Metoden går ut på å ta bort litt jord rundt stengelen på 10 kålplanter, og fylle på finkornet sand i stedet. Denne sanden blir byttet 1 gang pr. uke og tatt med inn for å registrere egg. Sanden fra hver enkelt plante blir rørt ut i vann. De hvite eggene flyter da opp i vannet og er lette å telle. Størrelsen på kulturplanten, nyttedyr og klima er avgjørende for hvor mange av eggene som klekker.
Liten og stor kålflue er nokså like av utseende og er blant de viktigste og årvisse skadedyrene i korsblomstrete grønnsaker. Begge artene overvintrer som puppe i jorda. Svermetiden for de voksne fluene varierer mellom artene, og det er stor forskjell på svermetiden mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Eggene legges inntil plantene i jordskorpa, og de nyklekte larvene gnager seg inn i røttene. Skaden i røttene kan bli omfattende, og i enkelte kålvekster kan larvene leve lenger opp i plantene og gjøre skade her.
Stor kålflue har en generasjon i hele landet, mens liten kålflue har 2 generasjoner i Sør-Norge og nord til Troms. Annen generasjon av liten kålflue har som regel liten betydning også lenger sør i landet.
På Sørlandet begynner klekkingen av liten kålflue tidlig i mai, i andre deler av Sør-Norge fra midten av mai og utover i juni. Annen generasjon av liten kålflue starter klekkingen i Sør-Norge fra slutten av juli. I Sør-Norge er det lokale variasjoner når det gjelder klekking av stor kålflue, men man regner at klekkingen starter i begynnelsen av juli, og klekker senest i ytre kyststrøk på Jæren.
Det ble lagt ut sandfeller 5 steder i 2022. På Jeløy ble fellene lagt ut i uke 18, første uken i mai, i Rygge II, Råde og Frogn i uke 20, mens det i Rygge I ble lagt ut i uke 21. Sandfellene blir lagt ut etter hvert som kulturene plantes eller spirer etter såing, eller etter at plasten er luftet/tatt av.
På Jeløy lå fellene i 2022 som vanlig i brokkoli. Brokkolifeltet var dekket med insektsduk, men vi tok av duken der fellene lå. Ved første avlesning var det ingen egg av kålflue i fellene, men uken etter var det 43,6 egg i snitt i fellene. Grunnen til at det var så mange er nok at åkeren rundt var dekket til. Etter at duken ble tatt av var det de neste ukene opptil 5 egg i snitt, før det roet seg og det var det lite egg i juli. I begynnelsen av august hadde vi en liten sverming av 2. generasjon med opp til 2,4 egg pr felle.
I Rygge I lå fellene i hodekål og allerede ved første avlesning var det en liten svermetopp av 1. generasjon. I slutten av juni og begynnelsen av juli var det litt egglegging før det roet seg veldig og vi kun fant enkelte egg ut august. Det var derfor ingen markant sverming av 2. generasjon i Rygge I i år.
I Rygge II lå fellene i sådd kålrot. Det var allerede noe egglegging av 1. generasjon ved de første avlesningene med topp uke 23 med 4,5 egg i snitt pr plante. Etter der minsket svermingen og enkelte uker var uten egg. En liten økning uke 30/31 med 1,6/2,2 egg av 2. generasjon før det roet seg resten av sesongen.
I Råde lå fellene i hodekål til industri som ble plantet 19. mai og fellene ble lagt ut samme dag. Svermingen av 1. generasjon var allerede i gang ved første avlesning med 4,2 egg i snitt. Antallet økte litt de to neste ukene, men sank etter det og vi fikk aldri noen markant økning av 2. generasjon. Avlesningene resten av sesongen viste fra 0-1,1 egg i snitt pr plante.
I Frogn ble fellene lagt ut i sein kålrot i uke 20. Det var lite egglegging av 1. generasjon, men det ble en liten økning fra midten av juli, og fra slutten av juli og 2 uker inn i august hadde vi en tydelig svermetopp med 23,6-36,8 egg i snitt pr plante. De to siste ukene med avlesning var det lite egg.
