Dyrkingsveiledning for havre til mat

Behov for mathavre

Bruk av havre til mat har vært økende de siste årene. Det skyldes havrens høye ernærings- og helsemessige verdi for mennesker som høyt innhold av kostfiberen betaglukaner. Havrens gode egenskaper gjør at forbrukerne og dermed industrien har økt sin etterspørsel. Det kommer også mange nye produkter med havre på markedet. Denne utviklingen gjør at det på sikt kan bli aktuelt med produksjon av sorter med spesielle egenskaper også i Norge og kanskje også en egen fraksjoneringsindustri.

Det er økende etterspørsel etter glutenfri havre (< 20 ppm gluten). Det er en spesialproduksjon med særlig fokus på å unngå innblanding av andre glutenholdige arter.

Vi har en betydelig underdekning av økologisk mathavre som per i dag dekkes opp av import. det er også en produksjon som har god lønnsomhet hvis man lykkes med produksjonen.

Flere av kornkjøperne tilbyr kontraktproduksjon av mathavre. Merprisen avhenger av kvaliteten på partiet, men er i størrelsesorden 17 – 23 øre per kg (2021).

Krav til vekstforhold

Havre kan dyrkes i alle kornområdene i Norge og er mer robust enn f.eks. bygg og hvete. For å gi store avlinger av god kvalitet er det viktig med jord i godt hevd, optimal pH for jordarten, gode dreneringsforhold og god jordstruktur. Havre tåler lavere pH enn de andre kornartene, men det anbefales likevel en pH på 6,0 eller høyere.

Havre er en god forgrøde for andre kornarter. For å redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner, bør en unngå ensidig havredyrking. Ved produksjon av glutenfri havre må en vurdere vekstskifte med andre vekster enn korn, da det er avgjørende å unngå innblanding av andre kornarter.

For å unngå smitte av soppsjukdommer fra fjorårets avlingsrester er det en fordel med lite planterester i overflata etter såing.

Valg av sort

Det i dag ikke spesielle krav til hvilke sorter som kan levers som mathavre. Kravet til jevn modning, lys farge og god hygienisk kvalitet medfører likevel at en ikke bør satse på for seine sorter i forhold til dyrkingsområdet. Egenskaper som bør vektlegges ved valg av sort er:

• Tidlig modning
• Stabilt høyt avlingsnivå
• God stråstyrke og stråkvalitet
• God resistens mot sykdommer og skadegjørere, spesielt mjøldogg, fusarium og havrebrunflekk

Tabellen nedenfor, som er hentet fra Jord- og plantekultur 2022, kan være til hjelp

Dyrkingsegenskaper hos havresorter. Forklaring til tallene står under tabellen:

Veksttid: Antall dager seinere (+) eller tidligere (-) enn Ringsaker

Resten: 1 = dårlig stråstyrke, langt strå, lav hl-vekt, lav 1000-kornvekt, høy skallprosent, lav spiretreghet, lavt proteininnhold, lavt fettinnhold, dårlig sjukdomsresistens, høye DON-tall

10= god stråstyrke, kort strå, høy hl-vekt, høy 1000-kornvekt, lav skallprosent, høy spiretreghet, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold, god sjukdomsresistens, lave DON-tall

Se også GRAMINOR sin sortsvelger for havre.

Etter hvert kan det komme andre sorter på markedet som har spesielle kvalitetsegenskaper med tanke på spesiell anvendelse av havren, f.eks. sorter med høyere innhold av protein eller betaglukaner.

Såvare og såmengde

Frisk såvare med god spireevne er avgjørende for å få jevn etablering av havrebestandet og dermed tidlig og jevn modning. Det anbefales bruk av sertifisert såvare. Noter alltid partinummer på såkornet. Vær oppmerksom på at sertifisert såvare (kl. C2) kan inneholde inntil 6 fremmedkorn per kg såkorn.

For havre anbefales det generelt en plantebestand på 525 planter per m². Riktig såmengde i kg/daa kommer en fram til gjennom denne formelen: (Såkornpartiets 1000-kornvekt * Ønsket plantetall per m² ) / Spire%*10.

