Rødfottege tilhører familien breiteger og blir beskrevet som både skade- og nyttedyr. Hovednæringskilden deres er knopper, unge skudd og moden frukt, men de kan også suge næring ut av egg, larver og pupper, og dermed være nyttedyr. Når tegene suger på fruktkart blir frukta uegnet som salgsvare (figur 1) og fra andre land er rødfottege godt kjent som skadedyr i kirsebær og pære (Beliën 2015). Rødfottegen har ikke vært regnet som et stort problem på Vestlandet de siste årene, men fra rundt 2012 har enkeltfelt i Lærdal hatt store angrep. I de verste årene har det vært skade på over 100 % av avlingen i noen deler av feltet.
Figur 1: Moreller med tegeskade.
Teger er generelt vanskelige å bekjempe, på grunn av et tykt ytre skjelett som kjemiske plantevernmidler har vanskelig for å trenge gjennom. Dette gjelder spesielt de voksne tegene. Det er derfor avgjørende å sette inn tiltakene når de yngre stadiene, nymfene, er til stede i feltet. For å få mer kunnskap om rødfottegen, og teste ut effekten av sprøyting, startet i 2018 prosjektet «Rødfottege som skadegjører i morell». Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, egeninnsats fra dyrker og NLR Vest.
Livssyklus
I tabell 1 er det satt opp en antatt livssyklus, basert på bankeprøvene og observasjonene som er gjort i dette prosjektet. Nymfene ser ut til å være i aktivitet fra rundt svellende knopp. Før det ligger de nok skjult i barksprekker på stammen, og er vanskelige å fange i bankeprøver. Før blomstring ble det kun funnet nymfestadium 2, men etter blomstring hadde alle utviklet seg til stadium 3. Det er stort overlapp mellom stadiene, og det varierer nok også mellom sesongene.
De voksne dukker opp i begynnelsen av juli, og det er først da de kan fly. Da får de også muligheten til å spre seg, for eksempel fra skog til frukt. I juli parer de voksne tegene seg og hunnen legger egg under blader eller på stammen. Det er observert egg i en lang periode på høsten, fra 2. august til 3. oktober. Den 2. august så man at klekkingen var i gang, og i bankeprøven tatt 3. oktober var det både stadium 1 og 2, noe som tyder på at det foregår klekking så sent på høsten.
Sprøyteforsøk
Forsøket var oppdelt i ruter med 8 trær i hver rute. Sprøyting ble gjort med tåkesprøyte av feltverten. Det var tre gjentak av hver behandling. Bankeprøvene ble tatt på to trær i hver rute. Når det blir banket i ruteforsøk kan selve bankeprøven påvirke resultatene ved å fjerne insekter, så prøver før og etter høstsprøyting ble tatt på ulike trær i samme rute.
Det ble forsøkt Calypso både vår og høst, uten at det ga noen veldig klare resultater. Variasjonen av fangst mellom trær og greiner i samme rute er høy, og det ser ut til å være en naturlig nedgang fra høst til vår i nesten alle ruter. Figur 3 viser antall tegenymfer funnet før sprøyting høsten 2018, og før blomstring våren 2019. Siden variasjonen var veldig stor mellom rutene er resultatene presentert per gjentak. Variasjonen mellom rutene er så stor at vi ikke kan konkludere med at sprøytingen har hatt en avgjørende effekt.
I 2018 ble det ikke funnet tegenymfer i bankeprøvene i august og september. Sprøyteforsøket ble derfor ikke satt i gang før de dukket opp i en bankeprøve 3. oktober. Det er vanskelig å vite hvor mye plantevernmiddel insektene får i seg på den tiden, og kanskje en tidligere sprøyting hadde hatt bedre effekt. I 2019 ble det observert klekkende egg allerede i august, så de minste nymfestadiene er nok også tilstede i september.
Fysiske tiltak
Siden tegene flyr inn i feltet fra annen vegetasjon kan det i teorien gå an å stenge de ute. Dette reduserer ikke antall teger som allerede er inne i feltet, men det kan begrense hvor fort de øker i antall. I nye felt blir tegen som regel funnet først i den kanten av feltet som er tettest på skog eller et nabofelt med teger. De som har insektnett kan derfor trolig redusere innflyvningen ved å henge opp nettet i slutten av juni. Når vi ser hvor stor skade rødfottegen kan gjøre er det viktig å følge med og gjøre forebyggende tiltak så fort man begynner å se tegen i feltet.
Konklusjon
Utfra bankeprøvene kan man anta at Calypso rett før blomstring vil ha best effekt, hvis man skal sprøyte om våren. Det er ukjent om Calypso blandet med olje og såpe på våren har like god effekt som når den blir sprøytet ut alene. Hvis det er tegeproblemer i feltet er anbefalingen å vente med Calypso til rett før knoppsprett. Tegene kan suge næring fra knopper, men tar nok til seg mer og mer næring jo nærmere blomstring man kommer.
Ved sprøyting om høsten er det vanskelig å vite hvor lenge insektene tar til seg næring. Calypso har kombinert kontakt- og systemisk virkning, men effekten er nok best på teger hvis de får opptak gjennom munnen. En litt tidlig høstsprøyting har nok bedre effekt, enn en som er litt sein. De som ser mye tegeskade under høsting, kan derfor ha en effekt av sprøyting i september, med forbehold om at man ikke har brukt Calypso to ganger tidligere samme sesong.
Litteratur:
