Ulike driftsmåter i eng – resultater 1. engår (2003)

Bakgrunn

Hensikten med serien er å klarlegge og demonstrere effekten av ulike gjødslingsnivå (økologisk, ekstensiv og intensiv gjødsling) på eng og virkningen dette har på kløverbestand, ugrasmengde, avlingsnivå og overvintring.

Seks forsøksringer i fylket deltar i forsøksserien. Disse er: Midt-Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Økoringen Nordre Nordland og Vesterålen. Ansvarlig for serien er Forsøksringene i Nordland (FIN) og FMLA støtter opplegget økonomisk gjennom storskalamidlene.

Gjødslingsopplegg
På hvert av felta ligger de ulike driftsmåtene side om side slik at de får samme vilkår når det gjelder jordtype og klima. Feltene ligger på gammel kulturjord og på jordtyper med et godt utgangspunkt, dvs. mineraljord med noe mold. Alle feltene er kalka opp til pH over 6.

Feltene har gått i tre sesonger; med grønnfôr i 2001, gjenlegg i 2002 og dermed 1. års eng i 2003. Grønnfôråret skulle simulere karensåret i det økologiske leddet. I hele perioden har gjødslinga vært tilpassa de ulike driftsmåtene. I engåret er gjødslinga slik tabell 1 viser. Nitrogenverdien av storfegjødsla er satt til 0,8 kg per tonn spredd gjødsel. Valg av gjødseltype for tilleggsgjødsling blir vurdert ut fra jordanalyser og behovet på hvert felt.

Tabell 1. Gjødsling på de enkelte ledd.

Avlingsresultat

> Figur 1. Avling i kg tørrstoff per daa for 1. og 2. slått i 1. engår for de ulike feltene og gjennomsnittet av de 5 felt med 2.slåtter.

Året har gitt store avlinger i de fleste områder og for alle ledd slik figur 1 viser, men med noe variasjon. Høy temperatur i vekstsesongen og stort sett brukbart med nedbør har nok bidratt til god frigjøring og tilgang av næring fra jorda uavhengig av gjødseltilførselen .

Det er verdt å merke seg at avlingsforskjellene mellom ledd er forholdsvis liten på noen av feltene. I Midt-Helgeland har det ekstensive leddet oppnådd høyere avling enn det intensive og på Økoringens felt ligger avlingsnivået på det ekstensive leddet tett opp til det intensive.

Økonomi

> Tabell 2: Avlingsnivå for alle ledd og merkostnader til gjødsel for det ekstensive og intensive leddet.

1) omregningsfaktor 0,84 FEm per kg tørrstoff

2) pris per kg nitrogen 8,15 kr (handelsgjødseltype 22-2-12)

Det er foreløpig valgt en omregningsfaktor på 0,84 FEm per kg tørrstoff for alle ledd i denne beregningen. Tørkeprøvene er sendt til Planteforsk Kvithamar som vil utføre analyse av fôrenhetskonsentrasjon og mineraler, men resultatene foreligger ikke ennå. Resultatet derfra vil være interessant i forhold til kvalitetsvurderinger mellom de ulike driftsmåtene.

Dersom man forutsetter at man oppnår ei avling tilsvarende avlinga på det økologiske leddet med å kun tilføre 2 tonn storfegjødsel per daa, vil merkostnaden med å produsere de ekstra fôrenhetene på det ekstensive i forhold til det økologiske leddet her være 50 øre (se tabell 2). For å oppnå ei ytterligere avlingsøkning må man plusse på 21 øre per fôrenhet (intensiv) og det er da kun tatt hensyn til kostnaden med innkjøpt gjødsel og ikke merarbeidet med å kjøre ut gjødsla.

Dette illustrerer at kostnaden med å produsere en enhet til, øker per enhet, når man har nådd en viss mengde. Da må man vurdere hvorvidt det er nødvendig med denne meravlinga i forhold til besetningsstørrelsen på bruket. Har man begrensa areal i forhold til besetningsstørrelse kan det være nødvendig å ta denne kostnaden for å få tilstrekkelig avling. Alternativt vurdere om andre fôrmidler er rimeligere.

I beregninga er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsavlinga for alle felta med to slåtter. Det er store forskjeller mellom felt på denne lønnsomhetsberegninga.

Hva skjer de neste engåra?
Jordtypen og dermed jordas yteevne er et viktig moment for avlingsnivået. Det er vesentlig i forhold til avlingsutviklingen i de neste engåra, spesielt på det økologiske leddet. Hvor lenge kan man opprettholde så store avlinger med ei gjødsling som på det økologiske leddet? På ei rein myrjord med lågt næringsinnhold ville forskjellene mellom de ulike ledda blitt større. Den botaniske sammensetningen i enga vil trolig også gjennomgå ei forandring

Planen er at forsøksserien skal gå i ytterligere to til tre engår og det vil gi oss enda sikrere avlingstall og bedre grunnlag for vurdering av forskjellene mellom de ulike gjødslingsnivåene.