Kornplantene har en stor evne til å utnytte den plassen som er til rådighet bl.a. ved danning av buskingsskudd. Ved gode spireforhold kan såmengden reduseres noe og på jord med vanskelige spireforhold er det aktuelt å øke såmengden inntil 10 %. En økt såmengde kan gi flere hovedskudd og færre buskingsskudd i bestandet. Det kan gi større korn og jevnere modning.

Gjødsling

Normgjødsling til havre ved en forventa avling på 500 kg/daa er i henhold til normene fra NIBIO 11,1 kg nitrogen/daa som justeres i forhold til moldinnhold, forgrøde etc. og 1,75 kg P og 6 kg K forutsatt P-Al tall mellom 5-7 og at halmen beholdes på jordet.

Delt gjødsling anbefales også i havre. Det påvirker i liten grad avlingsnivået men gir muligheter for en bedre tilpassing av gjødseltildelingen ut i fra sesongen. Vårgjødslinga kan utgjøre 8-9 kg nitrogen samt nødvendig mengde P og K. Resterende nitrogen gis ved BBCH 21-32.

Delt gjødsling gir et høyere proteininnhold og lavere fettinnhold. Effekten av dette blir større jo seinere en delgjødsler og jo større andel av N-gjødsla som gis som delgjødsling.

Planteverntiltak

Alle yrkesbrukere av plantevernmidler er pålagt å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern. IPV- veilederen for dyrking av havre gir gode tips.

Ugras

Det kan være nødvendig å regulere ugrasbestanden i havreåkeren for å unngå konkurranse som går ut over avlingsnivået. Havre i god vekst konkurrerer normalt godt med ugras, og bruk av ugrasharv gjennom blindharving og evt. gjentatt harving på 3-bladstadiet er et alternativ. Ved bruk av kjemiske midler får havre lettere en lysfarging etter bruk av «lavdosemidler» enn de andre kornartene. Havreåret kan derfor være en fin anledning til å anvende reduserte doser eller få til en veksling i bruken av plantevernmidler. Det vises for øvrig de de ulike leverandørenes kataloger. Hjelp til valg av middel og dose finner du på VIPS-ugras.

Kartlegg evt. etablering av områder med rotugras slik at tiltak kan settes inn spesielt på de arealene.

Skadedyr

Havre kan angripes av ulike skadeinsekter, men det er normalt ikke behov for bekjempelse av disse.

Fritflue

Etter oppspiring, spesielt ved sein såing og varmt vær, kan de nyspirte havreplantene angripes av fritflue. Den kan bekjempes med kjemiske midler ved BBCH 11-12. Ved sterke angrep kan 2. generasjon av flua angripe omkring aksskyting.

Havrebladlus

Havrebladlusa overvintrer på hegg og kan fly inn i åkeren tidlig. Den setter seg på blader og stengel som regel langt ned på planta. Havrebladlusa kan også føre med seg smitte av gul dvergsjuke viruset som kan gi større skade enn selve lusangrepet.

Kornbladlus

Kornbladlusa angriper seinere i sesongen, primært i rislene på havren. Angrepet avtar vanligvis når planta nærmer seg melkemodningsstadiet.

Bladminérflue

Voksne bladminérfluer legger egg, som regel mot spissen av bladet. Larvene klekker ette en uke og gir skade i form av minérgnag nedover på bladene fram til de forpupper seg.

Havrecystenematoder

Havrecystenematode kan oppformeres i kornomløp, spesielt på lette jordarter. Angrep fører til dårlig rotutvikling. Bruk av resistente sorter er aktuelt som tiltak der angrep er påvist. Det finnes også andre nematoder som angriper havre. Ta kontakt med veiledningstjenesten ved mistanke om angrep.

