Tørråte i potet

I fjor fikk vi urovekkende meldinger fra Danmark. Revus virket ikke like godt som før. Tørråten hadde blitt resistent mot det mest brukte middelet i tørråtekampen. Resistensen skyldes en ny genotype av tørråtesoppen, kalt EU43_A1. Av de resistente isolatene tilhørte alle den nye genotypen, men ikke alle isolatene av denne genotypen var resistente.

I Norge ble den nye genotypen påvist i en tørråteprøve fra Innlandet sommeren 2022. Utover høsten sendte NLR inn ca 30 tørråteisolater fra angrep rundt om i landet til gentesting. Ingen av disse var av den nye varianten. Derfor er det ingen grunn til panikk, men vi må ta situasjonen på alvor.

Enda klarere enn før ser vi at en effektiv bekjempelse av tørråte krever en integrert strategi der man kombinerer ulike tiltak. Friske settepoteter, vekstskifte, resistente sorter og kjemisk bekjempelse må virke sammen. Den viktigste kilden til overføring av smitte fra år til år er med settepotetene. Hadde du tørråte på ris og knoller i settepotetåkeren i fjor, er det stor risiko for at smitten dukker opp igjen i år. Sertifiserte settepoteter er ikke garantert fri for tørråte, men smittenivået er i alle fall lavt.

Vekstskifte er også et ledd i tørråtekampen. På samme måte som soppen overlever i knoller inne på lager kan den også overlever på smitta knoller som ligger igjen i åkeren. Problemet blir naturligvis større i vintre uten nevneverdig frost og tele. I tillegg kan tørråte overleve i jord som hvilesporer. Har man hatt tørråteangrep i en åker er det derfor best å unngå potet på dette stedet noen år fremover.

Det er velkjent at potetsortene har ulik resistens mot tørråtesoppen. Gamle sorter som Kerrs Pink og Mandel er beryktet for svak resistens. Pimpernell og Troll var kjent for å være sterkere mot tørråte. De nye tørråterasene vi har fått til landet gjør dessverre at kunnskap om tørråteresistens i potetsortene kan være utdatert, og må revideres.

Vi skulle gjerne hatt nye sorter med ny tørråteresistens. Problemet er at utvikling av nye resistente potetsorter tar lang tid, og tørråtesoppen ligger gjerne et hestehode foran sortsutviklinga. Ny teknologi (CRISPR) kan være et hjelpemiddel som gir oss nye resistente potetsorter raskere, men det er et stykke fram i tid.

Når det gjelder kjemisk bekjempelse er det aller viktigste å bruke midlene forebyggende. Bruk varslingsmodeller, værmelding og lokal rådgiving for å treffe riktig tidspunkt med behandlingene. Dersom tørråten først har etablert seg i åkeren er det veldig vanskelig å stoppe. Dessuten er veksling mellom midler med ulike virkestoffer og virkningsmekanismer viktig. Hvis tørråten først har utviklet resistens mot et kjemisk preparat, vil ikke det aktuelle preparatet lenger beskytte potetplantene. Det hjelper ikke å sprøyte oftere eller kjøre med høyere dose. Det eneste som hjelper er å veksle mellom midler med ulik virkningsmekanisme. Vær oppmerksom på at midler med ulike navn kan ha samme eller delvis samme virkningsmekanisme.

Revus (mandipropamid) har lenge vært et godt forebyggende middel. Det er translaminært, noe som betyr at preparatet beveger seg gjennom bladet og gir beskyttelse selv om ikke hele bladverket dekkes av preparatet hver gang. Revus Top har tilleggseffekt mot tørrflekksyke og storknolla råtesopp, men mot tørråte er det samme virkning som vanlig Revus. På etiketten til Revus står det at preparatet maksimalt skal brukes 4 ganger i strekk, men på grunn av det som har skjedd i Danmark anbefales nå at man veksler mellom midler hele tiden, eller bruker en blanding av midler med ulik virkningsmekanisme. Revus kan brukes maksimalt 6 ganger pr. sesong, og behandlingsfristen er 3 dager.

