Skurvbekjempelse i økologisk epledyrking

16.12.2020 (Oppdatert: 16.12.2020) Jens Hansen

Epleskurv er en sykdom forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis. Den er et av hovedproblemene i all epledyrking, og det krever innsats for å holde den i sjakk. Denne artikkelen forklarer biologien til soppsykdommen, og beskriver hvilke tiltak man kan gjøre for å beskytte eplene mot den.

Skurvflekker på epler og infeksjoner på bladet - fra økofeltet i Vinjane i Aurland på Sogn Jord- og Hagbruksskole høsten 2020. (Foto: Marianne Bøthun)

Som mange andre soppsykdommer trenger skurv fuktighet og riktige temperaturforhold for å utvikle seg og infisere epler og blader. Infiserte epler har karakteristiske runde, brune flekker som kan gjøre eplene usalgbare på grunn av dårlig utseende.

Ved kraftige angrep kan epler av bestemte sorter, slik som Rød Ingrid Marie, også ha en større risiko for å sprekke mens de henger på treet. Slike epler har naturligvis veldig dårlig holdbarhet. Skurvinfeksjoner sent på sommeren kan gi epler som ved høsting er tilsynelatende skurvfri, men som utvikler skurvflekker under lagring.

Skurv gir ikke vesentlig endring i smak, og det er uproblematisk å spise skurvepler. Soppen har erfaringsmessig ingen vesentlig effekt på gjæringsprosesser, så skurvepler er egnet til produksjon av både eplesaft og sider.

Tre livsfaser

Skurvsoppen har en livssyklus som kan deles opp i tre faser. Første fase er om våren og tidlig på sommeren, når soppen gir primærinfeksjon. Her kastes det ut sporer fra overvintrende sopp i gamle blader, særlig på den tiden hvor trærne skyter og setter kart. Sporene fraktes ved hjelp av vinden opp på nye skudd, blader og frukt i trærne, hvor de spirer under fuktige forhold og infiserer blader og fruktkart. Her starter andre fase.

Soppen trekker næring ut fra infiserte blader og frukt, og når den er klar til det, produserer den nye sporer som kan kastes ut og smitte andre steder i trærne, såkalt sekundærinfeksjon. I begynnelsen av juli er sporene fra bakken stort sett brukt opp, og det skjer ikke mer primærinfeksjon.

I resten av sesongen er soppen avhengig av sekundærinfeksjon, dvs. smitte fra infeksjoner i trærne. På høsten faller skurvinfiserte blader og frukt av trærne. Nå starter tredje fase, hvor soppen overvintrer i gamle blad til det igjen blir vår.

Forhold for smitte

Primærinfeksjonen på våren krever ganske spesifikke forhold. Sporene kastes ut når det regner. De har best sjanse for å infisere om de lander på unge blader og frukter, for de er mest mottakelige. Sporene må ha fukt for å spire, så den må lande på våte blader eller frukt. Det trenger ikke nødvendigvis regne, for relativ luftfuktighet over 85 prosent kan også utløse infeksjon. Dessuten krever soppen litt varme for å infisere, så varmt vær øker risikoen for at infeksjonen lykkes. Størst sannsynlighet for infeksjon er mellom 16 og 24 grader.

Smittetrykket i frukthagen øker hvis det ligger gamle, skurvinfiserte blader fra i fjor igjen på bakken om våren. Andre eplehager i nærheten med mye skurvangrep kan også være smittekilde. Skurvens vilkår i en eplehage bestemmes av de fire faktorene smittetrykk, fuktighet- og temperaturforhold, samt eplesort.

NLR og NIBIO har utarbeidet faktaarket Epleskurv i økologisk dyrking, hvor tiltak mot epleskurv forklares mer utførlig. I det følgende beskrives fem kategorier av tiltak som kan utføres for å beskytte avlingen mot skurv.

Hold smittetrykket lavt

Sørg for at infiserte blad fra høsten ikke ligger igjen i hagen til våren. Dette kan gjøres ved å molde ned bladene som har falt i trerekkene om høsten. Alternativt kan man finkutte bladene ved å rake dem inn i kjøregangen og kjøre over dem med gressklipper. Det akselerer omsettingen.

Blader som disse skal fjernes innen neste sesong for å nedsette smittetrykket fra epleskurv. (Foto: Jens Hansen)

 

Griser og høner kan også hjelpe til; dels ved at de spiser noen blader, og dels ved å rote jord og blader sammen, så omsettingen av bladene går fortere. I de fleste moderne plantasjer med trær på dvergstamme går det nok ikke an å ha gris, da de lett vil kunne velte eller gjøre skade på trær og påler når de gnir seg på dem. Har man større trær kan det imidlertid la seg gjøre når trærne har vokst til.

