Strategier i eng og beite - slik gjødsler vi i 2023

Etter at gjødselprisene begynte å stige kraftig har vi hatt sterkt fokus på hvilke tilpasninger du som grovfôrprodusent bør ta. Selv om prisen falt noe ved nyttår, er den fortsatt høy. Og uansett hva mineralgjødselprisen ligger på er det lurt å ha fokus på optimalisering. Vi må bli flinkere agronomer igjen - det er SUPERVIKTIG presisjonslandbruk!

Rådene vi ga ifjor gjelder også for 2023-sesongen. Kanskje gjorde du deg noen erfaringer i fjor som du ikke ønsker gjentagelse av i år. Yara solgte ca. 10% mindre gjødsel i fjor og mener at det i stor grad var grovfôrbøndene som reduserte. Mulige årsaker til det; Bedre husdyrgjødselbruk, generelt svakere gjødsling enn normalt og mange brukte fosfor- og kaliumfattig gjødsel, det vil si mer konsentrert N-gjødsel som gir mindre mengder.

Gjødsel for 2023 er nok allerede på lager hos mange, men bruk og prioritering av den gjenstår. Det er umulig for oss å angi spesifikke gjødselmengder pr dekar her. Det er avhengig av din jord, drift og fôrsituasjon. Det framkommer i din individuelle gjødselplan, som NLR gjerne hjelper deg med. Her kommer noen betraktninger du kan tenke gjennom for din drift. Den godt forberedte har alltid «flaks» sier noen….hmm!

SØNDAGSTUR I ENGA I VÅR

Sjekk i forkant av vårgjødsling hvordan enga ser ut til å ha greid vinteren. Hvor høy er dekningsgraden, hvilke arter er det du faktisk har i enga (krevende eller mindre krevende), hvor mye ugras er det m.m. Vurder dette opp mot jordkvalitet på arealet. Sammen sier dette mye om avlingspotensialet og dermed behov for gjødsel.

BRUKSINTENSITET STERKT FØRENDE FOR N-NIVÅ

N-behov er styrende for gjødseltildeling. I eng/beite kan det variere fra 5 til 25-30 kg N/daa og år. Enga bør få «mat» til hvert «måltid» som skal «fortæres» og mengde «mat» etter «måltidets» størrelse. Men det må tas hensyn til at enkelte enger faktisk selv kan produsere næring, -eller ligger på jord som kan gi en del næring. Jo mer intensiv bruk av enga – jo mer gjødsel kreves. Et 3-slåttsystem krever også noe mer gjødsel enn et 2-slåttsystem selv om forventa avling er nokså lik. Det kommer av at du ved flere slåtter tar bort gras som er yngre og som inneholder mer næring. Samtidig gir flere slåtter mindre tid mellom slåttene til mobilisering av næring. Ny gjenvekst mange ganger krever også ekstra næring. Samtidig gjelder fortsatt loven om det avtagende utbyttet, med absolutt størst respons på de 15-20 første kiloene med
nitrogen pr dekar (2-slåttssystem). Gjødsler du i utgangspunktet nokså forsiktig er det skummelt å redusere kraftig om du trenger fôr. Fallkurva er bratt i eng uten kløver, se figur 1.

GJØDSLE ETTER POTENSIELT AVLINGSNIVÅ?

Etter vurdering av avlingspotensiale og bruk, spør deg selv -skal jeg utnytte dette fullt ut, eller er det ikke behov for det? Se tips til ulike gjødslingsstrategier ved ulik grovfôrsituasjon annet sted i artikkelen. Alle grovfôrøkonomigjennomganger viser at størst mulig avling pr dekar gir lavest grovfôrpris pr forenhet. Kjør derfor med differensierte gjødselmengder og -typer! Utnytt ny eng maksimalt. Der har du allerede lagt inn masse ressurser. God avlingsregistrering på skiftenivå og per slått er nyttig for seinere. Manns minne er kort. Da trengs noteringer av antall lass (eller m3 silo), antall og vekt på rundballer. Fôranalyser i tillegg gir deg god oversikt over faktisk avling og kvalitet. Se dette over år og vurder avlingen opp mot vekstforholda som var det året, potensialet og di gjødsling. Er det noe som tilsier at du bør tenke annerledes rundt dette i år?

FORNØYD MED PROTEINNIVÅ?

Mye egenprodusert norsk protein er gunstig nå. Det medfører at du kan bruke kraftfôr med høyere norskandel som er noe rimeligere. Hva sa fôranalysen din omproteininnhold sett opp mot energikonsentrasjon? Er du inne i grønt område i figur 2 har du truffet bra med N-gjødsling om fôret brukes til drøvtyggere. Både den som har rikelig og den som har for lite fôr kan justere proteininnhold ved justering av enten slåttetid, N-gjødsling eller kløverandel. Sliter du f.eks. med for lavt proteininnhold i forhold til ønsket energi på 1.slåtten og forhøyt på senere slåtter? Det kan være ulike årsaker til at det blir slik; for liten N-gjødsling på våren, overvurdering av N fra kløver og/eller husdyrgjødsel, større 1.slått enn det du har gjødsla til (gir uttynningseffekt) med mer. Dersom dette er gjentagende «problem» hos deg bør du prøve å omfordele nitrogenet ved å gi mer nitrogen på våren og mindre senere i sesongen, det vil trolig gi en jevnere kvalitet. Avlingsfordelingen mellom slåtter kan variere en del i f.t. klima, arts- og sortsvalg m.m. Dette spiller inn på hvordan N-fordelingen bør være. Jo kortere vekstsesong, jo større andel avling har du i førsteslåtten. Finn normal avlingsfordeling mellom slåtter hos deg! Andreslått inneholder mindre skudd/ stengel og mer blad som er mer proteinrike i seg selv.

