Teste om raigras ville gi lavere avlingsnedgang

Hensikten var å teste om overgang til raigras vil gi eng som har lavere avlingsnedgang ved vanskelige innhøstingsforhold og dermed utsatt slått. Dette er spesielt viktig siden nedbørsmengdene har økt de siste årene, og er forventet å øke enda mer etter hvert som klimaendringene skyter fart. Vi har også sett at raigras har dominert i intensive grasområder på Jæren, mens timotei dominerer lenger ute i distriktene. Vi tok ut doble prøver fra samme sted fra midten av mai til siste halvdel av juni. En prøve fra raigraseng og en prøve fra timoteieng på samme lokalitet for hver av datoene i ­prøveperioden. Prøveuttakene var fordelt i store deler av Rogaland, samt Etne.

Resultat prognosehausting 2020
Figur 1. Fôreiningskonsentrasjonen (Fem/kg TS) for timoteidominert eng (blå) og raigraseng (grøn), gjennomsnitt for alle felt. Stipla linjer viser trendlinje for alle registreringar gjort av NLR Rogaland sidan 2002.

Timoteien falt litt raskere i kvalitet enn raigras

Som man ser av figur 1 falt timoteien litt raskere i kvalitet enn ­raigras, men tallene spriker. Spesielt i Etne var kvaliteten på raigraset overraskende lav, og lavere enn timotei. Vi har sett litt på hva som kan være årsaken. De fleste plasser er det brukt frøblandinger med mange ulike raigrassorter, mens man i Etne tok ut prøver fra ei gammel eng hvor timoteien hadde gått ut, og man stod igjen med rein raigraseng. Her ble det en gang i tida sådd ei frøblanding med 10 prosent raigras – trolig kun en sort (Tove, Prana eller tilsvarende). Da kan man forvente raskere nedgang siden dette ­skyter nokså samtidig. Nyere ­raigrassorter i blanding har generelt bedre egenskaper enn eldre sorter. Spesielt blandinger av ulike sorter forventes å beholde kvali­t­eten lenge.

Det må presiseres at her er testet ut flerårig raigras, og at dette ikke kan overføres til ett- og toårig ­raigras som har helt andre egenskaper.

Proteininnholdet faller som forventet

Proteininnholdet faller som forventet, og kanskje ekstra mye på grunn av store avlinger. En del av prøvene har uforståelig lave proteinverdier, uten at vi har klart å finne årsaken. Det kan være feil i analyser, prøveuttak eller faktorer ved gjødslinga som kan ha gitt utslag. Gjennomsnittstallene gir derfor ikke mening, annet enn at de som forventet synker gjennom perioden. Et høyt proteininnhold er også viktig for å kunne oppnå høy norskandel i fôrseddelen til våre drøvtyggere.

Vi tok ut prognoseprøver fra strandsvingel på en lokalitet. ­Tallmaterialet må her betraktes som svært tynt, og vi så kun på sorten Barolex. Vi ser likevel at denne gressarten har lav fôrenhets­konsentrasjon gjennom hele ­perioden frem til slått. Dette er som forventet.