Stråforkorting og soppsprøyting i korn

Stråforkorting og soppsprøyting i korn

Behovet for stråforkorting og soppsprøyting varierer mye og bestemmes av gjødsling, kornsort, vekstskifte og været i vekstsesongen. I denne artikkelen omtales noen hovedpunkter og midler.

Stråforkorting

Stråforkorting, eller vekstregulering som det gjerne kalles, sikrer at en frodig åker holder seg stående. Felles for alle midlene er at de kun skal brukes i frodig åker der det er risiko for legde, og da gir de lettere innhøsting, mindre fare for kvalitetsforringelse og ofte en avlingsøkning. Vekstregulering er aktuelt å kombinere med soppsprøyting, særlig ved sein behandling.

Havre og Edel bygg

Behovet for vekstregulering er størst i havre, rug og mathvete. Av havresortene har Belinda minst behov, mens flere nye sorter bl.a. Hurdal bør rutinemessig behandles. I bygg er det i første rekke 6-radssortene vi tenker på når det gjelder vekstregulering, og særlig Edel med sin dårlige stråkvalitet bør rutinemessig behandles. De fleste nyere 2-radssorter er så stråstive og lite utsatt for stråknekk at det normalt ikke er behov for vekstregulering, men unntak kan være på skifter med moldrik jord, mye husdyrgjødsel og ved gjenlegg.

Kjemiske midler

3 midler kan brukes til ulike tidspunkt og i ulike kornarter.

Cycocel 750 er godkjent i havre, vårhvete og høstkornartene. Skal brukes tidig i vekstsesongen, seinest på kornets 5-bladstadium. Det kan være vanskelig å vurdere behovet så tidlig.

Moddus er godkjent i alle kornarter og er det mest fleksible middelet når det gjelder utviklingsstadiet til kornet. I vårkorn kan det brukes til flaggbladet begynner å vises. Men Moddus kan gi negative utslag, spesielt i havre, hvis det ikke er legdepress eller åkeren lider av tørke. Viktig å variere dosering etter forholdene, les etiketten grundig.

Cerone er godkjent i bygg og hvete. Har spesielt god effekt mot stråknekk og anbefales spesielt i 6-radsbygg, som Edel. I bygg kan Cerone brukes helt fram til første snerp er synlig.

Soppsprøyting

Av kornartene er hvete mest usatt for ulike sykdommer og har størst behov for soppsprøyting, men det er lite hvetedyrking i vårt område. Hos oss er soppsprøyting i bygg mest aktuelt. I havre kan det enkelte år bli sterke angrep av mjøldogg og havrebrunflekk, men vi mangler i dag grunnlag for å tilrå sprøyting i havre. Et nytt middel Proline er godkjent mot arter av Fusarium, som kan produsere soppgifter (mykotoksiner) bl.a. i havre, men effekten er usikker.

Viktige sykdommer

Grå øyeflekk og byggbrunflekk er de sykdommene i bygg som har gjort størst skade de siste åra. Smitten skjer hovedsaklig fra planterester i jorda. God pløying og vekstskifte med havre eller andre vekster reduserer smittepresset fra jorda. Men særlig byggbrunflekk kan smitte gjennom luft fra åker til åker utover sommeren når det er varmt og fuktig vær, som f.eks. i 2007. De fleste byggsortene er nokså mottakelige for begge disse sykdommene og forebyggende tiltak er derfor viktig.

Mjøldogg har ikke vært noe problem de seinere åra pga. høg grad av resistens i de fleste nye sorter. Smitten skjer hvert år gjennom luft over store avstander. Den nye sorten Gustav er svak mot mjøldogg, så følg med og sprøyt hvis behov.

Forsøksringene har siden 2004 hatt forsøk med sprøyting i ulike byggsorter. I Edel har sprøyting vært lønnsomt de fleste år, mens utslagene for de andre sortene har variert mye fra år til år.

Sprøyt etter varsel

Det er bare unntaksvis aktuelt å blande inn soppmiddel i ugrassprøytinga. Forsøk viser best effekt av sprøyting i strekningsveksten fram mot skyting. Forsøksringene sender jevnlig ut varsel om behovet for sprøyting. I tillegg anbefales nettstedet www.vips-landbruk.no.

Denne artikkelen er skrevet av Jon Marvik, tidligere ansatt i NLR Agder.