BRUK HUSDYRGJØDSLA DI GODT
Møkka har du, den må du bli «kvitt», og den har du betalt for før! Vårt første og viktigste råd er å få god oversikt over disponibel møkkmengde og hva di møkk faktisk inneholder. Kom et skritt lenger i år – send inn en representativ møkkprøve til analyse! Møkk er først og fremst en fosfor- og kaliumkilde. Du bør prioritere skifter som har lave P-Al og K-Al analyser og ellers dekke fosfor- og delvis kaliumbehov på størst mulig areal. Det gir høyest møkkverdi. Blautmøkk er det enkleste å bruke oppå eng. Næringsinnhold og konsistens / tørrstoff% henger sammen. Mengden pr dekar bør også reguleres ut fra konsistens slik at du unngår tykke lag som lager skorpe eller «pølser» ved stripespredning. Så bør også dere med fastgjødsel/talle seriøst vurdere mulighetene for å lage blautmøkk av den eller bruke den oppå eng som den er/evt. kompostere den.

HVOR REDUSERE GJØDSEL MED MINST RISIKO

• Der du har gode jordanalyser- Flyt på godt oppgjødsla jord utover vekstsesongen

• Der du brukte mye møkk i gjenlegget i fjor- ettervirkning flere år, mest senere på sommeren

• Der du har høyt moldinnhold/ mye kløver. Frigjøringen er større på sommer enn på våren

• Til 2.-3.slått der du har hatt på bra med møkk tidligere i vekstsesongen eller ikke fikk utnytta fullgjødsla godt

• Dårlig eng, og eng langt unna fjøs

GJØDSLE FULLT UT PÅ VÅREN
Vi vet aldri hvordan vekstsesongen blir. Ved å vårgjødsle enga tidlig og fullt ut etter behov, enten med møkk og mineralgjødsel eller bare fullgjødsel, så har du lagt et godt grunnlag for god førsteslått. Du som reduserte på fosfor- og kaliumtildeling ifjor bør være forsiktig med det i år. Det gjelder spesielt hvis du har små fosfor- og kaliumreserver i jorda (lave K-HNO3-analyser). Dersom 1.slåtten blir god, og du ligger godt an i forhold til fôrbehov, kan du heller justere seinere gjødslinger. Har ikke 1.slåtten slått til som forventa så har du trolig igjen en del ubrukt gjødsel som kommer til nytte etter slått. Eventuell kløver dukker da også i større grad opp, og varmere jord frigjør mer næring om den finnes. Da kan overgjødslinga justeres. Kjør alltid med kantsprederfunksjon for jevnere avling og minst mulig gjødsel utafor jordet.

BLI MED PÅ KALKLØFTET!
Nå som gjødsla er så kostbar er god utnytting av den essensielt. Kanskje kommer aldri gjødselprisene tilbake til det de en gang var. Riktig pH er viktig for god gjødselutnytting m.m, spesielt for fosfor - se tabell 1. Kalk er dessverre et sørgelig nedprioritert kapittel hos mange grovfôrbønder. Vi må ikke glemme kalk når vi snakker om gjødsling til eng, gjødsel og kalk må gå hånd i hånd!
Altfor stor andel av jordanalysene i typiske grovfôrdistrikt viser for lav pH. Til gras bør pH helst være over 6 og det betyr at rett etter kalking bør den være godt over det. Det må vedlikeholdskalkes jevnlig! Kalk bør nå derfor settes kjempehøyt på prioriteringslista, - helst før noe innkjøp av ønskede duppeditter eller traktor og redskap! Godt vekstgrunnlag er faktisk viktigere!! Hundre kilo kalk pr dekar er ingenting til jord med pH langt under 6 - her må det mange hundre kilo til, og kanskje i flere omganger. Vår oppfordring er klar: Ikke så gjenlegget uten at du har sjekka pH og satt inn nødvendig kalk i år. Ved langvarig/varig eng med lav pH – kjør maksmengde oppå eng (350-400 kg kalk /dekar) og kalk igjen etter 2-3 år.

SÅ INN MER BELGVEKSTER I ÅR?
Kløver og luserne sørger for egenprodusert nitrogen og N-gjødsling kan reduseres med 2-3 kg N pr 10% kløver. De er gunstige makkere til møkka, men krever pH over 6! Så har du sørga for god nok pH kan også innsåing av mer belgvekster være et aktuelt tiltak. Fra 600-1000 m.o.h. kan man nok ikke regne med mer en fra 5 til 3 kg N fiksert/dekar. I lavlandet er det ofte bedre forhold
for belgvekster med mildere vintre, bedre sommertemperatur, generelt bedre vekstskifte som gjerne betyr høgere pH, og flere har mer kortvarig eng. Rødkløver er sammen med raigras de enkleste artene å så inn i eng, fortrinnsvis da i ung eng. Inntrykket var at
få sådde inn ekstra kløver i fjor. Kanskje er det aktuelt i år? Ta også med belgvekster som erter og vikker i dekkvekst / grønnfôret ditt nå! De produserer også sitt eget nitrogen.