Det siste året har mange foredrag og artikler starta med: at nå er gjødsla dyr! Imidlertid ligger det mange halm- og silorundballer rundt omkring. Det samme gjelder for en del husdyrgjødsel, og ikke minst digre dynger med hestemøkk. Dette er ressurser på avveie, både med tanke på næringsstoffer til jordene dine, forurensing av luft og vatn, og ikke minst: det viktige moldinnholdet, jordlivet og jordhelsa!

Et eksempel

For bedre å visualisere næringsstoffer på avveier i vraka rundballer, kan vi sette opp et enkelt regnestykke. Vi forutsetter at den vraka gras/kløversilo rundball har 25% TS, og veier 800 kg. På agropub.no finner jeg at slikt fôr inneholder 0,4% N, 0,07 % P, og 0,6% K. Dette betyr at denne rundballen inneholder: 3,2 kg N, 0,56 kg P og 4,8 kg K. Halm inneholder 0,08% N, 0,08% N og 0,8 % K. Dersom halmrundballe veier 400 kg, vil dette bety 0,32kg N, 0,32 kg P og 3,2 kg K. Normgjødsel til ei byggavling på 500 kg/daa er 11,1 kg N, 1,75 kg P og 6 kg K. Det betyr at i en silorundball har du nesten 1/3 av P behovet, og ca 2/3 av K behovet for byggavlinga. Halmrundballen gir ca 1/5 del av P behovet, og halvparten av K behovet til ei rel god byggavling. Da tenker jeg motivasjonen ble ørliten bedre for å få de inn i næringsstoffsyklusen på garden igjen.

Hvorfor kompostere?

Sannsynligvis er det billigst å spre talla direkte, og pløye den ned. Har du tilgang på moderne tørrgjødselspreder, så knuser og finfordeler ofte disse godt nok. Så hvorfor skal man bruke tid på kompostering?

Bare ved å legge tallen i ranke og ikke i haug, har du straks fått en jamnere gjødselverdi. I en diger haug er toppen uomsatt, og i midten har temperaturen vært så høg at all omdanning stoppa, og det ble bare svart. For god nedbryting trengs det både varme, luft og vatn, og dette har du større mulighet for om du har ranke som er maksimalt 1,5 m høg og 2,5-3 m bred.

I en haug vil ugrasfrø og snyltere bli drept i midten, men ikke i ytterkantene som ikke oppnår tilstrekkelig varme. Ved lufting/snuing av ranken kan man oppnå varmgang i større deler, og dermed vil flere ugrasfrø og andre uhumskheter bli tilintetgjort.

Hva bestemmer metoden?

Hva du komposterer, og til hva du skal bruke den til, bestemmer komposteringsmetoden. Skal du kompostere fôrrester og møkk fra egne dyr, og som brukes på egne jorder, stilles egentlig ingen krav.

Tar du imot avfall fra andre, f.eks hestegjødsel, og du til og med skal selge komposten, stilles strenge krav, og du må koble inn Mattilsynet. Det må føres liste over råvarene i komposten. Videre må du føre temperaturlogg, og temperaturen må være 55 ◦C i minimum 3 dager. For å oppnå dette, må komposten vendes før temperaturen går over 60 ◦C. Dette blir enklere om du har råvarer som er lett nedbrytbare, slik som silo, eller gjødsel – struktur, slik som oppmalt kvist, mm. Det krever intensiv innsats de første ukene, med tilgang på å tilføre mer vatn, eller noe tørt materiale, etter hvordan nedbør og temperatur endrer seg. Ved produksjon av kompost for salg, vil både kompostvender og fast dekke, nærmest være obligatorisk for å oppnå tilstrekkelig kvalitet.

