Prosjekt - Økt bruk av fangvekster etter tidlig kulturer

Prosjektet har vært finansiert av Klima- og Miljømidler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Prosjektet var en oppfølging av fjorårets dyrkergruppe med fokus på å lykkes med fangvekster etter tidligkulturer. Oppsummering av fjorårets erfaringer ble gjort på Lillavendel 4. februar i 2022 og her var blant annet også ulike typer nematoder et viktig tema og hvordan forekomsten av disse blir påvirket av ulike arter i fangvekstblandingene. Melodigyne hapla (rotgallenematode) er en fryktet nematodeart som kan gjøre store skader i mange grønnsakskulturer og den oppformeres meget godt på alle N-fikserende vekster. Arter i grasfamilien fører til effektiv reduksjon så sant en har god ugraskontroll i kulturen. Men også en tidlig sanering av fangveksten (etter maks 300 døgngrader >8 ^oC) vil redusere nematodebestandet (føre til klekking, men hindre oppformering). Pratylenchus arter (frittlevende rotsårnematoder) kan ofte også gjøre stor skade både på grønnsaker og potet og har dessverre de fleste vekster som vertsplanter og er dermed vanskelig å bekjempe i vekstskiftet. Man tror at en økning av organisk materiale i jorda og et allsidig vekstskifte vil være med på å dempe skader av pratylenchus artene på kulturvekstene.

På møtet kom det fram et ønske om felles bestilling av såfrø og Silja fikk i oppgave å komponere «Brunlanesblanding». Denne inneholder vekster som konkurrere mot ugras tidlig (bokhvete og honningurt), div N-fikserende vekster med ulik type rotsystem og italiensk raigras. Siden vi ikke fikk tak i lupin, ble det valgt å erstatte den med solsikke som har et dypt rotsystem. Flere bestilte blandingen så den har blitt prøvd i flere åkere nå i 2022.

På møtet ble det også bestemt at vi skulle anlegge et storskalafelt med ulike frøblandinger hvor vi på tvers av såstripene testet ut effekt av gjødsling rett etter spiring, pussing (for å hindre frøsetting av ugras), ugrasbekjemping med tanke på søtvierarter (Boxer) og hønsehirse (Puma Ekstra). Disse ugrasartene er særdeles brysomme i tidligkulturene (og økende) og må ikke få lov til å oppformere/ frøsette seg i fangvekstene.

En annen erfaring som er blitt gjort i dette prosjektet er at bokhvete og honningurt lett utvikler spiredyktige frø som blir et ugrasproblem i neste års kultur (se bilde 1). Dette problemet er størst der det dyrkes tidlige kulturer som dekkes med plast og hvor en ikke kan få gjort en ugrasbekjemping før ugraset har blitt stort. Vekstavslutning med Roundup i stående fangvekst ville trolig ødelagt spireevnen på frøet.

I slutten av juni før etablering av fangvekstene hadde vi en ny samling for interesserte tidligdyrkere på Lillavendel hvor vi diskuterte ulike tema omkring hvordan lykkes med etablering av fangvekstene.

Vi fikk gjort en avtale med produsent Fredrik Bakke som etter høsting av tidlig gulrot sådde striper av Ulike såfrøblandinger på et skifte på Gusland. Sådato 15/7.

Strand nr 51 inneholder: 44% vintervikke (Rea), 18% honningurt (Balo), 18% blodkløver (Cicero), 20% italiensk raigras (Fabio/ Mondora).

Strand nr 50 inneholder: 55% fôrvikke (Jose), 35% italiensk raigras (Mondora), 5% perserkløver (Laser), 5% hvitkløver (Edith)

Skjærgårdsblandingen inneholder: av store frø (12% vikke, 13% åkerbønne, 25% erter, 44% havre og 6% bokhvete) og små frø (47% raigras-5sorter, 2% timotei, 9% blodkløver, 8% perserkløver, 2% hvitkløver, 6% tiriltunge, 4% forreddik, 6% honningurt, 4% fôrraps, 6% dodre, 6% sikori

Brunlanesblandingen inneholder: 18,5% vikke, 11% it raigras, 4,5% honningurt, 6% blodkløver, 9% bokhvete, 15,5% erter, 31% åkerbønne, 4,5% solsikke

Behandlinger på tvers av såfrøblandingene

To striper av 3 meter på tvers av frøblandingen ble gjødslet med 3 kg nitrogen per dekar den 31. juli. Den ene av disse stripene ble senere pusset med en løksnitter 13. september i tillegg til en 3 m bred stripe som ikke hadde fått ekstra gjødsel (se bilde 3 av pussing).

To striper av 3 m på tvers av såfrøblandingen ble ugrassprøytet 25. august med henholdsvis 120 ml Puma Extra eller 200 ml Boxer per dekar.

8. september ble det undersøkt om de ulike vekstene i blandingene hadde blitt skadet av ugrassprøytinga. Det var ingen skade å se på noen av de sådd vekstene der det var brukt Puma Extra, men det så ut til åkerbønnene fikk litt skade av Boxer i tillegg til meldestokken.

Raigraset ble for øvrig ugrasbehandlet med 150 ml MCPA + 1,5 g Express/da siden det ble så tynt og produsenten ønsket å fjerne diverse ugras for å unngå at disse produserte modne frø.

Feltet ble botanisert 18. aug (se tabell 1) omtrent en måned etter såing. Da så vi at det var Pioner-blandinga som hadde hatt raskest vekst, ga best dekning av jorda og minst ugras. Raigraset dekte dårligst, men mellom de andre blandingene var dekningsgraden i sum av sådde arter omtrent lik.

Ny skjønnsmessig vurdering av dekningsgrad av blandingene ble utført 3. oktober. Bilde nr 4 viser hvordan feltet så ut på dette tidspunktet.

Fra forrige registrering 6 uker tidligere har alle blandingene fått mye bedre dekning av jorda. Unntaket er raigras alene som aldri fikk noe volum på overjordisk masse, men under bakken var rotutviklinga imponerende (se bilde 5). Skjærgårdsblandingen hadde mange arter og dekte jorda bedre enn Brunlanes-blandingen. På markdagen ble det diskutert om en kanskje skulle økt innslaget av vikke noe i sistnevnte blanding. Innslag av ugras var på dette tidspunktet svært lite. Gjødsling med 3 kg N rett etter spiring ga bedre dekning i raigraset, Skjærgårdsblandingen og Brunlanesblandingen - såfrø uten eller med mindre mengde raskt-voksende nitrogenfikserende vekster.

Markdag

3. Oktober ble det arrangert markdag i feltet. Feltet var fint og viste «mange effekter» og deltagerne var meget fornøyde. Totalt var vi seksten stykker til stede og alle var interessert og bidro i diskusjonene.

Oppsummering

Alle blandingene fungerte godt, men en ser at på denne jorda som brukes til tidligproduksjon bør en ha med en god del frø av nitrogenfikserende vekster for å få god dekning av jorda og sterkere konkurranse mot ugraset, og i tillegg god biomasse over bakken.

Både Pionerblandinga og fôrblandinga til Strand viste at de klarer å etablere seg og vokse godt uten ekstra nitrogen ved spiring. Interessant var det også at både Boxer og Puma Ekstra ikke skader disse blandingene om det viser seg at det spirer mye svartsøtvier og hønsehirse. Gjenveksten var også god i mange av artene etter den litt høye pussinga av veksten. Dette kan være en god strategi for å hindre frøoppformering av uønskede frø.

Bildene under viser feltet på markdagen 3. oktober fotografert med drone. Her vises også godt frodigheten på de ulike blandingene og dekkevne.