like rask på som en profesjonell. Har jeg det riktige utstyret og kompetansen til å utføre jobben. Mange oppgaver kan en heller ikke gjøre lovlig uten formell kompetanse. Videre skal en også vurdere i hvilken grad jobben kan utgiftsføres, og om jeg får igjen momsen på prosjektet. Det vil si at en eventuelt selv har bedre betalt for å male i eget bolighus, kontra det å male låven og andre driftsbygninger.
GÅRDSSTYRE
Når beslutninger skal tas på gården, hva er beslutningsgrunnlaget. Er dette gjort etter økonomiske beregninger. Når jeg holder kurs i mekaniseringsøkonomi og spør om hvor mange som regnet på siste investering, svarer en til to av ti, at de har regnet på det. Her er det et betydelig forbedringspotensial for landbruket. En bør gjøre en beregning som viser hva maskinen koster pr time eller pr enhet. Da kan en bedre gjøre vurderinger om alternative løsninger. Kan tjenesten leies inn, kan jeg samarbeide om maskinen med noen naboer? Bør jeg vedlikeholde det jeg allerede har, videre. En bør også
vurdere om man kan leie ut maskinen til andre bønder. Mange beslutninger blir nok tatt ut fra magefølelsen, men et regnestykke i forkant, og en grundig vurdering på fordeler og ulemper, samt økonomiske konsekvenser, er lurt. En ting er lønnsomheten på investeringen, men det er også nyttig å se hvordan den påvirker likviditeten, samt inntektene de nærmeste årene. Om gården hadde hatt et eget styre som skulle vurdert økonomisk lønnsomhet på lang sikt, ville du fått et ja til investeringen fra styret? Om en ikke er god på slike beregninger, få hjelp til dette. Når en har tall på kostnadene kan en
i større grad vurdere andre faktorer ved investeringen som HMS, økt inntjening og spart tid. Derfor bør en i det minste ta en prat med de en bor sammen med på store beslutninger. En ting kan være at det får store økonomiske konsekvenser, men det gjelder også på tidsbruken og hvor bundet en kan bli med nye oppgaver. Det samme kan gjelde daglige oppgaver. Hadde du hatt en sjef over deg på gården, hadde sjefen hatt de samme prioriteringene for hvordan du organiserer arbeidsdagen? Hadde han, eller hun vært fornøyd med effektiviteten? Det kan være vanskelig å selv se om en er effektiv i de daglige rutinene på gården. Det er lett å se seg blind på hvordan en løser oppgavene. Her kan det være en del å hente for å spare tid. En bør også vurdere hva en har betalt pr timen for ulike oppgaver. Skal, eller må gjøres, og hva kan alternativet kan være. Ofte handler dette om å ha god logistikk og gode rutiner på gården.
VEIVALGSRÅDGIVING I NLR
NLR har et rådgivningstilbud for hjelp til veivalg for bonden. Dette kan være aktuelt for svært mange som står ved en større beslutning, men også for de som driver på det jevne. Her setter vi opp en ressursoversikt på gården både fysiske og menneskelige. Vi jobber videre med strategiske mål og handlingsplaner for å komme dit en ønsker å være. Dette kan like gjerne bli personlige mål for et bedre liv, som store investeringer på gården. Programmet gjennomføres med to gårdsbesøk sammen
med eier/brukerparet på gården.
HAR DU GODE TRYGDERETTIGHETER OG HVA KAN EN GJØRE FOR Å BEDRE DETTE
Som økonomirådgiver ser vi ofte at unge brukere har dårlig grunnlag for trygderettigheter. De har gjerne en lav personinntekt fordi en har store avskrivningsgrunnlag, vedlikeholds- wog investeringsbehov på gården. I ung alder er en gjerne i etableringsfasen med barn på gang. Som ung har du mange yrkesaktive år foran deg og ved uførhet i tidlig alder, blir tapet stort om en ikke
har opptjente trygderettigheter. Ikke vær redd for å betale skatt. Det er grunnlaget for å ha nytte av de gode velferdsordningene vi har i Norge. Mange produksjoner har ujevn inntjening på grunn av været, men også fordi det er periodiseringer i drifta. Tenk jevn inntekt over år for å unngå store variasjoner, men også gjennom et langt liv. Dette gir lavere skattebelastning og bedre trygderettigheter. For å få til dette må en planlegge og tenke fremtidig inntektspotensialet på gården. NLR lager mange driftsplaner særlig i forbindelse med søknader om støtte fra Innovasjon Norge. Nye brukere kan også ha nytte av dette for selv å se hva drifta kan kaste av seg, samt å kunne se handlingsrom for investeringer, både privat og i drifta
