Artikkelen ble først publisert i medlemsbladet Grønt i fokus, nr. 1 2021.

Danske forsøk viser at sortsblandinger av høsthvete gir fine, stabile avlinger i forhold til rene enkeltsorter, i tillegg til forbedret plantehelse. Og danske bønder er gode med kalkulatoren. Hele 10,5% av såkornet som ble solgt av høsthvete høsten 2020 var en sortsblanding. Er dette noe vi bør vurdere i fôrhveteproduksjonen i Norge også?

I Norge har sortsblandinger ikke vært i bruk på mange år. Vårt fokus på matkornproduksjon og krav fra mel- og bakeribransjen, gjør at vi leverer enkeltsorter og ikke blandinger. De siste årene har vi sett at en spesifikk produksjon av fôrhvete er i ferd med å utvikle seg i Norge. Det kan gjøre sortsblandinger mer aktuelt, også fordi man ser at det sannsynligvis kan redusere behovet for plantevernmidler.

Danske forsøk viser at sortsblandinger av fôrkorn kan ha store fordeler, blant annet når det gjelder avlingssikkerhet. Når man lager sortsblandinger legger man vekt på å bruke høytytende sorter med gode resistensegenskaper. Sortene bør også være litt ulike. Ulike sorter har ulik høyde, bladvinkel og rotutvikling. De vil også ha ulike egenskaper med hensyn på skadegjørere som ugras, sopp og insekter. Sortsblandinger har en evne til å utnytte vekstforholdene der de står best mulig. De utnytter lyset bedre ved at de har ulike høyder og bladvinkler. Det er også påvist at de har en bedre nitrogeneffektivitet, da de har et rotsystem som bruker et større jordvolum enn enkeltsorter i renbestand. De svenske forsøkene viser også at sortene tilpasser seg hverandre. Blant annet kan en sorts høyde tilpasses de andre sortene. De danske forsøkene viser også at legdefaren avtar.

Varierte sortsblandinger

Sortsframgang har vært en viktig bidragsyter til en stadig høyere kornavling de siste 100 årene. I Norge startet kornforedlingen ved Institutt for Planteforedling på Ås i 1902. Allerede i 1908 ble den første norske renlinjesorten av bygg godkjent, Bamse. Etter hvert ble det lansert nye linjesorter på rekke og rad, både fra Ås og fra de andre forsøksgårdene rundt om i landet. Før denne tiden ble det benyttet landsorter med stor genetisk variasjon, men avlingsnivået var lavt. Ved bruk av utvalg- og kryssingsmetoder har vi nå sett en formidabel avlingsfremgang på flere hundre kilo pr daa. Vi har fått sorter som er stråstive, sterke mot sykdom, og som i tillegg er yterike. I slike sorter er hver enkelt plante så godt som identiske genetisk. Det betyr at hver plante har samme resistens mot sykdom, er like høy, har lik utviklingstid, har lik bladstilling, har lik rotutvikling og så videre. Det betyr også at de i noen grad konkurrerer med hverandre om lys, vann og næring. Hvis man får utvikling av sykdomsorganismer, for eksempel sopp, kan det være katastrofalt at alle plantene har helt lik resistens, dersom denne ikke lenger har effekt mot den nye sopprasen. Derfor har man begynt å tenke litt annerledes. Kanskje kan man plukke ut de beste sortene, blande dem på jordet og få med seg fordelene med å være ulike genetisk, og likevel få en yterik åker?

Høy avling med sortsblanding

Danske forsøk viser at sortsblandinger konkurrerer godt med de beste sortene som dyrkes hver for seg i renbestand. I sortsblandingene blander man altså flere sorter, men skifter ut enkeltsorter med jevne mellomrom, slik at det alltid er høytytende, gode og moderne sorter i blandingen. En slik sortsblanding har sjelden den aller høyeste avlingen, men over år står blandingene svært sterkt, sett opp imot markedssortene. I de danske Landsforsøgene, har man sammenliknet avlingsnivå av sortsblandinger med gjennomsnittlig avlingsnivå av de 4 mest solgte markedssortene, dyrket i renbestand. Man har sett på tall fra de siste 12 årene. I disse forsøkene har man i høsthvete sett at man nesten alltid får høyere avling i sortsblandingene enn man gjør dersom man sammenlikner med gjennomsnittet av de fire mest brukte sortene på markedet. Faktisk har man i 11 av 12 år fått høyere avling av sortsblandingen i forhold til gjennomsnittet av markedssortene, forskjellen på 21 kg /daa er statistisk sikker i disse forsøkene. Man kunne også tenke seg å sammenlikne sortsblandingene med de samme sortene som blandingen inneholder, men dyrket i renbestand. I de danske forsøkene ser man da samme tendens, men forskjellen er noe mindre, ca 11 kg/daa.

