Lokale

Å ta vare på jordstrukturen er eit godt klimatiltak.

God jordstruktur gjer jorda robust slik at ho kan takle aukande nedbørsmengder og ekstremver. God jordstruktur gjev også gode vilkår for næringsomsetjing, næringsopptak og plantevekst.

Les mer ›

Jordbruket sitt kulturlandskap

Korleis definerer me «Jordbruket sitt kulturlandskap»? Den beste måten å gjera det på, er at kvar og ein av oss går ut av gardshuset og ser oss omkring.

Les mer ›

Stell og vedlikehald av beite om hausten

Hausten nærmar seg, men enno er det råd å hausta mykje fôr på innmark ved beiting. Det er derfor viktig at ein no legg tilhøva til rette for å få gode haustbeite ved beitepussing og gjødsling.

Les mer ›

Nordisk Landbrukskongress i juni 2015. Aktuelle emne.

NJF – «Nordiske Jordbruksforskarars Foreining» - er opphaveleg eit forum for Landbruksforskarar i dei fem Nordiske landa.

Les mer ›

Kystblåstjerne i beite på Synnaland. Verknad av skjøtsel.

Synnaland i Haram har ein av dei få førekomstane av kystblåstjerne i Noreg. For å ta vare på førekomsten blir det drive aktiv skjøtsel, med slått og beiting

Les mer ›

Lauvtre og buskar til le, i verharde kyststrok.

Mange stader på kysten vart det planta mykje sitkagran, lerk og fure i 1960-åra. Mange meiner at det no, i nokre bygder, er nok gran, og at det i nye plantingar bør satsast meir på lauvtre.

Les mer ›

Skjøtselplanar for naturtypane slåtteeng og kystlynghei

Økonomiske verkemiddel er innført for å ta vare på artsrike gamle slåttemarker og verdfulle kystlyngheier i landet.

Les mer ›

Auka sauebeiting i viktige naturtypar på kysten

NLR Sogn og Fjordane har på oppdrag av Kystarven arbeidd med å auka sauebeitinga i viktige naturtypar på kysten -i kommunane Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler og Askvoll.

Les mer ›

Sterke insektangrep på selje

Angrep av seljebladbille på Sunnmøre

Les mer ›

Hagerømlinger

Miljøavdelinga ved Fylkesmannen i Rogaland har gitt ut ei informasjonsbrosjyre om framande artar som truar biologisk mangfald. Last ned brosjyra Hagerømlingar her .

Les mer ›

Haustalveld skuldast ikkje rome

Alveldsymptom om hausten skuldast forgifting av perikum, lupin eller overgang frå umarksbeite til næringsrikt håbeite. Sjukdommen er mindre alvorleg enn ekte alveld.

Les mer ›

Kan ei betre forvaltning minske HJORTESKADE?

Eit verktøy for å objektivt vurdere avlingstap på eng er snart klart til bruk, noko som kan brukast både for å få betre forvaltning og eventuelt som grunnlag for kompensasjon til dei med mest skade.

Les mer ›

Hefte med beitetips

Fylkesmannen i Rogaland og fagbladet Bondevennen har utarbeidd heftet ”Beite og kulturlandskap - for folk og fe”.

Les mer ›

Tid for lyngbrenning

Det har vore nokre korte periodar med gode tilhøve for lyngbrenning så langt denne vinteren. Det kan framleis komme ny opptørking og nye sjansar til brenning før ’fristen’ 15. april.

Les mer ›

Parkslirekne – ’bambus’ i hagen

Einskilde plassar veks den høge bambusliknande planten parkslirekne i små koloniar. Ein bør hindre vidare spreiing av planten. Sprøyting med Starane 180 eller Roundup er dei beste tiltaka.

Les mer ›

Verdifulle gamle slåtte- og beitemarker

Ein kan søka om SMIL-midlar til restaurering av verdifulle gamle slåtte- og beitemarker og RMP midlar til skjøtsel av slike areal.

Les mer ›

Naturmangfald

Under heimesidene til Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning finn me nyhende om lover, forskrifter og artiklar om naturmangfaldet.

Les mer ›

Skjøtselsplanar for artsrik slåttemark

I samband med satsinga på artsrike slåttemarker har ein så langt plukka ut 8 slåttemarker i Hordaland som får ekstra oppfølging og tilskot. Les skjøtselsplanar for nokre av dei.

Les mer ›

'Nye' artsrike slåttemarker

Artsrik slåttemark er registrert i naturbase, men det er behov for oppdateringar. Landbruksrådgivinga har fått opplæring i kartlegging og har besøkt til saman nær 50 lokalitetar i fylket.

Les mer ›

Handlingsplan for slåttemark

Sommaren 2010 kom miljøverndepartementet med handlingsplan for slåttemark. Interesserte grunneigarar med artsrik slåttemark kan halde fram med tradisjonell skjøtsel og få bra betalt for arbeidet.

Les mer ›
Forrige side 1 2 Neste side