Vurder både kjemiske og mekaniske tiltak. Når våren kommer og potetene er i jorda starter kappløpet mellom frøugras og potetplantene. At det spirer frøugras i en åker, er nærmest garantert. Uten tiltak blir åkeren som regel overgrodd av ugras.
Mekanisk bekjemping
Potet er en vekst der det ligger godt til rette for mekanisk bekjemping. Vanligvis spirer frøugraset før potetene, og ugrasharving gir ofte et godt resultat. Det er viktig å kjøre mens ugraset er smått. En bør harve grunt, men det er viktig at ugraset blir revet opp og dekket med jord. Nytt frøugras vil spire, men etter hvert blir potetene stadig mer konkurransedyktige. Etter at potetene har spirt må man være mer forsiktig med harving i selve rada, men mellom radene er det gode muligheter for å holde ugraset i sjakk med radrensing. Når potetplantene har fått en viss størrelse er det tid for hypping, noe som gir effekt både mot frøugras og rotugras. Pass på at radrensing og hypping ikke blir så tøff at potetrøtter og stengelutløpere skades. Husk at rotsystemet til potetplanten møtes i fåra før bladverket lukker radene. På denne tida vokser potetplantene så fort at nyspirt ugras vil møte sterk konkurranse og forhåpentligvis ikke redusere avlinga.
Kjemisk bekjemping
Vi har fortsatt et bra utvalg av ugrasmidler mot de fleste ugrasarter i potet, og ved å velge riktige midler til riktig tid kan man bekjempe de fleste frøugras og rotugras. Hovedregelen er at smått ugras er lettere å bekjempe enn stort ugras. Man må heller ikke glemme at de fleste ugrasmidlene kan virke negativt på selve potetplanten. Det er ofte en balansegang mellom å bekjempe ugraset og samtidig påføre potetplanten minst mulig skade. Derfor er det viktig å vite hvilke ugrasmidler som virker på de ulike ugrasartene og velge riktig sprøytetidspunkt og korrekt dosering for ulike situasjoner. Det som først og fremst styrer hvilke middel man kan bruke, er om potetene har spirt eller ikke.
Før potetene har spirt
Før potetene spirer kan man bruke både rene svimiddel og kombinerte blad- og jordvirkende middel. Svimiddel, som Spotlight Plus, vil kun virke mot det ugraset som har spirt på sprøytetidspunktet. Det er et kontaktmiddel og har ingen systemisk effekt i plantene. Ugras med kraftig rotsystem vil derfor kunne overleve. Glyfosatholdige middel kan også brukes på spirt ugras før potetene har spirt. Siden effekten er systemisk vil det ofte være bedre ugrasvirkning enn med et svimiddel, også mot rotugras hvis plantene har blitt store nok. Man må være veldig forsiktig ved bruk av glyfosat i potetåkeren. Hvis potetgroene er i nærheten av jordoverflata er det stor fare for å skade plantene. I tillegg kan glyfosat skade spireevnen til datterknollene. Vi fraråder derfor å bruke glyfosat i settepotetåkre, og anbefaler som regel andre preparater også i vanlig produksjon av mat – og industripotet.
De mest vanlige ugrasmidlene i potet er kombinerte blad- og jordvirkende middel som Fenix, Sencor, Centium og Boxer. Disse har systemisk virkning og vil ha effekt både mot ugras som har spirt og samtidig hemme ny spiring av frøugras (spiregift). Midlene har sine sterke og svake sider mot de enkelte ugrasartene, men felles for alle er at ugraset ikke må ha blitt for stort før sprøyting. Ugras som er på frøbladstadiet og frem til to varige blad er lettere å bekjempe enn stort ugras.
Jordfuktighet og moldinnhold har stor betydning for hvor god den jordvirkende effekten etter sprøyting blir. Tørr jord ved sprøyting og i dagene etter fører til dårlig virkning, særlig på moldrik jord. Grunnen til at man får god virkning av jordvirkende middel i tidligpotet som sprøytes og dekkes med plast rett etter setting, er at fuktigheten i jordoverflata er så høy. Doseringa kan da reduseres, særlig på lett sandjord med lavt moldinnhold, og effekten vil likevel bli god. På friland tørker som regel jordoverflata fort opp, og virkningen blir dårligere.
