Jord

God drenering er en av forutsetningene for god jordkultur. Om en ikke klarer å få vekk overflødig vatn, er det små muligheter for god luftveksling i jorda.

Har me råd til å grøfta? – eller har me i grunnen råd til å la vera?

Resultatet viser at det var mykje meir sopp i økologisk enn konvensjonelt dyrka jord. Det var også fleire eincella organismar (mikroskopiske) ved økologisk drift.

Mineralgjødsel er ein viktig ressurs, og nødvendig for å kunne hente store gode avlingar frå enga.

Vi ser ein tendens til fallande kalktilstand på mange bruk. Kva er årsakene til dette?

Ute i verda er det fleire og fleire menneske som opplever matmangel på grunn av klimaendringar, jordforringing, vassmangel eller konfliktar. Kornlagera er små eller ikkje tilgjengelege.

Marknadshage; det vil seia å dyrka intensivt og mangfaldig på eit mindre areal, er ikkje noko ny ide, men omfanget er nytt.

Visste du at jorda di sørger for vasskrinsløpet, klimaet, resirkulering av næringsstoff og er grunnlaget for alle artar som lever på land?

Det er aukande interesse for jord og jordhelse med omsyn til klimapåverknad og karbonlagring. Innhaldet av organisk materiale og karbon er ein viktig faktor for god jordhelse. Kompost er positivt for jordlivet. Kompostering av vrakfôr tilsett lauvtreflis, litt fast møk og gjerne litt friskt gras er både god utnytting av ressursane på garden og viktig for krinslaupet av næringsstoff.

Som en del av prosjektet «Lokal kompost som klimatiltak» ble det i høst arrangert en fagdag med tema jord og jordforbedring. Vi startet med et foredrag inne, før vi gikk ut og så på jorda i to forsøksfelt. Kari Bysveen, fra NLR Innlandet, hadde hovedansvaret for det jordfaglige, men det var også bidrag fra Nat Mead (Sogn Jord- og Hagebruksskule), Dagny Alvik (SIMAS) og rådgivere fra NLR Vest.

I februar i år kunne Geir Arne Kvam (33 år) flytte sauene til flunkande ny sauefjøs i nytt gardstun 500 m frå det gamle. Tilsynelatande enkelt bygg, men ein del byggdetaljar gjer at fleksibiliteten er stor.

I områder med stor byggeaktivitet blir lokale grunneiere ofte spurt om å ta imot store mengder overskuddsmasser av ulik kvalitet. Ofte blir massene bare "dumpa i ei hole" til ingen nytte, men det fins eksempler på at ukyndig bruk av overskuddsmasser på jordbruksareal har ført til at arealet har blitt ødelagt. Heldigvis fins det og eksempler på det motsatte; dyktige entreprenører og bønder har fått laget til gode jordbruksareal ved hjelp av jordmasser som uansett måtte fjernes i forbindelse med utbygging.