Grovfôr

Det byrjar forhåpentlegvis å grønkast rundt om på dei stadane det var mørkt og brunt tidlegare i vår. Men kva er neste steg for å få ei rein og tett eng som varer i mange år?

I slutten av mai/ byringa av juni har NLR Vest teke ut grasprøver i enga. Fôret er enno energirikt, men prøvene viser høgt innhald av fiber. Det varme veret gjorde at utviklinga gjekk raskt.

Siv i eng og beite er eit aukande problem på Vestlandet. Bruk seinsommaren og hausten til å bekjempe siv i grasmark når næringslageret i plantane er på det lågaste.

Myr- og vegtistlar er toårige plantar med pålerot. Rotsystemet er forholdsvis grunt, og vekstpunktet ligg like under jordoverflata. Formeiring og spreiing skjer berre med frø. Fyrste året dannar planten ein bladrosett som overvintrar. Andre året blomstrar planten (juli- september), set frø og døyr. Myr- og vegtistlar er sjeldan eit problem på slåttemark. Her blir dei stort sett utkonkurrert av andre plantar og slått under innhausting av fôret. På beite er tistlar eit problemugras som reduserer kvaliteten og fører til tap av konkurransesvake artar

Førebygging er det viktigaste tiltak i «kampen» mot høymola. La aldri høymola få overtak! Høymole i eng og beite er eit stort problem over heile landet. Både kvaliteten og mengda av avlinga er redusert på areal med høymole. Førebyggande tiltak som bl.a. vekstskifte, god drenering, val av tilpassa artar og sortar, gjødslings- og kalkingsplan basert på jordprøver og målretta beiting, bidreg noko til å halde bestanden i sjakk.

Hundekjeks er ein fleirårig plante som formeirar seg både ved frø og vegetativ spreiing. Hundekjeks har blitt eit problematisk engugras, og det er vanskeleg å finne enkle metodar for å bekjempe den.

Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.

Kan ein med enkle metodar auke avlingsnivået, minske innhaldet av ugras og auke levetida for enga? Tre forsøksfelt på Sunnmøre i 2013-2017 syner at dette er vanskeleg å få til.

Avlingstapet av hjortebeiting i eng er ofte størst i område med lite snø, og med ung vintergrøn eng som er i god hevd. Elles varierer avlingstapet med bestandstettleik av hjort, engalder, timotei-innhald og korleis enga ligg i høve til skog og utmark.

Fleirårig gras som dannar tette bestandar og mange lysskot. Kveke formeirar seg i hovudsak med krypande jordstenglar (vegetativ formeiring), men også med frø.

Nå har vi hatt nok en vekstsesong der vi ser at lyssiv konkurrerer ut graset mer og mer. Sivet dukker opp på stadig nye områder. Det er mulig å bekjempe lyssiv med plantevernmidler, men sprøyting alene på gamle utvokste tuer i beite, gir sjelden tilfredsstillende resultat.