Slåmaskinen er nøkkelen til suksess eller fiasko i grasberginga. Tidligere forsøk og praksis viser at stubbehøgde bør være 8-10 cm. Lavere stubbehøyde gir dårligere fortørking og fare for at vendere, river og pick-uper drar inn husdyrgjødselrester og/eller jord med i fôret med dertil fare for feilgjæring, lav fôrverdi og dårlig fôropptak. Tørking i streng gir seinere og mer ujevn fortørking enn om graset ligger bredspredd. Forsøk og mange målinger viser at hver økning i fortørking med 1% enhet i området 25-35% tørrstoff i graset gir mer pakkevillig gras og ca. 5 FEm mer i hver balle. Mer i hver balle gir færre baller totalt med dertil mindre kostnader til pressing, plast, ensileringsmiddel, handterings- og hjemtransportkostnader. Bredspredd gras må sammenrakes, noe som gir ekstra kostnader og ekstra arbeid og ved lav stubbehøyde er det fare for forurensing av graset. Men sammenrakte store strenger gir mer effektiv opp-plukking og presse- og lessekapasiteten øker pr time. Totaløkonomiberegninger viser at bredspredning + etterfølgende raking er mer lønnsomt enn strengelagt gras fordi totaløkonomisk effekt av økt fortørking er større enn sammenrakingskostnadene.

Ved tørking i streng må slåmaskinen ha stengelbehandler for at graset skal ligge tilvaset nok til å få brukbar tørk. Ved bredspredd gras diskuteres det om vi bør ha maskin med stengelbehandler eller ikke. Bredsprederslåmaskin med stengelbehandler risper/knekker grasstengelen opp, graset blir mer eksponert for tørking og graset ligger ofte bra tilvaset og luftig. Slåmaskin med stengelbehandler er dyrere og krever mer drivstoff og hestekrefter. Uten stengelbehandler så kan en kjøre bredere maskin, rekke flere dekar pr time, bruke mindre diesel og selve slåinga billigere. Økonomiberegninger i Grovfôrøkonomiprogrammet viser at bredspredermaskin med stengelbehandler må tørke graset 2% enheter bedre enn slåmaskin uten stengelbehandler for å ha samme totaløkonomi når fôret er ferdig hjemtransportert. Tidligere norske og internasjonale forsøk viser at med samme «tilvasingsgrad» så tørker gras med og uten stengelbehandler ganske likt selve slåttedagen frem til graset har ca. 28% tørrstoff. Ved tørking til over det tørrstoffinnholdet og ved videre tørking dagen etter slåinga, så vil stengelbehandlet gras tørke raskere. Det er stor forskjell på slåmaskiner. Noen slåmaskiner uten stengelbehandler legger graset flatt og mindre eksponert for tørking, andre sprer det tilvaset og det er også stor forskjell på strengejevnhet og hvor mye av totalarealet som brukes til fortørking. En del bredsprederslåmaskiner med stengelbehandler sprer graset dårlig og legger graset nærmest som en litt utvidet streng som er tykkest på midten.

I 2019 utførte vi to og i 2020 ett forsøk på Agder der to ulike slåmaskiner med stengelbehandler ble prøvd både ved strenglagt og bredspredd gras. Disse har blitt sammenlignet med Kverneland bredspredermaskin uten stengelbehandler. Denne regnes som en av de beste slåmaskiner uten stengelbehandler og legger graset brukbart tilvaset og med ganske god bredspredning. I alle forsøk ble det for alle maskiner tatt ut representative prøver flere ganger undervegs i tørkeprosessen for å undersøke tørkefart. Det ble også målt slåttebredde, beregnet % tørkebredde av totalarealet, veid baller og tatt ut fôrprøver etter konserveringa. Resultatene fra forsøkene i 2019 er skrevet om i Forsøksmeldinga for 2019. Resultatene fra 2020 og råd og konklusjoner står nedenfor.

Slamaskiner

2020

I forsøket var det jevn jord og tett jevn 1.års eng sådd 2019 med timotei, engsvingel, litt raigras og rødkløver. Enga ble slått med 5 ulike slåmaskinledd rett etter begynnende skyting av timoteien.

  • Kverneland 4132 uten crimper (uten stengelbehandler) med bredspredning.
  • Kverneland 4232 CT med crimper. Ble prøvd ved både strengelagt og bredspredd.
  • Kuhn FC 3160 med crimper. Ble prøvd ved både strengelagt og bredspredd gras.

Merk at det i 2020 er brukt nyere Kuhn-maskin som er bedre til å bredspre.

Stubbehøyde for alle maskiner var 8-9 cm. Avlinga i forsøks slåtten var hele 660 Fem/daa. Ved slåinga var tørrstoffinnholdet 18%. Det ble tatt ut representative tørkeprøver av alle ledd undervegs i tørkinga med 2,5 time mellomrom unntatt på natta mellom kl. 21-9. Temperaturen i tørkeperioden var 19-22 grader på dagen og ca. 14 grader på natta. Grunnet svært høy avling med tjukke graslag/strenger lå graset og fortørket fra 8/6 kl 10.30 til 9/6 kl 16.30. 9/6 klokka 16.30-17 ble alle ledd med bredspredd gras rakt sammen med torotors samlerive. Fra hver slåmaskin/innstilling ble det så presset 3 baller med John Deere fastkammer komb rundballepresse. Alle baller var uten ensileringsmiddel, ble pakket med 8 lag plast og så lagret på jordekant. 22/9 ble alle baller veid og det ble tatt ut leddvise fôrprøver som ble analysert for tørrstoffinnhold, fôrkvalitet og gjæringskvalitet.

