Forsøket ble dessverre lagt på et felt med lite ugras og også lite svartsøtvier. Verten radrenset tidlig og i tillegg var det lite nyspiring pga tørre forhold. Dette gjorde at sprøytetid B, som skulle gjøres på ny oppspiring av svartsøtvier, ble seinere enn «normalt». Det resulterte i at behandling D ikke ble gjennomført. Det var også et «drag» gjennom feltet som ga dårlig vekst uten at det hadde med behandlingene å gjøre.

Forsøksserien er finansiert av Jordbruksavtalen ved prosjektet "NLR Småkulturer", Søtvier-forprosjektet og Utviklingsprøving (KU-midler fra LMD).

Formål

Teste strategier mot ugrasene svartsøtvier og begersøtvier basert på godkjente og ikke-godkjente ugrasmidler.

Feltvert

Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse

Feltet ble anlagt som et randomisert blokkforsøk med 4 blokker (gjentak). Anleggsruta var 1 seng bred (1,5 meter) x 5,0 meter lang.

Registreringer

Følgende registreringer ble utført av NLR-enheten:

  • Rutevis ugrastelling (telling av alle ugras i 4 tellerammer à 0.25 kvm) to ganger: 10. juni, dvs. ca. 3 uker etter A-sprøyting og 19. juli, dvs. ca. 14 dager etter B- sprøyting (kultur BBCH 16; Ugras BBCH 12-14).
  • Gradering av eventuell skade på kulturplantene to ganger: etter A- og B-sprøyting.
  • Visuell vurdering av prosent dekning av ugras, barmark og kultur to ganger: etter A- og B-sprøyting.
  • Det ble høstet og avlingskontroll av sams vare ble registrert per rute. Utført 21. sept.

Det ble tatt jordprøve.

Behandling

Resultater og diskusjon

Ugrasflora

Antall ugras-planter eller ugrasdekning i ubehandla ledd den 25. juni, dvs. 5 uker etter A-sprøyting i synkende rekkefølge var: Gjetertaske (ca. 11 planter pr kvm), jordrøyk (ca. 7 planter pr kvm), tunbalderbrå (ca. 6 planter pr kvm), hønsehirse (ca. 2 planter pr kvm), svartsøtvier (ca. 2 planter pr kvm), åkersvineblom (ca 1 %) og tunrapp

Ugrasmiddel

Skade på kulturen og dekningsgrad av kulturen etter A-spr.

Det var sikre forskjeller i skade-prosent etter A-sprøyting. Det var alvorlig skade på nesten 50 % etter referanse leddet (70 Fenix + 9 Legacy + 8 Centium), etterfulgt av behandling med samme blanding, men redusert dose av Legacy (25 %) og til slutt Goltix-blandingen med knapt 20 %.

Skadegradering 50 % står for «Veldig tydelig skade av ugrasmiddel. Vil helt sikkert påvirke avlinga».

Det var ingen forskjeller i dekningsgrad av kulturen etter

A-sprøyting. Verdiene varierte fra 0,7-1,0 % dekning.

34 22 Oversiktsbilde rotpersillefeltet
Feltet med ugrasmidler mot søtvier i rotpersille
Hilde Marie Saastad

Hilde Marie Saastad

Rådgiver grønnsaker
Østlandet
+4748163095 hilde.marie.saastad@nlr.no
Huggenes, Vestre Huggenesvei 111, 1580, Rygge
Se profil

Flere fagartikler

Svartsotvier foto hilde marie saastad
⋅ Grønnsaker

Problemugrasene svartsøtvier og begersøtvier

Svartsøtvier og begersøtvier er kraftige sommerettårige ugras som utfordrer norsk grønnsaksnæring, særlig produsenter av gulrot, selleri, rotpersille og pastinakk. Forprosjektet «Problemugrasene Svartsøtvier og Begersøtvier – økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempelsesmetoder» finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri er nylig fullført. Her oppsummerer vi forprosjektets aktiviteter og resultater.
NLR
18 Physalis sotvier
⋅ Grønnsaker

Falsk såbed med og uten fiberduk etterfulgt av ugrasmiddel mot søtvier og andre frøugras

Feltet ble laget for å se om falskt såbed med dekke kan fremme spiringen av svartsøtvier slik at vi kan bekjempe denne varmekjære ugrasarten tidlig. I Øst ble feltet anlagt såpass seint at svartsøtvieren spirte på likt både med og uten dekke. Vi så derfor ingen forskjeller. Feltet bør gjentas, men det er da viktig at det blir gjort tidlig, slik at det ikke er varmt nok uten dekke for svartsøtvieren til å spire optimalt.
Østlandet