Først må noe presiseres. I jungelen av nye begreper om jordhelsefremmende driftsmetoder finner du Conservation Agriculture, eller som du kanskje også har hørt det bli kalt, Karbon Agro (KA). Begge navn står for det samme, men Karbon Agro er i tillegg til å brukes som det norske begrepet også navnet til et nytt prosjekt vi startet opp i NLR Øst i år. Prosjektet skal prøve ut driftsmetoden under norske forhold i samarbeid med seks pilotbønder, mer om det senere.
KA er en metode som bæres av tre hovedprinsipper: 1. Minimal jordarbeiding. 2. Kontinuerlig plantedekke med planterester eller levende planter. 3. Mangfoldig vekstskifte. Målet med å følge disse prinsippene er å fremme jordhelsa, produsere mer med mindre innsatsfaktorer, og øke biodiversiteten. I det ligger det også positive effekter som økt karbonbinding og lavere klimagassutslipp.
Minimal jordarbeiding
Minimal forstyrrelse av jorda i form av jordarbeiding er et av nøkkelprinsippene, og metoden er derfor basert på direktesåing. Faktisk har Food and Agriculture Organization (FAO) satt en begrensning på maks 15 cm jordforstyrrelse i forbindelse med såingen, eller mindre enn 25 % av det sådde arealet (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2020). Det finnes likevel andre som mener en kan bearbeide noe mer enn dette, og likevel si det er innenfor i KA.
Når vi jordarbeider påvirkes jordas struktur, aggregatstabilitet, porøsitet og dreneringsevne markant (Munkholm, et al., 2020). Den blottlagte jorda har også større risiko for nedvasking av partikler, samt vann- og vinderosjon som Hege Sundet også beskriver (s?). Samtidig vender en opp ugrasfrø som har ligget i dvale siden siste jordarbeiding, og dermed har bevart sin spireevne. Med mindre jordforstyrrelser blir dermed også færre ugrasfrø stimulert til å spire (Grønne Marker Stærke Rødder, 2020). Minimal jordarbeiding sammen plantedekke fra planterester eller utstrakt bruk av fangvekster og allsidige vekstskifter vil øke tilførselen av organisk materiale, som igjen fremmer dannelsen av stabil aggregatstruktur. God aggregatstabilitet forbedrer forholdene for planteetablering, fremspiring og gir samtidig bedre vann- og luftutveksling. Jordarbeiding er et energikrevende dyrkningstiltak, og direktesåing bidrar til reduserte klimagassutslipp fra landbruket fordi det er drivstoffbesparende (Munkholm, et al., 2020).
Kontinuerlig plantedekke
Jorda skal helst aldri være bar. Det innebærer at jordoverflaten alltid skal være beskyttet av en hovedvekt, fangvekst eller planterester. Samtidig som plantedekket gir beskyttelse mot vær og vind gir det også et viktig livsgrunnlag for jordlivet og faunaen som igjen fremmer både jordstruktur, frigjøring av næringsstoffer og nedbryting av planterester (Grønne Marker Stærke Rødder, 2020). Meitemark og andre jordorganismer blir derfor viktige kollegaer, og samspillet de har med plantene skal sikre tilstrekkelig jordstruktur for kulturvekstene. Fangvekster er derfor nyttige støttespillere i et direktesådd system for å forbedre og stabilisere jordstrukturen, og blandingene bør brukes målrettet. Med hyppigere bruk av fangvekster, allsidig vekstskifte og bevart halm på jordet øker også karbonbindingen i jorda (Munkholm, et al., 2020).
Mangfoldig vekstskifte
Et KA- vekstskifte bør inneholde minimum tre ulike arter (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2020). Vekstskifte er ikke nødvendig kun for å tilby jordlivet en mer variert kost, men også for å utnytte ulike planters rotsystem. Kulturvekster med dypere røtter kan benytte seg av vann og næringsstoffer som befinner seg i et jordvolum andre vekster ikke gror i. Nedvasket næring kan for eksempel bli gjenbrukt av disse vekstene, samtidig etterlater de seg gjerne dypere rotganger til neste kultur. Ulike bakterier, sopper og andre mikroorganismer samarbeider og foretrekker også ulike planter og eksudatene fra røttene. Mykorrhiza- soppen som vi vet kan bidra med blant annet fosforforsyning til kulturplantene blir redusert i år med korsblomstra vekster, og trenger at det finnes andre vertsplanter disse årene om de skal opprettholde bestanden. Det kan løses med underkulturer eller kompanjongvekster i hovedkulturen.
Variasjon i vekstene gir også variasjon i næringsinnholdet til planterestene som etterlates. Det gir mulighet til å redusere behovet for gjødsling etter for eksempel en nitrogenrik vekst som åkerbønner. Vekstspesifikke skadedyr og sykdommer begrenses også med variasjon i vekstskiftet, og er positivt for å redusere plantevernbehovet.
Utfordringene
Om det bare hadde vært en driftsmetode som hadde løsningen på alle problemer matproduksjon kan innebære hadde jo det vært flott, men også KA har sine utfordringer.
Med stadig tilførsel og omsetning av planterester er det en risiko for økt lystgassutslipp dersom en ikke samtidig også reduserer nitrogengjødslingen i sammenheng med forgrødeeffekten, samt dyrker flere overvintrende fangvekster. Tapet av oppløst fosfor kan øke fra planterestene på overflaten, men også gjennom dreneringen fordi det er flere makroporer som kan drenere vannet kjappere gjennom jorda (Munkholm, et al., 2020). en kommer heller ikke unna behovet for kjemisk ugrasbekjempelse av spesielt flerårig ugras eller overvintrende fangvekster når en ikke lenger jordarbeider. Det er heller ikke funnet gode løsninger på hvordan en kan dyrke kulturer som poteter og grønnsaker, eller kontrollere ugras tilfredsstillende i økologisk produksjon. Kravene om variasjon i vekstskiftet vil også kunne begrense andelen høstkorn i omløpet. Samtidig skal en også være klar over at snegler trives svært godt i dette systemet, ugrasfloraen kan endre seg og plantevernbruken begrenser fangvekstutvalget eller motsatt.
I tillegg til god rådgivning mener flere utenlandske bønder som benytter driftsmetoden at et nettverk med erfaringsutveksling mellom KA- dyrkerne er viktig både for å utvikle metoden, men også for å unngå at alle får de samme utfordringene. De fremhever også at driftsmetoden krever høy agronomisk kompetanse og svært god driftsledelse.
I neste artikkel i denne artikkelserien kan du lese mer om Karbon Agro- prosjektet til NLR Øst, og erfaringen pilotbøndene som prøver ut metoden har gjort så langt.
