Tørr sommer vises igjen på surfôrkvaliteten

11.12.2018 (Oppdatert: 11.12.2018) Lise Austrheim

Det har blitt tatt nesten 1000 surfôrprøver i NLR Vest sitt distrikt i høst. Resultatene varierer som vanlig fra gard til gard og fra slått til slått, men noen tendenser går igjen. Den tørre sommeren har satt sitt preg på kvaliteten på fôret fra 1. og 2. slått, mens kvaliteten på fôret fra 3. slått likner mye på det vi har sett fra tidligere år.

3. slått i slutten av august

1. slått

Rask utvikling

Det var varmt og tørt vær i ukene før 1. slått, og graset utviklet seg raskt. De første begynte å slå allerede 27. mai. På de tidligste plassene hadde graset allerede da passert begynnende skyting. Generelt kan vi si at graset som ble slått i perioden 27. mai til 5.- 6. juni har et høyt næringsinnhold. Etter den tid sank energi- og proteininnholdet, mens fiberinnholdet økte.

Høyt tørrstoffinnhold

På grunn av svært gode forhold for fortørking, har graset fra 1. slått en høyere tørrstoffprosent enn det vi har vært vant til fra tidligere år. Det har ført til en svakere gjæring av grasmassen, slik at mindre sukker har blitt omdannet til mjølkesyre og mindre protein har blitt omdannet til ammoniakk. Høy tørrstoffprosent sammen med høyt næringsinnhold gir mye næring pr kg fôr, og mange har blitt positivt overrasket over hvor mange fôrenheter det er i rundballene fra 1. og 2. slått i år.

Mye ufordøyelig fiber

Dessverre er det ikke bare positive ting som skjer i grasplantene når det er tørt og varmt, og de begynner å bli stresset. Vi har observert ganske mye høyere innhold av ufordøyelig fiber (iNDF) enn det vi forventet ut fra slåttetidspunktet i flere prøver. Årsaken til dette er sannsynligvis at graset prøver å beskytte seg mot uttørking/visning/død ved å danne en tykkere cellevegg av lignin og cellulose. Konsekvensen av høyt innhold av ufordøyelig fiber i fôret, er at dyra ikke klarer å gjøre seg så godt nytte av det, og ufordøyelig fiber kommer ut med møkka.

2. slått

Mye sol og mye varme

Gjenveksten etter 1. slått gikk mange steder ganske tregt, men i midten av juni regnet det litt noen dager, og det hjalp godt. Deretter var det en måned nesten helt uten regn igjen, og graset stoppet opp i veksten. Enkelte steder begynte det å se brunt og svidd ut på enga, særlig i beitene. 2. slått ble tatt til svært varierende tidspunkt. Dette vises tydelig igjen i surfôrprøveresultatene.  

Lite fiber totalt, men høy andel ufordøyelig fiber

De som kom tidligst i gang med 2. slått oppnådde høyt energi- og proteininnhold i dette fôret også, men det gikk ut over innholdet av fiber/struktur. Et slik strukturfattig fôr kan være krevende å få til å passe inn i fôrrasjonen. Supplering, selv med lave kraftfôrmengder, kan i kombinasjon med slikt grovfôr gi problemer med sur vom. Vi har fått tilbake mange resultater fra 2. slått som viser lavt innhold av NDF, samtidig som innholdet av ufordøyelig fiber (iNDF) har vært uvanlig høyt. Seint slått gras fra 2. slått, dvs slått i begynnelsen av august, viser høyt innhold av både NDF og iNDF.

Dårlig opptak av mineraler

Mineralanalyser fra 2. slått viser i flere tilfeller lave verdier for både fosfor og kalium, i tillegg til at proteininnholdet er overraskende lavt. Vi antar at dette også kan knyttes til mangelen på regn. Husdyrgjødsla ble liggende oppå jorda og nådde aldri ned til røttene til plantene. Det samme skjedde med mineralgjødsla.

 

3. slått

Veldig stor variasjon i høstetidspunkt

De som var tidlig ute helt fra våren av, kunne begynne å slå for 3. gang alt i slutten av august og fram til 6. september, men så fikk vi en lang periode med sammenhengende regn. Neste mulighet for å komme utpå, ble andre uka i oktober. Prøvene fra tidlig 3. slått er typiske for 3. slått, med høyt innhold av energi og svært høyt innhold av protein. Dette kan tyde på at den husdyrgjødsla som ikke nådde grasrøttene til 2. slåtten nå har blitt transportert dit sammen med mineralgjødsel til 3. slått. Det ble observert en del mørkegrønn eng, tegn som tyder på høyt protein/nitratinnhold i denne perioden, noe vi også har fått bekreftet i surfôrprøveresultatene.

Utfordrende med høyt proteininnhold

Ønska proteininnhold i surfôr er mellom 140 – 160 gram/kg tørrstoff. Blir innholdet høyere enn dette, må dyra bruke energi på å kvitte seg med overskuddet. Ved fôring med proteinrikt surfôr, bør det suppleres med et proteinfattig kraftfôr eller grovfôr. En annen utfordring med høyt proteininnhold i surfôret er at ensileringsprosessen blir mer krevende. Det høye proteininnholdet virker som en buffer på den naturlige pH-senkningen i ensileringsprosessen. Desto lenger tid det går før pH kommer ned på et stabilt nivå, desto større sjanse er det for at det blir smørsyregjæring på bekostning av den ønska mjølkesyregjæringa.

Tredje slått i oktober

Graset som ble slått andre uka i oktober, var hos de aller fleste flere uker på overtid. I Rogaland har de fått tilbake prøver av dette fôret som viser greit innhold av protein og sukker og overraskende lavt fiber/struktur/NDF-innhold til tross for at det er to til tre måneder siden forrige slått. Dette tyder på at næringsinnholdet i graset holder seg ganske stabilt, selv etter at det begynner å bli gult. NLR Rogaland tok grasprøver av gammel 3. slått blandingseng i slutten av oktober. Dette graset var både gult og brunt og var 30 cm høyt. Graset ble delt i to deler, de øverste 15 cm og de nederste 15 cm. Analysene av dette graset viste høyt næringsinnhold (0,98 FEm/kg TS) i toppen og lavt næringsinnhold (0,83 FEm/kg TS) i botn. Proteininnholdet var høyt, 22 % i toppen og 17 % i botn. Sukkerinnholdet var også høyt, rundt 15 % i både topp og botn. Dette lille "forsøket" viser at selv 3 måneder gammel 3. slått inneholder overraskende greit næringsinnhold.

Artikkelen tar utgangspunkt i artikkel fra Ingrid Møgedal, NLR Rogaland, men er med tillatelse fra henne blitt litt omskrevet og tilpasset forholda i NLR Vest

 

Har du glemt å bestille surfôrprøver?

Surfôrprøvene fra i år viser stor variasjon i næringsinnhold selv fra gras som er slått på samme dato. Derfor kan gjennomsnittsresultater være veldig lite representative for fôret ditt. Det er ennå ikke for seint å bestille prøver. Ring en av oss, så finner vi fram til nærmeste rådgiver med surfôrprøvebor.

 

En analyse av surfôret gir deg nyttig informasjon når du skal

  • Vurdere næringsinnhold og kvalitet på grovfôret
  • Velge kraftfôrsort og mengde kraftfôr pr dag
  • Vurdere hvor mye grovfôr du har til innefôringssesongen
  • Planlegge neste års gjødsling
  • Kjøpe eller selge grovfôr

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.