Lokale

Slått i bratt terreng- utvikling og utfordringar

02.07.2020 (Oppdatert: 06.07.2020)

På Vestlandet får mange bønder tilskot for drift av jordbruksareal med hellingsgrad 1:5 eller brattare.

Les mer ›

Gamal eng – verdifull på mange måtar

13.08.2019 (Oppdatert: 06.09.2019)

Gamal og varig eng kan gi store avlingar og ha eit stort mangfald av ulike plantar. Dei gamle engene finn ein som regel der det er vanskeleg å pløya grunna steinrik jord og eller bratt terreng.

Les mer ›

Tilskot til miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel

18.03.2019

I Hordaland har det i nokre år vore gitt RMP-tilskot til spreiing av husdyrgjødsel i vekstsesongen og med nedfellar eller nedleggar.

Les mer ›

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon - Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk

16.08.2018 (Oppdatert: 11.12.2018)

Det skjer dramatiske endringer i klimaet vårt.

Les mer ›

Hakking av tistler

20.06.2018 (Oppdatert: 11.12.2018)

Det finnes flere typer tistler som opptrer som ugras i beiter. Felles for dem, er at de er toårige. Den vanligste er myrtistel.

Les mer ›

Sommarmjølk og støling

29.09.2017 (Oppdatert: 11.12.2018)

Det er ønskjeleg med større produksjon av sommarmjølk i Hordaland, men det er ikkje alle bønder som ønskjer å produsera sommarmjølk som har høvelege beite i nærleiken av fjøset.

Les mer ›

Artsrik beitemark (naturbeitemark, hagemark, strandeng)

07.08.2017 (Oppdatert: 11.12.2018)

Artsrik beitemark er areal som har vore beita kontinuerleg over lang tid, i fleire generasjonar. Området har vore lite eller ikkje gjødsla sprøyta eller jordarbeidd.

Les mer ›

Å ta vare på jordstrukturen er eit godt klimatiltak.

30.03.2017 (Oppdatert: 11.12.2018)

God jordstruktur gjer jorda robust slik at ho kan takle aukande nedbørsmengder og ekstremver. God jordstruktur gjev også gode vilkår for næringsomsetjing, næringsopptak og plantevekst.

Les mer ›

Jordbruket sitt kulturlandskap

03.11.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Korleis definerer me «Jordbruket sitt kulturlandskap»? Den beste måten å gjera det på, er at kvar og ein av oss går ut av gardshuset og ser oss omkring.

Les mer ›

Stell og vedlikehald av beite om hausten

25.08.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Hausten nærmar seg, men enno er det råd å hausta mykje fôr på innmark ved beiting. Det er derfor viktig at ein no legg tilhøva til rette for å få gode haustbeite ved beitepussing og gjødsling.

Les mer ›

Nordisk Landbrukskongress i juni 2015. Aktuelle emne.

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

NJF – «Nordiske Jordbruksforskarars Foreining» - er opphaveleg eit forum for Landbruksforskarar i dei fem Nordiske landa.

Les mer ›

Kystblåstjerne i beite på Synnaland. Verknad av skjøtsel.

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Synnaland i Haram har ein av dei få førekomstane av kystblåstjerne i Noreg. For å ta vare på førekomsten blir det drive aktiv skjøtsel, med slått og beiting

Les mer ›

Lauvtre og buskar til le, i verharde kyststrok.

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Mange stader på kysten vart det planta mykje sitkagran, lerk og fure i 1960-åra. Mange meiner at det no, i nokre bygder, er nok gran, og at det i nye plantingar bør satsast meir på lauvtre.

Les mer ›

Skjøtselplanar for naturtypane slåtteeng og kystlynghei

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Økonomiske verkemiddel er innført for å ta vare på artsrike gamle slåttemarker og verdfulle kystlyngheier i landet.

Les mer ›

Auka sauebeiting i viktige naturtypar på kysten

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

NLR Sogn og Fjordane har på oppdrag av Kystarven arbeidd med å auka sauebeitinga i viktige naturtypar på kysten -i kommunane Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler og Askvoll.

Les mer ›

Sterke insektangrep på selje

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Angrep av seljebladbille på Sunnmøre

Les mer ›

Hagerømlinger

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Miljøavdelinga ved Fylkesmannen i Rogaland har gitt ut ei informasjonsbrosjyre om framande artar som truar biologisk mangfald. Last ned brosjyra Hagerømlingar her .

Les mer ›

Haustalveld skuldast ikkje rome

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Alveldsymptom om hausten skuldast forgifting av perikum, lupin eller overgang frå umarksbeite til næringsrikt håbeite. Sjukdommen er mindre alvorleg enn ekte alveld.

Les mer ›

Kan ei betre forvaltning minske HJORTESKADE?

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Eit verktøy for å objektivt vurdere avlingstap på eng er snart klart til bruk, noko som kan brukast både for å få betre forvaltning og eventuelt som grunnlag for kompensasjon til dei med mest skade.

Les mer ›

Hefte med beitetips

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Fylkesmannen i Rogaland og fagbladet Bondevennen har utarbeidd heftet ”Beite og kulturlandskap - for folk og fe”.

Les mer ›
Forrige side 1 2 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.