Dårlig jord vil svekke bondens klimaregnskap

04.11.2020 (Oppdatert: 06.11.2020)

JORDANALYSE // Melkebonde Gunnlaug Røthe på Voss har regnet på klimautslippet sitt. Dette ble svaret: Jorden bør forbedres og kyrene kan produsere mer melk.

Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende.

Artikkel av EINAR AARRE i BERGENS TIDENDE MANDAG 2. NOVEMBER 2020

– Jeg har gammel eng. Jordene må forbedres for at jeg skal kunne drive med lavere klimautslipp, sier Røthe. Snart skal driften på hvert eneste gårdsbruk analyseres av landbrukets egen klimakalkulator. Gunnlaug Røthe er prøvekanin. Hjemme på kjøkkenet har hun kjørt hele driftsregnskapet gjennom programmet på PC-en. Og svaret kom raskt: Kvaliteten på jorden og graset hun gir dyrene kan bli bedre. Det samme gjelder effektiviteten – hun kan klare å produsere mer melk enn i dag på de ressursene gården har tilgjengelig.

Gjør klimakuttene selv

Lykkes hun med det, kan melkeprodusenten etterlate seg et mindre klimaavtrykk enn i dag. – Jeg visste egentlig det meste fra før. Nå er jeg sikker på hva som må til, sier Røthe. Miljødirektoratets «Klimakur 2030» ber om at norske forbrukere endrer menyen fra rødt kjøtt til mer frukt og grønt og fisk. Bøndene mener klimakuttene kan gjøres uten at kjøttproduksjonen kuttes, men da må bøndene selv kutte i utslippene. Derfor har landbruksnæringen utviklet sin egen klimakalkulator. Alle tiltakene i bøndenes klimaplan med kutt i klimagasser og økt opptaket av karbon i landbruksjord, tilsvarer mellom fire og seks millioner CO2-ekvivalenter innen 10 år. Det er omtret det samme som «Klimakur 2030» mener er mulig. Det vesle melkebruket i Tjukkebygda, på de frodige markene ved Bømoen, har årlig et utslipp på 60 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge kalkulatoren. 50 tonn kommer fra melkeproduksjonen. 10 tonn fra gress og planteproduksjon.

Rådgiver og bonde

Antall melkekyr er beskjedne syv. I tillegg kommer kalver. Rundt tunet ligger 40 dekar med slåttemark. Røthe har kjørt alle sine tall gjennom kalkulatoren – størrelsen på bruket, antall dyr, forbruket av fôr, produksjon av melk, forbruk av diesel og strøm, og inntekter og utgifter. Beskjeden er: Klimagassutslippene kan bli lavere om ressursene utnyttes på en bedre måte. – Sammenhengen er komplisert, ikke minst fordi bøndenes drift har både positive og negative konsekvenser for klima. For en bonde driver jo primært med fotosyntese, produksjon av grønne planter som binder karbon og CO2, sier Røthe. I tillegg til å drive eget bruk, er hun rådgiver ved Norsk Landbruksrådgiving Vest som blant annet bistår bønder i klimaspørsmål.

Bedre fôr gir mindre metan

Det aller viktigste rådet klimakalkulatoren gir Røthe er å bedre kvaliteten på selve jorden. Bedre drenering, og mer meitemark og mikroliv i jorden, gir bedre vekst. Og bedre gjødsling vil både gjøre jordene bedre i stand til binde CO2, og forbedre kvaliteten på fôret. Og blir fôret til kyrne mer næringsrikt, produserer kyrne mindre metan. Alle drøvtyggere – inklusive sau, geit og hjortedyr – slipper ut metan. Det er den nest viktigste klimagassen etter CO2. – Selv med min gamle eng er avlingen bra, men den kan bli bedre på kvalitet. Og om jeg får bedre liv i jorden, klarer å utnytte nitrogen og husdyrgjødsel bedre, så kan jeg også redusere bruken av kunstgjødsel, sier Røthe. Mindre bruk av kunstgjødsel betyr også mindre utslipp av lystgasser. Også bedre grøfting og mindre vannsyk jord reduserer lystgassutslipp. Lystgass (N2O) regnes som den tredje viktigste klimagassen, etter CO2 og metan. 

