Kvalitetskompost til fruktproduksjon

12.06.2018 , Kristin Kvamm-Lichtenfeld

Kompostbruk i frukthagen er et vanlig tiltak i flere europeiske land, men kan være utfordrende å gjennomføre i mange av de norske fruktdistriktene. Det er ikke bare et spørsmål om tilgjengelighet, men også om kvalitet, kvantitet og nødvendighet. Et kartleggingsprosjekt mellom Norsk Landbruksrådgiving Vest og Lindum AS i Odda skal kaste lys på de mange spørsmål som oppstår rundt kompost. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Hordaland.

Prosjektet ble først satt i gang gjennom diskusjonen om innhold av organisk materiale i frukthagene. Sammenligner man verdiene fra Hordaland fra 2016 og 2017 (444 jordprøver) ligger moldinnholdet for det fleste mellom ca. 4 og 8 %, med noen unntak (se figur 1 og 2). Optimalt bør verdien ligge over 2 % i sandjord eller 6 % i leirjord. Kompost er laget av organisk materiale og kunne muligens vært et tiltak til å øke moldinnholdet i frukthagene med et for lavt moldinnhold.

 

Hvorfor er organisk materiale viktig?

For det første har andel organisk materiale i jorden en sterk effekt på jordstrukturen. Det hjelper å bufre pH, holde på vann i tørre perioder, bedrer tilgjengelighet av vann og luft til røtter og mikroorganismer, holder på og sikrer jevn tilførsel av næringsstoffer til frukttrærne og jordens mange organismer. Organismene i jorden lever av organisk materiale og bryter det ned over tid. I denne nedbrytningsprosessen blir det frigjort CO2, energi (varme), vann, og næringsstoffer som nitrogen, fosfor, svovel og flere mikronæringsstoffer. Disse kan gå tilbake til frukttrærne som lever i symbiose med mikroorganismer som tilfører næringsstoffene direkte til røttene, fra større områder enn røttene selv hadde klart. Til gjengjeld får mikroorganismene fotosynteseprodukter (sukkerstoffer) tilbake. Om det blir dannet mye humus gjennom nedbryting av organisk materiale vil jorden oppvarmes fortere om våren grunnet den mørkere fargen. Dette hjelper jord-/mikroorganismene å komme fortere i gang, og fremmer dermed næringstilgangen, særlig i økologisk produksjon der næringsstoffene hovedsakelig blir tilgjengelige gjennom omdannelse av organisk materiale.

Hva er god kompost?

Kompost er ikke et standardprodukt og kvaliteten varierer alt etter hva som er brukt som utgangsmateriale, komposteringsprosessen og hvor moden komposten er. Ved å bruke uegnet kompost i frukthagen kan man gjøre mer skade enn nytte. Derfor er det helt nødvendig å sjekke at komposten en ønsker å bruke har de rette egenskapene.

Det første en bør se etter er hvor moden komposten er. Dette viser C:N-forholdet, og dette bør derfor være analysert. Et forhold under 18:1 tyder på en kompost med nok nitrogen som fort blir omdannet av mikroorganismene. Stiger forholdet over 60:1 vil komposten omdannes sakte og kreve nitrogen fra jorden. Man bør være klar over at det er nødvendig med ekstra nitrogentilførsel fra 25:1. Ofte finner en kompost med et forhold på 25- 40:1. Kompost med C:N-forhold < 20:1 er for næringsrik til å kunne brukes som rent jordforbedringsmiddel.