Vil du bruke egen kompost i planteoppal, skal du være sikker på at komposten er god. Det vil si at du må ha oppnådd tilstrekkelig varme, du skal ikke sjå spor av hva du har hatt oppi, og den skal lukte godt. Sliter du med klumprot i kålplantene, er dette en sjukdom som kan være vanskelig å få bukt med i komposten. Det samme med storknolla råtesopp. Her må du jobbe for å ha temperaturen høg nok over tid. En karsetest kan avdekke spirehemmende stoffer, men nevnte sjukdom- mene greier du nok ikke å avdekke. Og selvfølgelig – som alt annet i livet, er det mye som kan gå galt med kompostering. Bruker du eget avfall til din egen pro- duksjon er faren tross alt begrensa.

Bruk det du har

I 2015-2016 fulgte NLR Østafjells opp fem produsenter som hadde dyra sine på talle, og som ville prøve seg på kompostering. Gardbrukerne hadde ulikt utstyr for opplegging av ranken: Traktor med lesseapparat og stensvans, gravemaskin og kompostvender. Alt fungerte, og alle var fornøgde med at det ble mindre masse å trans- portere og spre. Der det ble brukt flis som strø, gikk omdanninga senere enn der det var halm. En vending av ranken var bedre enn ingen vending.

Produsenter andre steder har god erfaring med å fylle en tørrgjødselspreder som sprer rett bakover, og legger opp ranken på denne måten.

Hvor?

All gjødsel må lagres i god avstand fra bekk og vatn, så også for kompost. Ofte blir gjødsel og kompost lagt der det skal brukes. Det skal ikke mange kjøringene til før jorda rundt en haug/ranke er helt ødelagt. Samla sett kan dette øke kjørebelastningen på større arealer. Om du kan legge ranken langs en kjøreveg, og kjøre inn fra siden ved lufting, kan du spare noe areal. Planlegg litt - så det blir mest praktisk og minst mulig ulempe.

Været bestemmer mye

Været påvirker komposteringsprosessen mye. I vinterhalvåret går omdanninga sakte under våre forhold. I en tæla ranke skjer det ikke så mye. Når ranken blir kald og våt, kan en del av det lettløselige nitrogenet omdannes til lystgass. I varmt og vått vær, dannes det metan. Slike tap kan reduseres om det blandes inn en del strukturmateriale, slik som oppkutta kvist.

Bruk på eng?

Det kommer mange spørsmål om å bruke kompost på eng. Det er nok bedre å bruke kompost på eng enn fersk talle med tanke på sjukdomsorgansimer. Mange bakterier går over i hvilefase – sporer – så helt garantert er man aldri. Listeriabakteriene overlever både med og uten luft. Desto mer innsats du har brukt, desto mindre fare. Med tanke på både smørsyre- og listeriabakterier gjør du mye med god fortørking av graset.

Nisser på lasset

Skal du bruke tallen eller komposten på fintfølende kulturer, for eksempel gulrot, må du undersøke om halmen stammer fra areal som har blitt ugrassprøyte med Mustang Forte. Dette er et ugrasmiddel som dessverre henger i mer enn et år etter at det er brukt. Det må gå 7 mnd fra halmen er brukt, til det brukes på en sart kultur. Korn, gras og raps reagerer ikke på det. Om kompostering påskynder nedbrytinga vites ikke.

Andre nisser, som floghavre og hønsehirse, medisinrester om du tar i mot møkk osv kan også følge med. Dette vil jo uansett være et problem, og desto flinkere du er med komposteringa reduseres problemet.

Krydder

Biokull, mjølkesyrebakterier av ulike slag osv. sies å ha god effekt på kompsteringa. Nødvendig er det nok ikke, men det er opp til deg om du vil prøve! Litt krydder i spikersuppa skader ingen og kan kanskje løfte den til nye høgder. Formålet med artikkelen er at flere skal motiveres til å få gardsavfallet inn i næringsstoffsyklusen igjen. Mange av oss sliter med dørstokkmila når ting blir for komplisert. Som nevnt er det å legge avfall og talle i ranke kontra diger haug – et stort skritt på vegen.

God kompost
Dette er en kvalitetskompost som krever stor innsats å lykkes med. Det kan allikevel bli en helt grei kompost med enklere metoder. Foto: Kari Bysveen