Sopp

Velg primært sorter som er sterke mot sjukdommer. Se sortstabellen. Generelt anbefaler vi ikke behandling mot soppsjukdommer som angriper bladene i havre. De flest norske forsøk viser liten eller ingen effekt på avling ved bruk av midler mot sopp. Angrepene av mjøldogg og rust i havre kommer vanligvis seint, men det kan tidvis oppstå angrep, spesielt av havrebrunflekk, som det kan være aktuelt å behandle mot.

Vi har ikke spesifikke norske skadeterskler for disse sjukdommene. I Danmark opererer de med en terskel for bekjempelsesbehov ved et angrep av mjøldogg på 25 % av plantene ved BBCH 32 – 36 økende til 75 % angrepne planter ved BBCH 51 - 65. For angrep av havrebrunflekk opereres det med en skadeterskel på 25 % angrepne planter ved BBCH 32 – 65.

Enkelte år er værforholdene slik at det er risiko for angrep av fusarium og videre danning av mykotoksiner i kornet. Det er i hovedsak toksinene DON og HT2+T2.

For DON er det særlig regn i og omkring tidspunkt for blomstring som er utslagsgivende. Under slik forhold anbefales en sprøyting mot fusarium på havrens blomstringsstadium, BBCH 60-65, som inntreffer umiddelbart etter aksskyting. Per i dag er Proline (protiokonazol) 60-80 ml/daa eller andre midler/blandinger som inneholder tilsvarende mengde protiokonazol eneste aktuelle behandling. Ved en vellykket behandling kan en oppnå opp mot en halvering av DON-innholdet i kornet. Les mer.

Mot HT2/T2 har vi ingen kjemiske tiltak.

Fusarium-sopper overlever på stubb og halmrester. Redusert jordarbeiding i kombinasjon med ensidig korndyrking kan derfor øke mengde Fusarium-smitte i
åkeren. Vekstskifte med olje- eller belgvekster har vist seg å redusere risikoen for utvikling av Fusarium og mykotoksiner i korn.

Blomstring i havre

Blomstringen kan være vanskelig å oppdage i havre, men støvbærerne kan ses hvis en åpner agnene.

Vekstregulering

De havresortene vi har på markedet i dag er ikke spesielt stråstive. Det er derfor viktig å tilpasse gjødslingsnivået ut fra egen erfaring. Legde bør unngås ved dyrking av mathavre både ut fra effekt på avlingsnivå, kornstørrelse og hygienisk kvalitet.

I åkre der en frykter legde kan en benytte en vekstregulator. Aktuelle midler er CCC som brukes på kornets 4-5 bladstadiet og som evt. kan kombineres med en sein ugrassprøyting. I stadiet BBCH 25-32 kan en benytte Moddevo eller Moddus Start. Fra BBCH 31 til 37 (flaggbladet under utvikling) kan en også benytte Trimaxx. Reduser dosen jo nærmere BBCH 37 behandlingen utføres. Unngå å bruke vekstregulatorer når åkerne er stresset på grunn av tørke eller andre årsaker!

Luking

Luking er ekstra viktig som oppfølging og kontroll ved spesialproduksjon av glutenfri havre.

Innhøstning

For å bevare en lys farge bør havren treskes ved første anledning etter modning. Siden grønne korn ikke er ønsket som mathavre kan det være aktuelt å vente på ettermodning av disse hvis været er stabilt godt. Åkre med mye legde bør treskes tidlig. Ved dyrking av glutenfri havre er rengjøring både av tresker, transportutstyr og lager svært viktig. Egen handteringslinje for glutenfri havre er en trygghet.

Tørking og lagring

Mathavren tørkes så raskt som mulig ned til et vanninnhold på 15 % eller lavere. I varmt vær kan det også være nødvendig å kjøle kornet ved å blåse gjennom kjøligere luft om natten. Lageret må overvåkes, temperaturstigning i lageret er et tegn på at kornet ikke er lagringsstabilt noe som vil føre til dårlig hygienisk kvalitet.

Kornlageret rengjøres før ny sesong for å sikre optimal hygienisk kvalitet og må også holdes fritt for dyr og fugler i lagringsperioden.