Også andre kjemiske faktorer påvirker kompostkvaliteten. Den bør ikke ha fysiske urenheter, være soppdominert, ha et lavt saltinnhold (< 1- 1,5 g/l) og ha en svakt sur pH på mellom 5,8- 6,3. Fruktkomposten bør være næringsfattig (< 0,5- 1 % N, tilsvarende < 0,3 g N/l) og inneholde lite av de næringsstoffene som ligger over optimalområdet i jordanalysen fra frukthagen. Grensen for fosfor-innholdet ligger på < 0,2 - 0,4 % P2O5 (0,087- 0,174 % P). Dette tilsvarer under 0,4 g/l rein P. Maksimalverdien bør ligge på 0,42 – 0,58 % for rent kalium, eller tilsvarende under 1,67 g/l. Den maksimale mengden magnesium i fruktkompost bør ikke overskride 0,24 – 0,36 % ren magnesium, eller 1,8 g/l. Det bør være minst 1,78 % ren kalsium i fruktkomposten når den brukes til eple. Alle øvrige næringsstoffer som bor, sink og mangan m.m. kan med fordel tilføres som bladgjødsling. Deres betydning i fruktkomposten er heller liten, men overdrevent store mengder bør en unngå. Fruktkomposten bør heller ikke inneholde tungmetaller.

I fruktdyrking er det bare anbefalt å bruke ferdigkompost. Frisk kompost inneholder muligens aktive ugrasfrø, et høyere saltinnhold og har et lavere C:N-forhold enn anbefalt. En N-fiksering må også regnes med. I tillegg lukter den og er dermed uegnet som avdekking, og den kan svi røttene og hovedstammen til trærne. I tillegg til den kjemiske sammensetningen er partikkelstørrelsen viktig. Finkornet kompost (0- 15 mm) egner seg bra til jordforbedring mens middelskornet kompost (15- 30 mm) er bedre egnet som jorddekke.

Det er viktig at produsenten av kompost gjennomfører analyser av næringsinnholdet av hvert parti de komposterer. Denne bør sjekkes FØR en bestiller kompost.

Hvor mye organisk materiale?

Det finnes en grense for hvor mye organisk materiale jorden kan inneholde, avhengig av jordens dybde og type. I sandholdig jord blir organisk materiale ofte fortere omdannet. Derimot omdannes organisk materiale saktere i våte og kalde regioner. Også pH påvirker omdanningen av organisk materiale fordi den påvirker mikroorganismene. En pH-H2O mellom 5,8 og 6,5 er best.

Et tysk gjødselprosjekt har undersøkt effekten av ulik kompostbruk. I variant 1 ble det gravd ned 3 l kompost i 10 liter stort plantehull før planting. I variant 2 ble det lagt ut en 1 m bred og 5 cm tykk stripe under trærne, som tilsvarer 45 l kompost per tre i eple (75 l i steinfrukt med 1,5 m bred stripe). Variant 1 har i forsøket hevet moldinnholdet med 1 %. Variant 2 har hevet moldinnholdet med 1,8 %. Variant 2 ga også mer vekst. I et annet tysk forsøk har 3 t kompost per daa over 4 år hevet moldinnholdet med 0,4 %. Hvor sterkt mold-innholdet blir hevet er påvirket av faktorene nevnt i forrige avsnitt. Det er viktig å begrense kompostmengden som blir lagt ut per omgang for å begrense næringstilførselen og forhindre utvasking. Det er anbefalt å holde seg under 2,5 m3/daa (ca. 1,7 t ved 60 % TS) kompost/daa og år i snitt over flere år. Komposten kan gis omtrent hvert 3 år. Om det gis kompost sjelden bør mengden likevel ligge på under 10 m3/daa (ca. 7 t ferskt materiale /daa).

Mengden som kan bringes ut på feltet er imidlertid begrenset av kvalitetsklassen komposten tilhører. Kvalitetsklasse II begrenser bruken til 2 t TS/daa per 10 år. Klasse I begrenser bruken til 4 t TS/daa per 10 år. Klasse 0, som er den mest ønskelige å tilstrebe, har ingen mengdebegrensninger.

Hvor mye merverdi gir kompostbruk?

Det er dessverre ikke mulig å regne ut hvor mye mer avling en kan få ved å tilføre kompost. Dette vil også avhenge av utgangspunktet og mange andre faktorer. Det som er påvist i flere forsøk er at kompost stimulerer vekst. Dette gjelder særlig i replantinger der kompost førte til reduksjon av jordtrøtthet slik Liv Hatleli Gilpin forklarte under Norske Fruktdager 2018.

