Slåttetidspunkt er den viktigste parametere som styrer grovfôrkvaliteten. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har hatt høstetidsprognoser basert på grasets utviklingstrinn og værdata som et tilbud til sine medlemmer de siste 20 årene. Vi benytter varmesum i vår rådgiving, men det må også ses på opp mot jord- og vekstforhold. Har vi forsommertørke vil plantene skyte raskere, da er varmesummen en viktig beslutningsstøtte, men man må alltid ut i enga for å se.

Rådgivere over hele landet tar ukentlige grasprøver som vi sender inn til analyse, for å korrigere grasets utviklingstrinn opp mot varmesum. Ved å gå inn på hjemmesiden til NIBIO, og grovfôrmodellen er det mulig for alle å finne en klimastasjon nær seg, det er i dag 80 stasjoner å velge mellom. Målet med grovfôrmodellen er at bønder skal få bedre grunnlag for valg av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som blir brukt til fôrproduksjon.

NLR kalibrerer modellen og varmesumdata ut fra lokale kontrollmålinger i de engene som en ønsker prognoser for. Vi tar ut ukentlige grasprøver fra ca. tre uker før estimert førsteslått for å kunne korrigere høstetidsprognosene. Uansett, det viktigste er å jevnlig gå i enga og følge med grasets utviklingstrinn.

Plantebestand og vekstforhold på våren er svært avgjørende for utvikling av bestandet med skiftende blad- og stråandeler mellom år.

Vaerstasjon
Det finnes flere klimastasjoner, blant annet driftet av NLR, som skal hjelpe bonden med å optimalisere slåttetidspunktet.

Anbefalt proteinnivå sett opp mot nitrogengjødsling

Nitrogeneffektivitet i melkeproduksjonen beregnes i gram melkeprotein per kilo konsumert råprotein. Det brukes som mål på hvor mye av fôrproteinet som omdannes til melkeprotein. Kuas nitrogeneffektivitet er relativt lav. Vanligvis er den på 25 prosent, men det kan variere mellom 15 til 40 prosent. Faktoren som har størst påvirkning på nitrogeneffektiviteten er råproteininnholdet i fôrstatus. Dette fordi økte mengde protein alltid reduserer effektiviteten (loven om avtagende merutbytte). Anbefalingene fra Tine (Buskap nr. 8-2021) er at disse verdiene skal ligge mellom 14,0-16,0 prosent råprotein per kg tørrstoff. Dette er også i tråd med internasjonale råd. Økte proteinnivåer ut over dette vil kunne gå tapt gjennom urin. Nitrogen i urin går videre tapt som ammoniakk til luft og avrenning fra jord som nitrat.

Nye råd går som anbefaler opp mot 17 prosent protein vil forutsette at du tar ut gevinsten av dette gjennom redusert bruk av andre proteinkilder i fôringa. En annen forutsetning er at grovfôr med økt protein må høstes ved høgere fordøyelighet, slik at grovfôropptaket kan øke. Høster du enga på et tidligere utviklingstrinn får du med deg høyere protein «på kjøpet». Går du inn i Grovfôrmodellen kan du finne hvor mye tidligere du må høste for å øke proteininnholdet om du tar utgangspunkt i egne fôranalyser. For eksempel kan vi se at en økning fra 15 til 17 prosent protein på Apelsvoll i Østre Toten innebærer tre dager tidligere slått.

Gjødsling utover det som gir rimelig avlingsrespons er sjelden lønnsomt. Nye forsøk med forhøyet nitrogengjødsling til eng viser at vi finner igjen maksimalt halvparten av nitrogen som råprotein i fôret. Spesielt i en tid med rekordhøge priser på mineralgjødsel er det viktig å være bevisst tilført mengde nitrogen, og merutbytte i form av avling og protein.

Når en NLR-rådgiver diskuterer gjødslingsplanen med bonden er råproteinverdien i grovfôret en viktig faktor for å optimalisere tilført gjødsel. Som grunnlag for all anbefaling er at drenering, jordstruktur og riktig pH er på plass. Man gjødsler seg ikke til høge avlinger alene. Råproteinverdien må også sees opp mot fordøyelighet og energiinnhold. I mange besetninger skal grovfôret være basis for dyr med ulik ytelse, slik at ekstra høgt innhold av råprotein og andre nitrogenforbindelser lett kan gi større utfordringer med fôring og dyrehelse.

Registrer avling og differensier mellom skiftene!

