Inspirasjonsliste for plantehelserutiner i tomat og agurk

Motivasjon

Den beste måten å unngå angrep av skadegjørere på, er å ha forebyggende rutiner for å hindre smitte. Det er viktig å involvere og motivere de ansatte slik at rutinene blir en del av det daglige arbeidet.

I denne artikkelen har jeg samlet rutiner som fungerer i praksis og håper de kan være til inspirasjon.

Når du skal lage plantehelserutiner, må du først kartlegge hvilke typer skadegjørere (skadedyr, sopp, virus, bakterier) som kan angripe dine planter og hvilken smitterisiko du har i dine planteproduksjoner. Hva er de viktigste smittekildene og hvilke tiltak kan du gjennomføre som gir best kost/nytte effekt?

I produksjon av tomat og agurk er spredning av virus med redskap, høstekasser og med håndtering av plantene noen av de viktigste smittekildene som kan gi store avlingsstap. Gode rutiner for å hindre/redusere smitte bidrar til økt avling og bedre økonomi i produksjonen.

Den viktigste faktoren for å lykkes med plantehelserutiner er fordeling av ansvar. Sørg også for å fordele oppgavene slik at de blir gjennomførbare og ikke tar for lang tid for den enkelte ansatte.

Forslag til plantehelserutiner

1. Rutiner for mottak og overvåking av planter

• Når du lager egne småplanter, unngår du smittepress av skadegjørere som kan komme med innkjøpte planter.
• Velg småplanteleverandører som har gode plantehelserutiner og leverer friske småplanter. Ved innkjøp av småplanter er det relativt lett å oppdage skadedyr og sopp, men det er vanskelig å se om plantene er smittet med virus eller bakterier. Virus kan gi avlingsstap selv om det ikke alltid gir symptomer. Det finnes hurtigtester som kan påvise angrep av virus for eksempel Pepino-mosaikkvirus i tomat og Agurkgrønnmosaikkvirus.
• Dersom du lager egne småplanter, må du ha rutiner som hindrer smitte fra produksjonsavdelingen og inn i småplanteavdelingen og gode vaske/ desinfeksjons-rutiner mellom holdene med småplanter. Hvis praktisk mulig, bør du ha egne folk som bare jobber i småplanteavdelingen og ikke håndterer plantene i produksjonsveksthusene.
• Planter og limfeller sjekkes regelmessig i oppal og etter utplanting. Informer de ansatte om hvordan skadegjørerne og skade ser ut slik at de vet hva de skal se etter. Heng gjerne opp plakater med bilde av skadegjører og symptom. Fordel ansvar slik at en eller flere personer har oppgaven med å sjekke noen limfeller regelmessig, f. eks hver uke eller hver 14. dag.
• I tomat er det aktuelt å bruke ferromonfelle for å overvåke om det kommer angrep av tomatminermøll Tuta absoluta. Fordel ansvar slik at en eller flere personer har i oppgave å sjekke ferromonfelle regelmessig f. eks hver uke eller hver 14. dag.

• Heng også opp limfeller og ferromonfeller i tomme veksthus for å se om det er smitte av skadedyr allerede fra starten av sesongen.

2. Rutiner for å hindre smitte med ansatte og besøkende

• Det er vanligvis liten fare for å spre skadedyr og sopp med ansatte og besøkende (salgskonsulenter, håndverkere og rådgivere), men smitte av virus og bakterier kan være mer aktuelt.
• Ha engangsdress/frakk, overtrekksko og hansker liggende ved inngangen.
• Fordel ansvar slik at en person har ansvar for at det alltid er nok dresser, sko og hansker som ligger klar til bruk.
• Hvis praktisk, kan du ha en kodelås på døren slik at ingen uvedkommende kommer inn.
• For å komme inn i gartneriet, bør alle ansatte og besøkende gå igjennom en sluse med fotbad og desinfeksjon til hender. Hvis du ikke har en desinfeksjons stasjon, så monter en dispenser med desinfeksjonsmiddel og legg en matte med desinfeksjonsmiddel ved inngangen. Sørg for at matten dekker hele inngangen slik at det er naturlig for alle å gå inn via matten. Hvis det er flere enkeltstående veksthus i bedriften, bør det være matter og dispensere ved alle innganger. Fordel ansvar slik at en person har ansvar for at alle dispensere alltid har nok desinfeksjonsmiddel og at det regelmessig fylles desinfeksjonsmiddel på mattene. På varme dager tørker mattene raskere opp og det må etterfylles oftere enn vanlig.
• For å sikre at de besøkene har tatt de rette forhåndsreglene, kan du ha et skjema der de må krysse av for at de har desinfisert hender og fottøy og tatt på overtrekksdress før de kommer inn i planteproduksjonen.

