I utviklingsprosjektet ”Lønnsom og sikker kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007-2012”, gjennomførte NLR Agder mange forsøk i to bæromløp. Siden da har vi fått mer erfaring gjennom praktisk dyrking og forsøk med testing av nye flytende organiske gjødselslag til dryppvanning og nye sorter som er godkjent, samt ved endringer i regelverket.
Regelverk i endring
Parallellproduksjon av jordbær er tillatt på samme foretak dersom bærsortene kan skilles fra hverandre visuelt. Og planteår uten høsting kan være karènsår, men arealet må være Debiogodkjent når bærene høstes. En skal etterspørre økologiske jordbærplanter. Det må brukes økologiske planter hvis det er høsting samme år som planting (produksjonsklare planter). Ved bruk av planter som ikke plukkes i planteåret, kan en i 2020 bruke konvensjonelle småplanter om en ikke får tak i økologiske. Fra 2021 må en søke Debio før en kan få lov å bruke konvensjonelle småplanter. Fra 2021 skal all økologisk jordbærproduksjon skje i matjord. Substratdyrking vil bare være lov som overgangsordning til 31/12 2030 for produsenter som allerede er i gang når regelverket innføres. Her formidles viktige tips og erfaringer for å kunne lykkes med økologisk jordbærproduksjon i matjord.
Viktige dyrkingstips
- Dyrkingssystem: Økologiske jordbær må dyrkes i plasttunnel/tak, og plasten må være på tunnelene fra begynnende blomstring og frem til siste bær er plukket. I forsøkene ble det i gjennomsnitt best avling og nettoøkonomi ved dyrking under tak.
- Før planting: Jorda må være fri for kveke, tunrapp og andre grasugras og må ha lite flerårige tofrøbladede ugras. Det er lønnsomt å totalbrakke jordet året før planting for å bli kvitt ugrasproblemer. Jorda må tilføres organisk gjødsel før planting, feks 3-4 tonn storfêgjødsel/daa. Jorda må kalkes opp til pH 6,0- 6,3 og det må brukes Mg-rik kalk om Mg-Al i jordprøven er < 9.
- Planting: Dyrking på opphøyd drill på plast med dryppslange under plasten ga størst salgsavling, størst bær, minst råte, minst ugras og minst arbeid i forsøkene. Fem plastrader i 8 - 8,5 meter brede tunneler er optimalt. Med to sesongers produksjon med produksjonsklare planter kan det brukes tykk nedbrytbar plast. Er omløpet lenger må det brukes vanlig sort plast. 140 cm bred plast legges så det er mest mulig synlig plast «i dagen» for å sikre at de fleste bærene havner på plasten og ikke i graset mellom plastrekkene. Sikksakplanting i 10 cm plantehull midt oppå plasten i 15-20 cm radbredde med ca 3500 planter per dekar. Plantetall må endres/tilpasses til plantestørrelse og sort.
- Sorter: Det er svært viktig å bruke sorter som er sterke mot meldugg. Sonata hadde i forsøkene størst salgsavling, lite råte, store bær, god lagringsevne og ga best økonomi. De mest interessante engangsbærende sorter er Sonata og Flair. Polka er også bra, men får fort små bær. Korona, Sonsation og Malwina anbefales ikke da de er altfor svake mot meldugg.
- Gjødsling i bærårene: Flere nye organiske gjødselslag kan brukes i dryppvanning, men enebruk av disse vil gi svært høye gjødselkostnader. Hovedgjødslinger gjøres med pelletert Marihøne Pluss 8-4-5, Grønn 8 % N eller lignende der det gis 6-7 kg pr 100 meter plastrad om våren og 1-3 kg per 100 meter rad sist i august. Radgjødsling med strøing midt oppi radene. Vårgjødslinga gjøres tidlig på våren straks gammelt bladverk er børstet bort. Det må komme bra med regn/fuktighet etter gjødsling. Hvis det er behov for næring i blomstring og høsting, gis det flytende organisk gjødsel i dryppvanninga. Bladgjødsling med alle næringsstoff unntatt nitrogen er tillatt dersom bladprøver kan dokumentere at plantene har mangel.
- Ugras: Ugras i plantehull bør tas ofte så snart ugraset spirer. Med bare smått ugras er det nok å rote litt rundt i plantehullet. Det brukes plenklipper mellom radene og det ene hjulsettet kjøres oppå plastkanten. Slik klipping gjøres fra tidlig vår og frem til rett før jordbærkart legger seg ned, og videre fra avsluttet høsting og ut sesongen.
- Sykdommer: Gråskimmel og lærråte er et lite problem når vi dyrker på plastdekt drill og har tunnelplast på i blomstring og høsting. Meldugg er hovedproblemet. Lysing med UV-lys, korte overvanninger med tåkedyser på varme dager og sprøyting med Thiovit hver 10-14 dag fra tidlig vår og frem til sju dager før høsting samt etter avsluttet høsting. Serenade kan brukes mot meldugg og gråskimmel i blomstring og er skånsom mot rovmiddene i feltet. Sprøyting krever godt sprøyteutstyr som gir god dekning inni plantene.
- Skadedyr: Den største utfordringa er jordbærmidd, veksthusspinnmidd, trips og til dels kvitfly. Rovmidd settes ut i planteåret og deretter 2-3 ganger per sesong i bærårene. Første gang 1-1,5 uke før blomstring, neste ganger med 3-4 ukers mellomrom. Hver gang settes det ut 800-1000 stk rovmidd Neoseiulus cucumeris per meter rad. Om det er jordbærmidd i feltet, så settes det ut dobbel mengde. Om det er kvitfly i feltet, så viser forsøk fra 2019 at det i tillegg bør settes ut 100-150 stk Amblyseseius montdorensis per meter rad i to omganger på forsommeren. Ellers kan en bekjempe rotsnutebillelarver med nyttenematoder og snegler med jernfosfatmidler tilsvarende som i konvensjonell drift. Mot teger, jordbærsnutebiller og andre skadedyr sprøytes det ikke med kjemikalier - da er det vekstskifte og god avstand til andre jordbærfelt som gjelder.
Lønnsom kvalitetsproduksjon
Forsøk og praktisk dyrking har vist at det er mulig å få til en sikker og lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. Engangsbærende sorter har gitt 1 800 – 2 100 kg salgsvare per dekar og år. For å kunne tjene penger, må oppgjørsprisen være minst 25 % høyere enn for konvensjonelle bær. Det får en når ei korg med 400 g økologiske bær blir solgt til samme pris som korger med 500 g konvensjonelle bær. Merkostnadene skyldes mer ugrasarbeid, kostnader med plasttunnel, emballasje og frakt på grunn av mindre korger.
