Rotter og mus lever i konstant frykt for å bli spist. Derfor ser du lite til rotter og mus som har det godt. Gnagere som derimot løper rundt på dagtid, og på steder der de lett kan bli oppdaget er fortrengt av mer dominante individ som har etablert territorier på de beste stedene. Disse dagaktive individene vil ofte være lette å fange, mens det er de dominante som formerer seg.
Dominante gnagere som har det godt, kan være svært krevende å bli kvitt. Har disse mat og skjul, beveger de seg ikke i det hele tatt. Husmusa som «har alt» beveger seg så lite som 2-10 meter. Da går den hverken i feller eller åtestasjoner. Rovdyr fanger ikke disse, og katten får ikke gjort jobben sin.
Gnagere trenger rot og vegetasjon
Mus og rotter ser svært lite på avstander over 1 meter, og er i akutt livsfare på åpne plasser større enn dette. Får du ryddet eiendommen skikkelig, vil det ikke være mulig for større bestander med gnagere å overleve på stedet. Kantklipping for å fjerne langt gras langs husvegger, samt få vekk rot ute og inne er svært effektivt. Smågnagere husker omgivelsene, og trives ikke med stadige endringer. De har det best blant gammelt rot som får ligge lenge i ro. Har du katt for å holde bestanden i sjakk, vil denne være mindre effektiv om smågnagere har store arealer med skrot hvor de kan operere trygt.
Plasser fellene riktig
Dyrene går med kroppen strykende langs vegger og kanter. Skal man sette ut feller, er derfor plasseringen svært viktig. Fellene bør i hovedsak stå så nærme inntil veggen som mulig, og gjerne mot hjørner de må passere. Ei felle som ikke fanger kan bli svært effektiv ved å flyttes noen få cm. Likevel skal man være forsiktig med å flytte for mye på feller. Særlig rotter er redde for ting som endrer seg. Skal man slå ned en museinvasjon, trengs det mange feller, fordelt utover. Husk å verne katten og andre fra fellene. Om de skal stå på tilgjengelige steder må de inn i åtestasjoner, isbokser eller annet. Det bør være to innganger i en boks gnagere skal inn i.
For å få dyra ut på vandring må du sørge for at de er sultne. Fri tilgang på mat, som kraftfôrsøl og annet avfall gjør bekjempelsen svært vanskelig. Mette smågnagere flytter seg ikke, går ikke i feller, tar ikke åte fra hverken åtestasjoner eller feller, og de eksponeres ikke for rovdyr.
Ikke la deg lure av ivrige selgere
Det finnes masse fint i handelen, men ikke alt fungerer. En del feller er for dårlige, og i tillegg selges lyd- og luktskremmere. Det finnes mye god dokumentasjon på at skremmere ikke fungerer, og salg av slikt er lureri – eller svindel alt etter hva man vil kalle det. Det er i alle fall bortkasta penger. Det er fullt lovlig å lage egne feller, men det forutsetter at de avliver dyrene humant. Drukningsfeller er dyreplageri og dermed forbudt.
Kan du stenge ute gnagerne, er dette førstevalget. Her finnes masse godt utstyr, som museband, musebørster, stålull, betong og stålnetting. Nyere bygninger skal være musetette, mens man må akseptere at det er mer krevende i eldre bygninger med gråsteinsmurer og gjerne mange om- og påbygginger.
Til slutt kan vi trøste med at mus normalt flytter ut hver vår, og problemene da løser seg selv for en stund. Årsaken er at de fleste museinvasjoner er arter av skogmus og andre viltlevende musearter. Om de ikke flytter ut på sommeren, har du fått inn husmus eller rotter. Da er det bare å fortsette kampen.
Vi i Norsk Landbruksrådgiving holder kurs som gir autorisasjonsbevis for å kjøpe gnagermidler. Likevel handler mesteparten av kursene om hvordan man kontrollerer gnagerbestanden uten bruk av gift. Vi ser også på våre gårdsbesøk at bruk med god orden og ryddighet, i kombinasjon med nyere bygningsmasse har betraktelig mindre utfordringer med smågnagere.
Kilder: A. Storeng, Folkehelseinstituttet 2019: «Gnagerbekjempelse på landbrukseiendom»