3. Rutiner for å redusere intern smitte i bedriften

Organisering av arbeid

• Hold veksthus, arbeidsrom og lager ryddig slik at det er lettere å vaske, spyle og koste vekk planterester fortløpende. Motiver de ansatte slik at ryddingen etter hver arbeids-operasjon går automatisk.

• Tenk igjennom smittepresset i de ulike veksthusavdelingene. Start bestandig arbeidet i avdelingen som ikke har angrep av skadegjørere. Hvis mulig, organiser arbeidet slik at de samme personene jobber på de samme planterekkene for å redusere smittepress av blant annet spinnmidd, virus og bakterier.

Rene hender

• Virus, bakterier og spinnmidd kan lett sprees ved håndtering av plantene, f.eks. ved avblading og oppbinding av agurk og tomat.
• Monter en dispenser med desinfeksjonsmiddel ved inngangen til hver avdeling og be de ansatte om å desinfisere hendene hver gang de går inn. Skift engangshansker og desinfisere hender (med hansker) ofte for å redusere spredning av smitte.
• La en person få ansvar for at det alltid er nok desinfeksjonsmiddel på dispenserne og nok engangshansker og at det er avfallsbøtter for hansker lett tilgjengelig i hvert veksthus.
• Heng gjerne opp informasjon med bilder om desinfisering av hender. Disse plakatene henges opp ved inngangen til hvert veksthus. Det er ofte lettere å oppfatte budskapet hvis det er bilder som viser hva som skal gjøres og spesielt i bedrifter der det er ansatte fra ulike land og ikke alle kan samme språk.

Rene klær

• Smitte av virus, bakterier og spinnmidd kan også spres med arbeidsklær. Ha en regel for at alle ansatte starter dagen med rene arbeidsklær. Hvis det er bedrifter som produserer både blomster og grønnsaker (f.eks. tomat og agurk), bør du sørge for at de som jobber med blomster ikke jobber i veksthusene med tomat eller agurk. Dersom dette ikke er mulig, bør de ansatte ha to sett med arbeidsklær.

Rene sko

• Legg en desinfeksjonsmatte ved inngangen til hvert veksthus, slik at sko og traller desinfiseres automatisk på vei inn. Husk at disse mattene må etterfylles regelmessig med desinfeksjons middel. Deleger oppgaven til en person.

Rene redskap

• Hvis mulig, ha ett sett med redskap i hvert veksthus og sørg for at de blir rengjort og desinfisert regelmessig. Et annet tiltak for å redusere smitte internt i veksthuset, er at de ansatte har egen planterekker sik at de bruker redskapene bare på dette avgrensede området. Redskap kan legges i desinfeksjonsmiddel eller varmebehandles i Desitank. Kniver og små redskaper kan også vaskes i oppvaskmaskin. Fordel ansvar og avklar hvem gjør jobben med rengjøring og desinfeksjon av redskap, hvordan det gjøres og hvor ofte.
• I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus finner du informasjon om hvilke skadegjørere de ulike desinfeksjonsmidlene virker mot, hvor de kan brukes og råd om anbefalt dose og praktisk bruk. Husk at all redskap og annet utstyr må rengjøres før det kan desinfiseres.

Rene høstekasser

• I høstekassene er det plantemateriale og da er det lett å spre smitte av f.eks. virus, bakterier, spinnmidd og tomatminermøll (Tuta absoluta). For å redusere smittepresset, bør det ikke brukes samme høstekasse i flere avdelinger. Ha for eksempel fargekoder på høstekassene; kasser med gul merkelapp skal bare bruke i veksthus nr. 2.

