Jordprøver fra fruktfelt i Sogn

06.01.2020 (Oppdatert: 17.01.2020) Kristin Nymoen Paulsen

I denne artikkelen har vi samlet resultatene fra de 193 siste jordprøvene tatt i fruktfelt i Sogn. Resultatene er satt opp i ulike figurer, som viser innhold av næringsstoff, innhold av organisk materiale og surheten i jorda. Denne sammenligningen viser oss hva som er normalt for vårt område, og gjør det lettere å vurdere om en prøve er uvanlig høy eller lav.

For å beregne riktig gjødsling trenger man en oversikt over næringsstatusen i jorda. Det er også viktig å kjenne pH-verdien for å kunne tilføre nok kalk hvis det trengs. NLR tar hvert år mange jordprøver som analyseres for næringsstoffer, pH og innhold av organisk materiale. Figurene nedenfor viser resultatene av målingene fra de siste prøvene fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en prøve fra hvert fruktfelt.

 

Organisk materiale
Innhold av organisk materiale påvirker blant annet jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, og oppgis som prosent av vekt for tørr jord. I Figur 1 er innhold av organisk materiale i alle jordprøvene sortert etter nivå. Det er stor variasjon i prøvene, men de fleste inneholder mellom 3% og 9 % organisk materiale.


Figur 1. Innhold av organisk materiale i jordprøver fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver søyle representerer en prøve.


pH
Jo lavere pH-verdien er, jo surere er jorda. Hvis jorda er for sur blir rotveksten hemmet og næringsopptaket dårligere. I langvarige kulturer som frukt er det spesielt viktig å sørge for høy nok pH før planting, den bør da være minst 6,2. Som vist i Figur 2 er det veldig lav pH i noen fruktfelt og der bør det kalkes.


Figur 2. pH i jordprøver fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver prikk representerer en prøve.


Magnesium
Figur 3 viser at innholdet av plantetilgjengelig magnesium er høyt i de aller fleste fruktfelt i Sogn. En viktig kilde til magnesium i frukt er dolomittkalk. Dersom man har en høyere verdi enn 12 anbefaler vi å bruke kalk uten magnesium til fruktfelt. Dersom man har en verdi under 10 anbefaler vi å bruke kalk som inneholder magnesium.


Figur 3. Innhold av lettløselig magnesium i jordprøver fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver søyle representerer en prøve.

 

Fosfor
Nivåene av plantetilgjengelig fosfor er svært høyt i de fleste jordprøvene, som vist i Figur 4. Dette skyldes nok langvarig bruk av husdyrgjødsel på de fleste bruk. Fordi fosfor er en ikke-fornybar ressurs bør man ikke tilføre mer enn trærne trenger. For korn og gras anbefaler man å kutte gjødsling med fosfor ved en P-AL verdi over 14 fordi forsøk har vist at plantene da har god tilgang på fosfor (Krogstad, Ødegaard and Kristoffersen, 2008). Det er ikke gjort tilsvarende forsøk for frukt, men antakeligvis vil det samme gjelde også for frukttrær. Fosfor som tilføres på overflaten bruker også svært lang tid på å bevege seg nedover i jorda.


Figur 4. Innhold av lettløselig fosfor i jordprøver fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver søyle representerer en prøve. De horisontale linjene skiller mellom ulike klasser av lettløselig fosfor i mg/100 g lufttørket jord. Mindre enn 2 regnes som lite, 3-6 er middels, 7-15 er stort og høyere enn 15 er meget stort (Krogstad, 1992).


Kalium
For å vurdere tilgjengeligheten av kalium i jorda bruker man en kombinasjon av lettløselig kalium (Figur 5) og syreløselig kalium (Figur 6). Syreløselig kalium måler kalium som er tilgjengelig for plantene på sikt. Måling av syreløselig kalium er ikke en del av den standard jordanalysen, og nivået endre seg sakte. Men det anbefales å teste syreløselig kalium en gang per generasjon. Stort sett er det god tilgjengelighet på kalium i hagene i Sogn.


Figur 5. Innhold av lettløselig kalium i jordprøver fra 193 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver søyle representerer en prøve. De horisontale linjene skiller mellom ulike klasser av lettløselig kalium i mg/100 g lufttørket jord. Mindre enn 6 regnes som lite, 7-15 er middels, 16-30 er stort og høyere enn 30 er meget stort (Krogstad, 1992).

 


Figur 6. Innhold av syreløselig kalium i jordprøver fra 42 fruktfelt i Sogn. Det er tatt en jordprøve fra hvert felt, og hver søyle representerer en prøve. Et innhold på mer enn 120 mg/100 g lufttørket jord regnes som meget stort (Krogstad, 1992).

 

Kilder:
Krogstad, T. (1992). Metoder for jordanalyser, Institutt for jordfag.
Krogstad, T., Øgaard, A. F. and Kristoffersen, A. Ø. (2008) ‘New P recommendations for grass and cereals in Norwegian agriculture’, in NJF Seminar, pp. 42–46.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.