Laglighet og jordstruktur

Laglighet er høyaktuelt på denne tiden av året. Når er det klart til å starte våronna?

Laglighet kan vi beskrive som jordas evne til å tåle ytre påvirkninger. Dette vil variere mellom jordartene, moldinnhold og jordstruktur. Spørsmål som hvor lagelig skal jorda være for hva: Skal jorda være laglig for direktesåing, grunn harving eller pløying, er ikke så lett å svare på da det er flere forhold som spiller inn. Men, jo mer du skal bearbeide- jo viktigere er det å ha lagelig jord!

Jordstrukturen har stor påvirkning for hvor fort jorda tørker opp og blir varm på våren, og dermed blir lagelig. Jo større del av jorda som består av grynstruktur og vertikale ganger vil gi bedre forutsetninger for at jorda raskt blir lagelig, uansett vår eller høst. Bilde 1 viser spadeprøver av jord med mye aggregater og vertikale ganger. Sammenlignet med spadeprøvene i bilde 2, vil den kompakte jorda tørke mye saktere opp, enn jorda med den gode strukturen. Når jorda er kompakt kan den også bli veldig hard og massiv når den tørker opp, og vanskelig å få til en god etablering av såfrøet. Til høyre på samme bildet kan vi også se lagdelinger og kompakte sjikt, på tross av god struktur, som følge av bearbeiding under ulagelige forhold.

Om jorda er lagelig i toppen så er det lurt å sjekke tilstanden lengere ned i jorda, som vist på bilde 3. Den øverste jordballen er lagd fra jord på de 10 øverste cm, mens jordballen nederst på spadbladet er fra 20 cm dybde. Når begge ballene ble klemt på, så smuldrer jordklumpen fra det øverste sjiktet fint, mens klumpen fra det nedre jordsjiktet fortsatt forblir en ball. Jorda på 20 cm er ikke klar for tung påvirkning enda.

Konsekvensene av å kjøre på jorda når det ikke er laglig i dybden er at vi får pakke/strukturskader i dette sjiktet. Pakking i dybden er vanskelig å oppheve og vil ta tid å reversere. Pakking i dypere jordsjikt vil kunne gi dårlig drening da vann ikke kommer forbi det tette sjiktet og vanntransport nedenifra og opp vil også kunne stoppe opp. Dette påvirker opptørkingen og oppvarmingen av jorda på våren, hindrer vannet i å komme opp til rotsona som sørger for at planterøttene har tilgang på vann. I tillegg gir det dårligere luftutveksling for både planterøtter og mikroorganismer.