Melkeproduksjonen må opp

Den tredje beskjeden Røthe har fått er at melkeproduksjonen er for lav i forhold til mengden fôr dyrene får. Produksjonen av melk pr. ku må opp for forsvare ressursbruken på gården. – Sammenhengen er at bedre jord, gir bedre grovfôr, som igjen gir større melkeproduksjon pr. ku, sier Røthe. Røthes klimakalkulator er heller ikke helt fornøyd med vekten på kalvene. Igjen er problemet ikke god nok utnyttingen av ressursene. – Det var en viktig påpekning. Jeg har nå kjøpt det beste melkepulveret som er å få, sier Røthe.

Jorden binder CO2

Godt vedlikehold av jordene i Tjukkebygda ved Voss har også en plusside – et godt kulturlandskap og dyrket jord binder mye CO2. Landbruksjord er et godt karbonlager. – Jeg starter dreneringsarbeid til våren. Kalkulatoren forteller at om jorden brukes mest mulig allsidig, og stelles godt, kan bidra til at jordene binder enda mer CO2, sier Røthe. – Kan rådene fra klimakalkulatoren gå ut over lønnsomheten i driften din? – Hvis jeg gjør noe med jorden, bedre kalking og bedre ph, vil det føre til at jeg ikke trenger like mye kunstgjødsel. Jeg tror faktisk det vil gi bedre økonomi, sier Røthe. – Bør ikke også produksjonen endres fra rødt kjøtt til mer frukt og grønt og fisk for å få ned utslipp av metan? – Nei. Tar man bort kyr og sau fra vestlandsbonden, hva er igjen da? Svært få steder her er egnet for grønnsakproduksjon og kornåkre. Resultatet ville blitt krattskog og overgrodd landskap. Og et slik landskap binder ikke like mye karbon som velstelt landbruksjord, sier Røthe.

Kan bli kvalitetsmerke

Daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, mener bøndenes klimakalkulator kan vise seg nyttig, men han tar forbehold om at han ikke har vurdert beregningsfaktorene som tas i bruk. – Det er viktig for landbrukets klimatroverdighet at alle bønder tar den i bruk. Det er også avgjørende at bruksområdet gradvis utvides til å omfatte alle utslipp som bøndene rår over, sier Paarup Michelsen. Han er også opptatt av bøndenes dobbeltrolle både som utslipper av klimagasser og forvaltere av landskap som lagrer karbon. – Om klimakalkulatoren viser seg å være et godt verktøy, kan det bli et kvalitetsmerke. Vi har sett fra andre bransjer – produkter fra gårdsbruk som kan vise til et klimaregnskap, kan bli etterspurt, sier Paarup Michelsen.

Metanutslipp fra jordbruket

  • Metanutslippene fra jordbruket kommer nesten utelukkende fra husdyrhold. Fordøyelsesgasser fra kyr og sauer er den største kilden til utslipp, mens husdyrgjødsel står for en mindre del.
  • Utslippene fra jordbruket var relativt stabile fra 1990 til 2018. Fra 2018 til 2019 gikk de ned med 2,5 prosent. 
  • Antall kyr og sauer er den viktigste driveren for utslipp av metan. Årsaken til den nedadgående trenden er økt bruk av kraftfôr, mer effektiv melkeproduksjon og færre melkekyr.

KILDE: MILJØDIREKTORATET

 

Klimakalkulatoren

  • Klimakalkulatoren er utviklet av Landbrukets klimaselskap SA, et samvirke eid av 17 organisasjoner og bedrifter i landbruket.
  • Den gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon.
  • Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har hatt viktige roller i utviklingen.

KILDE: NORGES BONDELAG



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.