Registrering av avling er vesentlig for å kunne optimalisere gjødslinga. Det er viktig at du vet hvilket avlingsnivå som hvert enkelt skifte potensielt kan gi. Ensarta gjødsling uten justering for avlingspotensialet på det enkelte skiftet gir dårlig gjødseløkonomi. Like gjødsling på alle skifter uavhengig av avlingsmengde innebærer feil i begge ender; overgjødsling som i beste fall bare innebærer unyttbart råprotein i den ene, og manglende utnyttelse av avlingspotensialet og egenforsyning i den andre. For eksempel har deltakere i Avlingskampen og Grovfôrkampen på enkeltskifter oppnådd netto avlinger i ferdige rundballer med opptil 1400 kg tørrstoff ved å tilføre 30 kg nitrogen. Da lå forholdene til rette, med godt jordsmonn og kalk- og næringstilgang, topp plantedekke (ung eng) og vatning der det har vært nødvending, sammen med jevnlig kontakt mellom dyrker og rådgiver.

Grashosting ragnhild borchsenius

Husdyrgjødslas betydning

Husdyrgjødsel er effektivt for å dekke grasets behov for fosfor og kalium. Å sørge for god spredning og utnyttelse er viktig for å maksimere utnyttingsgraden av husdyrgjødsla. Det er viktig å vite hva husdyrgjødsla inneholder av næringsstoffer, og hvor mye en kjører på. Innholdet av husdyrgjødsla varierer mye fra gård til gård avhengig av innhold av vann både i form av åpne gjødselkummer, eller mye vann i forbindelse med melkerobot. Vi anbefaler derfor at det tas prøver av husdyrgjødsla.

Utstyr som måler hvor mye gjødsel som går ut til enhver tid, og analyser av gjødsla underveis ble introdusert som en nyhet på Agritechnica i 2016. Det var særlig Nederland og Tyskland som har sterke føringer på tilførsel av fosfor som var først ute med dette. Utstyre fra John Deere bla lansert på Agroteknikk i 2016, men det har ikke vært kalibrert for norske forhold. Når en har kunnskap om fordeling av husdyrgjødsel, må en dekke plantenes resterende næringsbehov gjennom mineralgjødsel. Utstyret vil derfor være et viktig bidrag for å optimalisere gjødslinga på enkeltskifter.

Avansert utstyr eller enkle hjelpemidler

Forsøk utført av NLR Agder sist sesong dokumentere stor effekt av sporfølger og seksjonskontroll for både å optimalisere gjødslinga på enkeltskifte, og ta ut potensialet i hele enga. Det er ofte ikke de store grepene som skal til for å få løftet norsk grovfôrproduksjon. Bevisst ugraskamp, kantgjødsling, passelig fortørking, stripespreder, sporfølger, bevisst køyring og justert dekktrykk vil gi store gevinster.

Fire slåtter?

Ei tradisjonell norsk frøblanding bestående av timotei og engsvingel er ikke komponert for fire slåtter. Skal man lykkes må man være enda mer bevisst valg av arter og sorter i frøblandinga, og også være bevisst at ei eng som blir drevet hardt også må fornyes oftere. Raigras kan være et alternativ, men er ikke spesielt godt egna alle steder i landet vårt, og selv i Rogaland ser vi at raigras kan få store overvintringsskader enkelte år. Mange lykkes med reparasjonssåing for å få enga til å være lengre. Flere arter i blandinga, og innslag av nye arter som strandsvingel er interessante tilnærminger som har blitt testet ut i forsøk. Nye og gamle timoteisorter har blitt testet ut under nordnorske forhold, og viser nye og interessante resultater.

Oppsummert; vi har rådgivere over hele landet med lokalkunnskap til å kunne tilføre bonden økt kunnskap og gode råd som er tilpasset lokale forhold. Et svar er ikke riktig for alle, kart og terreng må stemme også når det gjelder å optimalisere grovfôrproduksjonen.

Hvilken strategi ved dagens høge gjødselpriser?

Til tross for høge gjødselpriser anbefaler vi generelt å planlegge gjødsling som normalt med tanke på å ta ut optimal avling og sørge for tilstrekkelig egenprodusert grovfôr til egen besetning. Det er imidlertid ekstra viktig å bruke gjødsla der den kan betale for seg. Å registrere avling har derfor aldri vært mere lønnsomt.

Vi har mange og langvarige gjødslingsforsøk i ryggen som tilsier at å gjødsle ut over norm heller ikke vil være god butikk, spesielt ikke med dagens gjødselpriser. Igjen gjelder loven om avtagende merutbytte. I denne diskusjonen skal man heller ikke glemme belgvekstenes bidrag for bedre grovfôrkvalitet, økt melkeytelse og bidrag til nitrogenforsyning i form av fiksering av nitrogen fra lufta.