Slamaskinforsok torkefart

Resultat fra forsøk med ulike slåmaskiner hos Tellef Hodnebrog i Grimstad 2020

Slåmaskin

% tørkebredde *

% Tørrstoff

Kg/Balle

Fem / balle

Sukker

Optimalt

> 25

60 - 120

Kvern.U.crimp bred

Kvern.M.crimp streng

90

54

28,9

30,6

773

771

190

201

48

39

Kvern. M crimp bred

Kuhn M.crimp streng

97

48

34,2

31,8

764

770

222

208

59

47

Kuhn M. crimp bred

92

34,5

733

215

56

* % tørkebredde som graset ligger og tørker av total slåttebredde.

Andre parametere var likt for alle ledd: 0,85 Fem/kg tørrstoff, 129 g protein/kg ts., 68 g AAT/ kg ts, 11 g PBV/kg ts, 599 g NDF/kg ts, 119 g INDF/ kg ts, 70,8 % OMD: Gjæringsprodukter oppgitt i g/kg tørrtoff, 31 g melkesyre, 12 g eddiksyre, 3 g smørsyre 166 g NH4-N og 67 g Aske.

Tørkeresultatene i dette forsøket samsvarer godt med det vi har funnet i andre tidligere forsøk. Best fortørking ble oppnådd med bredspredermaskiner med crimper som begge la graset jevnt i 92-97% av totalslåttebredden. Både Kverneland og Kuhn bredspredermaskiner med crimper fortørket graset til 34-35% tørrstoff. Første dagen hadde bredsprederslåmaskin uten crimper raskere tørkefart enn strengeleggingsmaskiner med crimper, men tørket dårligere enn strengelagt gras neste dag. Bredspredermaskin uten crimper gav ca. 5% enheter lavere tørrstoffinnhold i ballene enn bredspredermaskiner med crimper. Utenom at bredspredermaskiner med crimper hadde mest sukker, var det lite og ingen forskjeller gjæringsmessig og fôrkvalitetsmessig mellom leddene.

Det er gjort sammenlignende totaløkonomiberegninger for å finne hva som er lønnsomme totaltilpasninger. Forventet gjennomsnittlig fortørkingsgrad ut fra mange utførte forsøk er 30% tørrstoff for bredspredermaskin uten crimper, 29% tørrstoff for strengeleggingsmaskin med crimper og 35% tørrstoff for bredspredermaskin med crimper. Økonomiberegninger er gjort for en eksempelgård med 300 daa med to slåtter/år, avlingsnivå 180 000 Fem totalt og 3 km kjøreavstand. I kalkylene koster 3,2 m slåmaskin uten crimper 190 000 kr og 3,2 m slåmaskin med crimper koster 297 000 kr. Raking er tatt med for de ledd som var bredspredd. All balling med egeneid presse, uten ensileringsmiddel, 8 lag plast og med identisk hjemtransport av ballene. Bredspredermaskin uten crimper gir 12 000 kr billigere slåing sammenlignet med slåmaskin med crimper. Grunnet mye bedre fortørking kommer likevel bredspredermaskin med crimper 10 – 15 000 billigere ut totaltøkonomisk når en beregner med totale høst- og hjemtransportkostnader. Strengeleggerslåmaskin med crimper var dyrest, de hadde 5 000 kr høyere totalkostnad enn bredspredermaskin uten crimper.

Totalvurderinger

  • Ved slåing i streng – slåmaskinen må ha stengelbehandler.
  • Ved fortørking til over 30% tørrstoff – slåmaskinen må ha stengelbehandler.
  • Forsøkene viser at det er veldig avgjørende for fortørkingsfart og økonomi at slåmaskinen kan bredspre godt – best fortørking og økonomi med maskin som legger graset slik at det ligger å tørke jevnest mulig på minst 85% av totalarealet.
  • Bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler gir 3-5% enheter lavere tørrstoffprosent i graset sammenlignet med bredsprederslåmaskin med stengelbehandler. Selve slåinga blir billigere, men siden tørkeforskjellen er over 2% tørrstoff, blir det flere baller med bredspredermaskin uten stengelbehandler og fôret blir totalt sett dyrere når det er presset, pakket og fraktet hjem.
  • Råd for slåmaskinprioritering – totaløkonomisk billigst øverst og dyrest nederst:
  • Bredspredermaskin med stengelbehandler som sprer bra + jevnt og tilvaset
  • Bredspredermaskin uten stengelbehandler som sprer bra + jevnt og tilvaset
  • Bredspredermaskin med stengelbehandler som bredsprer «dårlig»
  • Strengeleggingsmaskin med stengelbehandler
  • Bredspredermaskin uten stengelbehandler som sprer dårlig/lite tilvaset


Forsøksdata:

Tellef Hodnebrog, Grimstad.1 års eng slått 8/6 kl. 09.45-10.30.Presset 9/6 kl. 16.30-17.30.