Forsøk i utlandet har gitt 45 % økt vekst i epletrær i planteåret ved bruk av kompost som jorddekke sammenlignet med kontrollen, og 30 % mer vekst sammenlignet med standardgjødsling. Dette vil medføre en raskere utfylling av tre-volumet og gir potensiale til å nå det fullt avlingsnivå tidligere (Obstbau 2/2017 s. 78).

Dersom man hever moldinnholdet i ellers moldfattig jord vil det hjelpe til at mikronæringsstoffene (gjødsel) ikke vaskes ut like lett. Fra 2020-2100 kan det forventes flere dager med over 20 mm nedbør, særlig på Vestlandet, og i kombinasjon med sandjord bør en regne med en økt utvasking av næringsstoffer. Om en kan motvirke det ved å øke moldinnholdet kan en både spare gjødsel og bedre næringstilførselen til trærne.

Kan jeg lage kompost selv?

Det kan være vanskelig å få tak i kompost med ønsket kvalitet eller i ønskede mengder, og kompost er ikke lenger gratis (fra 30,-/m3 for enkel kompost og 300,- /t for vanlig kompost + transport). En lastebil med tilhenger kan levere opp til 25 t per levering. Derfor kan det være interessant å kompostere selv.

Landbruk Nordvest har i Ringreven 2/2014 skrevet om kompostering av organisk avfall på garden. Om man har plass og få tak i materialer som egner seg til kompostering kan en kompostere på garden. Dette bør meldes mattilsynet, som fra 2018 ønsker en oversikt over kompostering i Norge. Det kan også være nødvendig å søke Mattilsynet om bruk av råvarer som ikke står på deres positivliste. Positivlisten inkluderer husdyrgjødsel, kjøkken og matavfall, samt aske og treforedlingsavfall m.m.

Komposten bør helst plasseres på en plan asfalt- eller betongplatting med dreneringskum. Den kan òg legges ut på godt drenert jord eller sand med litt helling. Det må være mulig å komme til komposten fra alle kanter med traktor. Dette er viktig siden komposten bør snus flere ganger for å få god lufttilgang til mikrobene. Alternativt kan en bygge inn dreneringsrør, kvist eller paller for lufting. Det er likevel nødvendig å snu ranken minst en gang. Etter vinteren kan snuing om våren sette prosessene i gang igjen. Den legges ut som en ranke, med hellingen slik at regnvann kan renne av på sidene. Ranken bør være fra 1-2 m høy og 2- 2,5 m bred. Når det komposteres i fuktige år kan det være nødvendig å dekke rankene med kvist, halm, presenning etter vintermatte. Det kan òg vurderes å tilsette melkesyrebakterier til komposten.

Komposteringen bør også skje etter opplæring eller egenstudium for å lykkes med sluttproduktet. Bioforsk tema nr. 20 -November 2011 er et av dokumentene det er verdt å lese. Denne forteller òg litt om hva man bør passe på når man blander utgangsmateriale for å få en god C:N-balanse (25-30:1) for organismene og for å minimere N-tap (ammoniakk) gjennom komposteringsprosessen. Er forholdet lavere vil prosessen gå saktere. I temaarket gis det også en grunnoppskrift på kompost.

Det er viktig å kompostere riktig for å unngå uønsket utslipp av næringsstoffer i miljøet og/eller dannelse av metan og lystgass. Gardskompostering som ikke skjer riktig og ukontrollert kan dermed føre til uønskede miljøbelastninger. Kompostering av skjæreavfall kan også innebærer en risiko for å spre sykdommer som monilia, gråskimmel, rød rotråte, skuddsyke på bringebær, frukttrekreft og pærebrann. Slik skjæreavfall er dermed ikke egnet for kompostering og infiserte greiner bør heller ikke legges i bioavfall men brennes. Man må òg være bevisst på at snegler trives i kompost og gardskompostering kan virke som en ynglestasjon for snegler.