I vårbygg ser man samme tendens som i høsthvete i de danske forsøkene, selv om utslaget er mindre. Her får sortsblandingen høyest avling i 8 av 12 år, og merutbyttet er på 5 kg/daa. Også her er utslaget statistisk sikkert.

Sortsblanding. Foto: Silja Valand
Danske forsøk viser i elleve av tolv år en avlingsøkning i sortsblandinger sammenlignet med gjennomsnittet for sortene i renbestand for høsthvete. Foto: Silja Valand

Effekt på plantehelse?

Bedre sykdomsresistens i sortsblandinger har vært undersøkt noe de siste årene. 2017 var et år med høyt smittetrykk av bladflekksykdommer i hvete i Danmark. Dette året så man at sortsblandingene hadde vesentlig mindre soppangrep enn man kunne forvente sammenliknet med de samme sortene i renbestand. Forskjellen var 16 % mindre angrep i sortsblandingen. I 2019 var gulrust et stort problem i Danmark, da det oppstod en ny smitterase i den mest brukte høsthvetesorten, Benchmark. Denne sorten inngikk også i sortblandingen, sammen med to andre sorter. Likevel så man at sortsblandingen hadde betydelig mindre angrep av gulrust enn forventet sammenliknet med gjennomsnittet av angrepet på de samme sortene i renbestand. Forskjellen var hele 36 % redusert angrep av gulrust i sortsblandingen. Forsøk fra 6 steder over 2 år viste også at i 2 av 3 tilfeller kunne blanding av sorter resultere i at man kunne redusere antall soppbehandlinger i feltet. Hva kan årsaken være til slike forskjeller? Den danske doktorgradsstipendiaten Rose Kristoffersen nevner at det er fire faktorer som påvirker plantehelsen med hensyn på sortsblandinger: Uttynning, barriere, indusert resistens og seleksjon. Se mer om dette i faktaboksen.

4 faktorer som påvirker plantehelsen i sortsblandinger

Færre skadeinsekter?

Sortsblandinger har også vært ledd i svenske forsøk i en årrekke. Avlingsgevinsten har ikke vært like stor som i Danmark, men man har sett at dyrkingssikkerheten øker på grunn av redusert angrep av soppsykdommer i forhold til sortene som dyrkes i renbestand. Forskere ved SLU har også påvist mindre alvorlige bladlusangrep i sortsblandingenes favør. I ett tilfelle var det 27 % færre bladlus i en sortsblanding av bygg i forhold til i renbestand. Men det var ikke alle blandinger som gjorde det like bra. Forskernes teori er at dette beror på plantesortenes evne til å utsondre flyktige kommunikasjonsstoffer som kan forberede de andre sortene på angrep. Det var nemlig ikke flere nyttedyr i sortsblandingene enn det var i de rene sortene. Forskningen på plantenes kommunikasjonsmetoder fortsetter.

Sortsblandinger av bygg har tidligere vært omsatt i Norge. Det ble imidlertid faset ut, da folk heller ønsket rene sorter. Det er jo også et kostnadsaspekt med å lage sortsblandinger. De siste årene har vi sett at integrert plantevern og resistens blir viktige tema å ta hensyn til fremover, så det er ikke umulig at sortsblandinger blir ønsket igjen. Foreløpig har ingen av de norske såvareforretningene planer om å omsette sortblandinger i Norge, etter våre opplysninger. Men hvem vet – kanskje i fremtiden?

Foto: Silja Valand
I Danmark ble det registrert 36 prosent lavere gulrustangrep i sortsblandinger sammenlignet med sorter i renbestand. Videre viser forsøk at man i to av tre tilfeller kan redusere soppbehandlingen i sortsblandinger. Foto: Silja Valand