Velg resistente sorter

Noen sorter er mer resistente mot skurvangrep enn andre. Blant sorter som er i bruk i kommersielle hager i Norge har særlig Discovery, men også Rød Aroma og Rubinstep en viss resistens. Det finnes en rekke andre, mindre vanlige sorter, som også er motstandsdyktige mot skurv. Mer informasjon om disse finnes i rapporten Eplesortar for økologisk dyrking av Dag Røen

 

Tabellen viser viktige egenskaper for en rekke eplesorter som ble anbefalt for økologisk produksjon i 2007. Sortenes mottakelighet for skurv er fremhevet med rød ramme. Gjengitt med tillatelse fra Gartnerhallen SA og Dag Røen.

Plasser frukthagen riktig

Det anbefales å anlegge en økologisk frukthage på steder med et relativt tørt sommerklima, for å unngå for mange perioder med fuktige trær. Skygge har mye å si for hvor fort regn og dugg fordamper fra blad og frukt, derfor bør frukthager plasseres uten skygge fra store trær, bygninger eller fjell.

Det er viktig å holde frukttrærne åpne med beskjæring, for å unngå skygge i treet, og slik at vind bidrar til rask opptørking. I Danmark har de gjort forsøk med plastdekke over eplerekkene, noe som ga lite skurv og bedre holdbarhet under lagring. Dette er et kostbart tiltak som krever høy konsumavling for å kunne lønne seg, og det er ikke prøvd ut i Norge ennå.

Utfør direkte planteverntiltak

Det er flere midler som kan brukes, men alle må brukes på rett tidspunkt, for at de skal ha effekt. Modellen RIMpro kan ved hjelp av værdata fortelle hvor skurvsoppen er i sin utvikling, og den bruker værmeldinger til å forutsi sporespredning og -spiring. På www.vips-landbruk.no kan du få veiledning fra RIMpro som gjelder for ditt område. VIPS er nøkkelen til å følge med på skurvens utvikling.

Sprøyting med svovel (Thiovit Jet) forebygger skurvinfeksjon ved sprøyting akkurat før og/eller etter hver sporespreding. Sporespredningen kan man følge med på i RIMpro. Bakepulver (natriumbikarbonat) har en kurativ effekt på angrep av skurv etter infeksjon, men bare hvis det sprøytes senest et døgn etter sporene har infisert bladene. Kobber (Nordox 75 WG) kan benyttes før blomstring for å redusere smittetrykket i hager med mye gamle blader på bakken.

For en mer utførlig veiledning i bruk av disse tiltakene henvises til tidligere nevnte faktaark.

Lure skurven?

I Danmark har det blitt gjennomført forsøk med å «lure skurven». Målet var å tømme lageret av sporer på nedfallsløv på bakken ved å stimulere sporene til å spire på et ugunstig tidspunkt. I praksis ble dette gjort ved å vanne på slutten av en lang, tørr periode, med store dråper som etterlignet regn. Tiltaket reduserte mengden av skurvinfeksjon i primærsmitteperioden ganske effektivt i en usprøytet hage. Andelen av skurvfrie epler ved høst var dog under en prosent høyere hvor tiltaket ble utført. Dette skyldtes at det ble litt primærinfeksjon likevel, og denne smitten skapte sekundære infeksjoner senere på sommeren.

Tiltaket kan derfor ikke erstatte sprøyting mot skurv, men kan kanskje komplementere andre tiltak på våren. Plastdekke over trerekkene er dyrt i etablering, og andre kreative tiltak for lure skurven er ikke nok til å kontrollere skurven alene. Så for de fleste blir skurv også i årene framover en grunn til å komme seg noen turer gjennom frukthagen – og det er jo ikke så dumt å ha grunn til å nyte verden utenfor.

Les mer

Dag Røen (2007): Eplesortar for økologisk dyrking, gartnerhallen.no

NLR/NIBIO (2020): Faktaark: Epleskurv i økologisk dyrking, vest.nlr.no

Marianne G. Bertelsen (2017): Højværdiafgrøder rykker under tag

Maren Korsgaard (2015): Vand kan forebygge æbleskurv

Maren Korsgaard (2018): Det er svært at snyde æbleskurven

Disse tre artikelene er tilgjengelige på orgprints.org/view/projects/protecfruit.html

 

Denne artikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk landbruk nr. 4-2020 som kommer ut før jul.

Les også

Mange gode grunnar for å drive med økologisk frukt



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.