Bladvirkningen av de samme midlene er ikke like mye påvirket av jordfuktigheten, og det beste resultatet på friland får vi derfor ved å vente med sprøytinga til mye av frøugraset har spirt. Da kan man også bruke lavere doser enn hvis man sprøytet tidligere og kun satset på jordvirkningen. Samtidig er det veldig viktig å ha full kontroll på hvor langt potetgroene har kommet, siden Fenix, Centium og Boxer kan gjøre skade på plantene hvis de har spirt. Når jordvarmen stiger og groene begynner å strekke seg mot jordoverflata går det fort frem mot spiring. Man må sjekke åkeren nøye og legge inn en sikkerhetsmargin på 3- 5 cm avstand fra groene til overflata ved bruk av Fenix, Centium og Boxer. Dersom det varsles mye nedbør rett etter sprøyting bør man heller ikke sprøyte med full dose av disse midlene på lett jord. Det kan gi nedvasking av ugrasmidlene til potetens groer, røtter og stoloner slik at avlingen reduseres.
Virkningen mot ny spiring av frøugras etter sprøyting forutsetter at man ikke radrenser eller hypper for tidlig. Uroer man overflata vil jordmidlene miste sin effekt. En slett og jevn overflate etter setting gir også bedre virkning av jordmidlene enn om overflata er ujevn og klumpete.
Lenker til plantevern i potet
Etter potetene har spirt
Etter at potetene har spirt er det mer begrenset hvilke midler man kan bruke. Inntil plantene er ca. 5 cm kan man bruke moderate doser av Sencor, mens Titus kan brukes enda senere. Titus er et rent bladmiddel som har god effekt mot mange frøugras og noen rotugras. Forutsetningen er at ugraset ikke har blitt for stort. Todelt behandling med et par ukers mellomrom vil som regel gi bedre resultat enn en gangs sprøyting.
Selv om jordfuktigheten ikke spiller så stor rolle for virkningen av bladmidlene vil det være best virkning når man sprøyter på ugras som er i god vekst. Dersom det er tørt eller kaldt kan man ikke forvente fullgod virkning. Den beste virkningen får man gjerne ved sprøyting i moderate temperaturer etter lett regn eller vanning. Da er vokslaget på ugraset tynt slik at ugrasmidlene tas raskt opp og preparatet fordeles raskt rundt i plantene. Dette gir mulighet for lavere dose enn ved mer ugunstige forhold. Lav dose gjør også at det er mindre risiko for å hemme potetplantene.
Agil/Zetrola, Focus Ultra og Select er spesialmidler mot ugras i grasfamilien, som kveke, floghavre og hønsehirse m.fl. Den kjemiske selektiviteten gjør at potetplantene er lite påvirket av disse midlene, og det som bestemmer sprøytetidspunktet er utviklingsstadiet på ugraset. Kveka må ha 3-5 blad for at opptak og virkning skal bli god.
Svartsøtvier
Svartsøtvier har blitt et økende problem for mange potetdyrkere. Svartsøtvier er et frøugras i samme botaniske familie som potet, og tåler derfor ugrasmidlene vi bruker i potet bedre enn andre ugrasarter. Planten har et veldig kraftig rotsystem og kan i løpet av få år bli helt dominerende i en åker. Når potetene har spirt er det veldig vanskelig å bekjempe svartsøtvier. Radrensing og hypping hjelper noe, men sjelden godt nok. Sencor og Titus har svak virkning mot svartsøtvier, og det samme gjelder Fenix. Det beste alternativet er å bruke Centium og/eller Boxer før potetene spirer. Under plastdekke får man brukbar virkning av Boxer som jordherbicid. Ved vanlig frilandsdyrking er det bedre å vente til svartsøtvieren spirer, og bruke Boxer og/eller Centium. Det er veldig viktig at man sjekker at potetgroene ikke er i nærheten av å spire når man skal bruke disse midlene. Siden svartsøtvier spirer ganske seint kan det ofte være en nervepirrende balansegang, og da er det bedre å sprøyte litt for tidlig enn litt for seint.
Når det gjelder konkrete anbefalinger om valg av ugrasmidler mot ulike ugrasarter, dosering alene eller i tankblandinger, priser og andre opplysninger om sperrefrist, avstandskrav til vann og begrensinger for etterkultur, etc., viser vi til NLR sin Plantevernplan for potet. Ta kontakt med lokal potetrådgiver dersom du ønsker å diskutere årets strategi mot ugras i potet.