Det arbeides også med å utvikle andre tiltak som kan brukes i tillegg til eller som erstatning til kompost. Eirik Joner i NIBIO jobber med et biokull-prosjekt. Biokull er svært porøs og har en stor overflate som ligner på stabil humus, men den inngår ikke i mikrobielle prosesser og er dermed svært stabil i jorda. Karbonet som er bundet i biokull kan bindes i over 100 år. På den måten kan den bidra positivt til karbonbalansen. I tillegg til å binde karbon øker biokull jordens kationbyttekapasitet, evne til å holde på vann og dreneringsevnen. I 2017 ble det første demonstrasjonsanlegget på Skjærgarden i Åsgårdstrand tatt i bruk. Anlegget kan produsere 1200 kg kull/dag og kostet ca. 1 million kroner. Dersom det etableres 2000 gårdsanlegg som lager kull til et spredeareal på 5 % av fulldyrka jord i Norge kan det nasjonalt bindes over 1 million t CO2/år innen 2030. Det er like mye som ca. 4 millioner mennesker puster ut per år og som 1 000 km2 skog binder på år. Dette tilsvarer ca. 0,74 % av Norges skogareal. Biokull kan også innblandes i kompost (10-15 %) for å absorbere ammonium og øke gjødselverdien. Ved en pH på 9- 10 ville 2- 3 t/daa tilsvare en kalking. Men maksimal mengde som bør utbringes bør undersøkes nærmere. Fordelen er at man kan bruke gårdens egne råvarer (f. eks. skjæreavfall) og eksisterende redskaper for å spre biokull. Det er også mulig å nytte bioenergien som blir fri til driftsbygninger, veksthus m.m.

Det andre alternativet er regenerativt jordbruk som går ut på å stabilisere organisk materiale etter en oppbyggende prosess ved hjelp av melkesyrebakterier. Dette er en økende trend lengre sør i Europa. Regenerativt jordbruk har i danske forsøk hos bønder ført til et økt moldinnhold i pløyelaget (Øverste 25 cm). Blir moldinnholdet i dette sjiktet hevet med bare 1 % tilsvarer dette 25 t karbon, 125 t karbondioksid og 2,5 t nitrogen ifølge rådgiver Martin Beck.

Hvordan skal jeg spre komposten?

På små areal er det sikkert mulig å spre komposten for hånd, men det bør passes på at den legges ut jevnt og ikke tykkere enn ca. 4,5 cm ved en radavstand på 3,5 m og en kompoststripe på 1 m.

For større areal vil det spare mye tid å bruke en kompostspreder eller en husdyrgjødselspreder med tilpasning til radavstanden i frukthagen. For å bruke kompost som jorddekke er kompost-/husdyrgjødselspreder med sideutkast vel egnet. Maskiner med horisontalt strøverk som i tillegg har et strøbord med tallerken er best egnet for kompost. Disse forhindrer at maskinen legger fra seg materiale i små hauger og begrenset bredde. Disse fordeler den mest jevnt og mister minst produkt.

Flere gårder kan anskaffe en kompoststrømaskin i felleskapet, siden den er lite i bruk og kan være kostbar. Den skulle romme minst 3-4 m3 og ha en utkastmengde på ca. 3,4 m3 /daa eller ca. 1,9 t/daa.

Komposten bør legges ut tidlig på våren på tørr jord uten dyp tele. Dette forhindrer erosjon og utvasking av næringsstoffer. Om man er usikker på kvaliteten kan man gjennomføre en karsetest, der man la karsefrø spire på fuktig kompost i en skål på kjøkkenet. Spirer frøene godt og overlever er komposten godt brukbar.

 

 

Om du ønsker å lese gjennom kildene og ikke finner dem på nett, ta kontakt med forfatteren.

 

Hva er organisk materiale

 

Det er negativ ladet og holder på positivt ladede næringsstoff

- levende organismer og røtter

- plantedeler

- polysakkaridar (sukkerstoffer)

- protein

- fettstoff

- lignin

- voks

- harpiks

- humus

- kull



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.