Plantevern

Somme likar det, andre likar det ikkje. Vi møter mange argument for og imot attlegg om hausten.

Noko avling må gå tapt ved vellukka brakking. Du får sjeldan i «pose og sekk».

Her kjem litt råd når det gjeld val av ugrasmiddel etter 1. slått, evt. etter 2. slått

I førre rådgjevingsmelding hadde vi med ein artikkel om kjemisk ugraskamp i eng. Her kjem ein artikkel som går på attlegg, rikt illustrert med bilde.

Ein skal alltid vurdere behovet for bruk av kjemiske middel når ugras skal fjernast.

Hvor kommer sykdommen fra, hva forårsaker denne sykdommen, og er det noe man kan gjøre for å begrense den?

Er det nyttig å blande «Roundup» med andre ugrasmiddel?

Det var vært en utfordrende sesong slåttemessig, men høymole, vassarve, lyssiv og anna ugras liker det vått og kaldt og har økt i omfang også denne sommeren

Ute i verda er det fleire og fleire menneske som opplever matmangel på grunn av klimaendringar, jordforringing, vassmangel eller konfliktar. Kornlagera er små eller ikkje tilgjengelege.

Siv i eng og beite er eit aukande problem på Vestlandet. Bruk seinsommaren og hausten til å bekjempe siv i grasmark når næringslageret i plantane er på det lågaste.

Myr- og vegtistlar er toårige plantar med pålerot. Rotsystemet er forholdsvis grunt, og vekstpunktet ligg like under jordoverflata. Formeiring og spreiing skjer berre med frø. Fyrste året dannar planten ein bladrosett som overvintrar. Andre året blomstrar planten (juli- september), set frø og døyr. Myr- og vegtistlar er sjeldan eit problem på slåttemark. Her blir dei stort sett utkonkurrert av andre plantar og slått under innhausting av fôret. På beite er tistlar eit problemugras som reduserer kvaliteten og fører til tap av konkurransesvake artar

Førebygging er det viktigaste tiltak i «kampen» mot høymola. La aldri høymola få overtak! Høymole i eng og beite er eit stort problem over heile landet. Både kvaliteten og mengda av avlinga er redusert på areal med høymole. Førebyggande tiltak som bl.a. vekstskifte, god drenering, val av tilpassa artar og sortar, gjødslings- og kalkingsplan basert på jordprøver og målretta beiting, bidreg noko til å halde bestanden i sjakk.

Hundekjeks er ein fleirårig plante som formeirar seg både ved frø og vegetativ spreiing. Hundekjeks har blitt eit problematisk engugras, og det er vanskeleg å finne enkle metodar for å bekjempe den.

Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.