Rengjøring av utstyr og redskap

• Hvis mulig, kan det høstes i engangskasser av papp, slik at du slipper gjenbruk av kassene. Ved levering av småplanter er det også lurt å bruke pappkasser.
• Vask og desinfiser utstyr (høstevogner, jekketraller, paller m.m.) regelmessig. Sørg for at alle ansatte kan gjøre denne jobben og at det står beskrevet i arbeidsplanen, slik at alle kjenner rutinene og hvor ofte det skal gjøres.

Rent gjødselvann

• Hvis gjødselvannet resirkuleres, må det renes for å redusere smitte av sopp, virus og bakterier. Aktuelle metoder er med varmebehandling, klorid, UV-lys og ozon. Behandling med kobberioner (AquaHort) virker bare mot algesopp (Phytium og Phythopthora). Det kan også tilsettes svak dose med hydrogenperoksyd eller såpe (mot zoosporer av algesopp).

Luking og fjerning av ugras

• Ugras er en stor smittekilde for skadedyr. Der er derfor viktig å lage systemer for luking slik at det ikke oppformeres skadedyr på ugraset.

• Del veksthuset inn i mindre deler og la de ansatte få ansvar for et begrenset område hver som de skal luke regelmessig og helst hver uke. Ved ansvarsfordeling blir det synlig hvem som gjør jobben og hvem som ikke gjør det. Når hver ansatt har et lite område å luke, tar det ikke så lang tid og det blir gjennomførbart i en travel hverdag.
• Hvis det ikke er støpt gulv i veksthuset, så dekk bakken med plast eller annet type duk for å redusere spiring av ugras.

4. Rutiner for rengjøring av tomme veksthus

Fjern plantemateriale

• Fjern ALT plantemateriale, inkludert ugras. Start med å rive ut tomat- og agurkplantene. I store veksthus kan plantene fjernes ved bruk av transportbånd og grabb. Kost gulvet for å få med mest mulig av planterestene. Noen bruker løvblåser og noen bruker industristøvesuger. Der det er plast på gulvet følger ofte mesteparten av planterestene med når plasten tas ut. Fjern også alle planterester under fiberduk på gulvet, langs lister og andre kroker og kriker.

Vasking

• Etter endt sesong vaskes veksthuset grundig. Vask tak, vegger, gulv og dyrkings-renner m.m. Høytrykk spyl med vann og bruk helst varmt vann. Rengjør også dryppslanger, drypppinner, stamløsningskar til gjødselvann, arbeids traller, redskap, pakkerom, pakkemaskin m.m. I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus er det beskrevet hvordan dryppslanger og drypp-pinner kan rengjøres og desinfiseres.

Grønnsåpe

• Et gartneri har god erfaring med å legge et skumbelegg med grønnsåpe når veksthuset rengjøres etter endt sesong. Veksthuset høytrykks spyles først med vann og deretter legges et belegg med grønnsåpeskum. Dette bidrar blant annet til mindre grønske, hærmygg og vannfluer i veksthuset. Monter en egen dyse på høytrykkspyleren (se bilde).

Desinfisering

• Hvis grønsken sitter hardt fast, kan det hjelpe å løse opp grønsken med grønnsåpe først og deretter høytrykks vaske.
• Det viktigste tiltaket for å redusere smitte av skadegjørere er grundig vask og rengjøring. Dersom det er smittepress av f. eks. virus eller sopp, kan veksthus, dyrkingsrenner, redskap og utsyr desinfiseres etter vasking. I artikkelen Rengjøring og desinfisering i veksthus finner du mer informasjon bruk av desinfeksjonsmidler. Husk å spyle over med rent vann etterpå for å unngå skade på nye planter.

Oppvarming av tomme veksthus

• I sommerhalvåret, kan det være aktuelt å lukke lukene i tomt veksthus og la temperaturen stig opp mot 40^oC for å ta knekken på siste rest av f.eks. trips. Men pass på at temperaturen ikke blir for høy, fordi da kan det gå utover inventaret i veksthuset.

5. Andre rutiner

• Ha forbud mot "smittefarlige" grønnsaker (eventuelt frukt og bær) på matpakken til de ansatte. For eksempel: hvis du har en spansk tomat med pepinomosaikkvirus i matpakken, kan virus overføres til tomatplantene i veksthuset etter lunsj.

Lykke til med gjennomføring av plantehelserutinene.

Ta gjerne kontakt med din rådgiver i NLR Viken, så kan vi hjelpe deg med å foreslå plantehelserutiner for din bedrift.