Ranman Top (cyazofamid) er også et godt forebyggende middel. Det er et kontaktmiddel, men har likevel vist seg å beskytte ny tilvekst til en viss grad. Det anbefales spesielt å bruke Ranman Top i siste sprøyting, fordi middelet reduserer smitten som overføres til knollene. På etiketten står det at Ranman Top kan brukes maksimalt 3 ganger i trekk. Siden Ranman Top tilhører en kjemisk gruppe som har middels til høy risiko for utvikling av resistens anbefaler vi å veksle kontinuerlig med andre middel. Ranman Top kan brukes maksimalt 6 ganger pr. sesong og behandlingsfristen er 7 dager.

Cymbal (cymoxanil) er kontaktvirkende / lokalsystemisk, men har ikke tilstrekkelig langtidsvirkning i seg selv. Cymbal skal derfor blandes med f.eks Ranman Top eller Revus. I de første 24 timene etter smittespredning drepes soppsporene umiddelbart etter at de har spirt (kurativ virkning). Maksimalt 6 behandlinger pr. sesong. Minimum intervall 7 dager, og behandlingsfristen er 7 dager.

Proxanil (cymoxanil + propamokarb). Kombinasjonspreparat der det systemiske virkestoffet propamokarb er satt sammen med cymoxanil. Ny tilvekst av potetriset blir beskyttet, og spirende soppsporer blir drept (kurativt) inntil 48 timer etter soppsporene har spirt. For å sikre en enda bedre forebyggende virkning kan Proxanil blandes med Revus eller Ranman Top. Proxanil anbefales ikke til de siste behandlingene mot tørråte. Maksimalt 6 behandlinger pr. sesong med minimum 7 dagers mellomrom. Behandlingsfristen er 14 dager.

Zorvec Endavia (oksatiapiprolin + bentiavalikarb). Virkestoffene er henholdvis systemisk og translaminært. God forebyggende virkning, også av nytilvekst etter sprøyting. Begge virkestoffene har kurativ effekt. Bentiovalikarb har samme virkningsmekanisme som mandipropamid i Revus. Derfor hjelper det ikke å veksle mellom Revus og Zorvec som en strategi for å forhindre utvikling av resistens. Antall ganger sprøyting med Zorvec Endavia må maks være 1/3-del av det totale antall tørråtesprøytinger i løpet av sesongen.

På etiketten står det at Zorvec Endavia ikke skal brukes mer enn 3 ganger på rad. Vi anbefaler at man veksler mellom middel med ulik virkningsmekanisme kontinuerlig. Zorvec Endavia hevdes å ha litt lenger forebyggende virkning, slik at man kan vente 10 dager til neste sprøyting. I situasjoner med høyt sykdomstrykk anbefales 7 dager. Behandlingsfristen er 7 dager.

Oppsummering

Revus må fortsatt være en del av sprøyteprogrammet i år. Uten Revus vil det bli for stort press på de resterende midlene og fare for utvikling av resistens. Det viktigste er å følge nøye med på tørråtevarslinga og utføre forebyggende sprøyting i forkant av tørråtevær. Dersom settepotetene er garantert smittefrie, er det tilstrekkelig å bruke Ranman Top eller Revus fra starten. Zorvec Endavia eller Proxanil er bedre valg dersom man mistenker tørråtesmitte fra settepoteter, spillpoteter eller jordsmitte. Videre utover sesongen anbefaler vi å veksle mellom Ranman Top og Revus, men i perioder med høyt smittepress og stor tilvekst bør man blande med Cymbal eller Proxanil, evt. ta en ny behandling med Zorvec Endavia. Det samme gjelder dersom man av ulike årsaker kommer på etterskudd med sprøytinga, slik at det er risiko for at tørråtesmitte kan ha etablert seg i åkeren.

Ta kontakt med lokal potetrådgiver for å diskutere mer detaljer om tørråtebekjemping i din åker.