Fram til 2016 hadde Pål-Lasse Torstad en strategi om å spare på maskinkostnader ved å bruke gammelt utstyr i grovfôrhøstinga. Det året ble han med på en gjennom- gang av sin produksjon med mål om å finne grovfôrkost- naden per produsert fôrenhet levert foran fjøsdøra. Dette var i regi prosjektet Grovfôr 2020.
– Når tallene ble presentert, fikk jeg en aha-opplev- else. Ved å gjøre ting til rett tid, klarer man å produsere et bedre grovfôr. Det gir igjen muligheter til å investere i utstyr som gjør jobben bedre og raskere, sier Pål-Lasse Torstad.
Kjøpte eget utstyr
– Med det gamle utstyret mitt ble det nesten mer reparasjon og skruing enn det ble grashøsting, mimrer Torstad.
Etter en gjennomgang med Grovfôrøkonomi fikk han satt tall på hvor mye grovfôret koster, og hvilke handlingsrom han hadde for forbedringer. Hvor kunne han invester for å nå målet om et bedre grovfôr til mjølkekyrne?
– Det endte med at jeg gikk bort fra å bruke entre- prenør og istedenfor kjøpte egen slåmaskin og rundballepresse, forklarer Torstad.
Med mål om en fôrenhetskonsentrasjon over 0,88 FEm per kilo tørrstoff, har eget utstyr gitt ham et langt større handlingsrom til å høste til rett tid.
– Jeg registrerer at ytelsen på kua har økt med 1000 kg per dyr bare fordi jeg klarer å produsere godt grovfôr, sier Torstad.
NLR Grovfôrøkonomi
Må kjøpe fôr
Pål-Lasse Torstad hadde på tidspunktet hvor Grovfôrøkonomi ble kjørt, to høstelinjer for grovfôret. Han la både i tårnsilo og presset i rundballer. Med lav mekaniseringsgrad i tårnsiloen, gikk det mange timer med til silolegginga.
– Jeg sluttet å bruke siloene for to sesonger siden. Jeg kan presse mange rundballer med kombipressa på den tida jeg brukte i silolegginga, sier Torstad.
Siden gjennomgangen i 2016 har også produksjonen på gården blitt utvidet. Fra å ha all jorda rundt gården, har Pål-Lasse Torstad måttet ta steget ut i jordleiemarkedet. Det har gitt større transportavstander.
Selv med økt andel leiejord, må Pål-Lasse Torstad kjøpe et sted mellom 300 og 500 rundballer hvert år. Han innrømmer at det kan være utfordrende å vite hva rundballene inneholder.
– Jeg har cirka to tredeler egetprodusert fôr. Her vet jeg hva jeg har. Derfor blander jeg ut med innkjøpt fôr, slik at variasjonen ikke skal bli for stor for kyrne, fork- larer han.
I tillegg har Torstad gjort andre grep for å i større grad sikre kvaliteten på innkjøpt fôr.
– Jeg har hos en del av de jeg kjøper fra gjort avtale om å slå og presse sjøl. Det gjør at jeg i langt større grad kan styre høstetidspunktet, sier han.
Med pågående nydyrkingsprosjekt og forbedret agronomi med blant annet hyppigere engfornyelse, satser Pål-Lasse Torstad at han skal være selvberget med grovfôr innen få år.
– Jeg gleder meg til å få nok areal, sier han.
Ønsker oppfølging
Erfaringene med en gjennomgang av egen grovfôrproduksjon med Grovfôrøkonomi er så gode at Pål-Lasse Torstad ikke er i tvil om at han vil anbefale det for andre bønder.
– Det var en aha-opplevelse for meg hvor avgjørende fôrkvalitet var for økonomien i produksjonen. Det ble godt belyst gjennom Grovfôrøkonomi, sier Torstad.
Det har gått fire år siden Pål-Lasse Torstad gjorde en gjennomgang med Grovfôrøkonomi. Nå ønsker han en oppfølging for å se om de endringene han har satt i verk har gitt positive effekter på grovfôrkostnadene.
– Det er svært nyttig å diskutere med andre grovfôr- produsenter, og sammenligne tallene for egen produksjon med andre. Det gjør at vi kan spille hverandre gode, sier Torstad.
Tilbyr NLR Grovfôrøkonomi
Ragnhild Sjurgard, grovfôr- og økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, kan fortelle at det er på trappene et opplegg for grovfôrprodusenter.
– I første rekke vil vi tilby en fullstendig gjennomgang med NLR Grovfôrøkonomi for dem som ikke tidligere har hatt det. Deretter vil vi utvide tilbudet til å gjelde en oppfølging for produsenter som tidligere har gjort en gjennomgang og som ønsker å se om tiltak har hatt ønsket effekt, forklarer hun.
Grovfôrrådgivere i NLR Innlandet skoleres nå i bruk av programmet og er klare til å komme ut til den enkelte bonde i vinter.
– Vi starter opp i perioden før jul. Men du kan allerede nå tegne deg på lista hvis du ønsker en gjennomgang, sier Sjurgard.
Ragnhild Sjurgard, økonomi- og grovfôrrådgiver i NLR Innlandet, peker på nytten av å vite hva gårdens grovfôr koster. Med NLR Grovfôrøkonomi som verktøy kan hun peke hvor du har forbedringspotensial, og hvor mye effekt man kan hente ut av planlagte investeringer.
