Den første dagen var fullpakket med presentasjoner om mange ulike fagområder. På dag to kunne deltakerne velge mellom tre ulike bussturer, inkludert besøk på gårder, pakkeri og forsøksstasjoner. I en slik artikkel blir det for omfattende og gå inn i detaljene på det som ble presentert, men jeg har valgt ut noen høydepunkter. Det ble sagt at presentasjonene skulle legges ut på hjemmesiden til symposiet senere, så de som vil kan følge med der: http://www.ciliegio.unibo.it/. En del av presentasjonene var på italiensk, men det finnes også noen på engelsk.

SH Italia6
Ute hos dyrkerne var også firmaene med, her er det leverandøren av plasttaket som presenterer sine produkt.

Kvalitet og merkevare

Symposiet startet med en rekke velkomsttaler fra viktige personer. Deretter fulgte en oversikt over produksjonen på verdensbasis og litt om trendene i tiden for dyrkere og pakkeri. For pakkeriene er det nå mye fokus på merkevarebygging og kvalitet. De gjør store investering i ny teknologi for sortering og automatisering. Det ble presentert en stor kundeundersøkelse som viste at 85 % synes utseende var viktig ved kjøp av frukt, 75 % var opptatt av hvor morellene kom fra og 39 % mente det var viktig at morellene var dyrket økologisk. Sortsutvalget i Italia er rettet mot smak, holdbarhet og farge. Dette er mye likt som i Norge og andre deler av verden, men italienerne foretrekker mørke moreller, så hvilke sorter som selger godt kan variere fra land til land.

Høye og slanke trær var det vanlige hos de dyrkerne vi besøkte. De hadde plasttak som dekkesystem, noe de synes fungerte bra.

SH Italia5

Forskningssenteret Ctifl i Frankrike gikk gjennom hva som påvirker kvalitet. For fastheten er det sorten som har størst betydning. Høstetidspunkt, lagringstid og tid i butikk påvirker også, men de påvirker mindre enn det sorten gjør. Det samme gjelder for størrelse. Tiltak i felt kan gi litt større frukt, men genene er mye viktigere.

S Hitalia7
Ute hos dyrkerne var også firmaene med, her er det leverandøren av plasttaket som presenterer sine produkt.

Spill på lag med fysiologien

Fra USA kom Gregory Lang for å snakke om avlingsnivå i ulike plantesystem (bilde 1) og hvordan øke ytelsen til trærne, gjennom å lære mer om plantefysiologien. Avling er direkte proposjonal med mengden lys treet får, skygge på trærne gir både lavere avling og dårligere kvalitet. Deres forsøk viser at 50 % av tørrstoffet som går inn i frukta kommer fra de nærmeste bladene, såkalte spur leaves (bilde 2). Derfor er det viktig å få lys på denne delen av greinene, og like mye lys nederst som øverst i treet. De har regnet seg fram til at for hver frukt bør det være 210-250 cm2 blad. Hvis dere nå løper ut i hagen for å måle bladareal kan det samtidig være lurt å se hvor det er sol og hvor det er skygge. Jo mer lys, jo mer sukker, kalsium, tørrstoff og farge får frukta.

Gregory Lang presenterte tall fra en lang studie på ulike plantesystem. Det var mye tall å holde styr på, men konklusjonen var: UFO (Upright Fruiting Offshoots) og SSA (Super Slender Axis) på Gi3 var mest produktiv, fulgt av KGB/Gi3 og UFO/Gi5.

Shitalia1
Shitalia2
Denne figuren viser hvilke blad som har størst betydning for utviklingen av frukta. Ikke overraskende er det bladene som sitter nærmest frukta som må bidra med mest tørrstoff.

Moritz Knoche, fra Leibniz University Hannover, snakket om hvorfor morellene sprekker. De kan ikke sprekke kun på grunn av vannopptak gjennom rota, for trykket inni morellene blir aldri høyt nok til at de sprekker. Det er alltid skallet som sprekker opp, og han mener at de nå vet hvorfor. Mengden kutikula (vokslag) som hver frukt får blir bestemt tidlig i kartutviklingen, det dannes ikke mer kutikula etter hvert som morellene vokser. Så når morellene blir større begynner kutikulaen å sprekke opp og det dannes såkalte mikrosprekker. Disse tar opp fuktighet fra luft/regn og det kommer vann inn i det ytterste cellelaget på frukta. Disse cellene vil etter hvert gå fra hverandre, som i en glidelås, og frukta sprekker opp (bilde 3). Bortsett fra dekking var det ikke mange tiltak mot sprekking han hadde tro på. Gjentatte kalsiumsprøytinger inn mot plukking kan redusere sprekking litt, men i forsøk er forskjellene så små at han er usikker på om det lønner seg. Her er et sitat fra presentasjonen: «Magic products, silver bullets or snake oils…this helps the wrong people!» Vær altså kritiske til produkt som sier de skal redusere sprekking i moreller.

Shitalia3
Denne plansjen viser «glidelås-modellen» som ble lagt fram av Moritz Knoche, som skal forklare hvorfor morellene sprekker når skallet tar opp vann. Det er viktig å vite akkurat hva som skjer før morellene sprekker for å kunne sette inn riktig tiltak mot sprekking.

230 nye sorter

Hele ettermiddagen var satt av til nye sorter og det var en lang rekke med firma som presenterte sine nye håpefulle. Mellom 1991 og 2004 har det faktisk kommet 230 nye morellsorter på markedet, så det er ikke antallet det står på hvis vi ikke finner den perfekte sort.

Morellsorter

I denne artikkelen er det bare tatt med noen stikkord om de sortene som virket mest interessante for Norge, og de vi har noen prøveplantinger av. Kommentarene er basert på det som ble presentert under foredragene, og det vi fikk høre fra dyrkere og rådgivere på bussturen på dag to.

På slutten av dagen var det noen foredrag om grunnstammer. Weigi1-5 var testet under ulike forhold og inntrykket er at Weigi 2 kan være interessant å prøve. Den er ganske lik Gi5, men skal tåle litt mer ekstreme forhold. For enkelte sorter kan Weigi 2 være bedre enn Gi5, og omvendt. Nå som klimaet endrer seg er det viktig at grunnstammer og sorter kan vokse i et bredt spekter av klimaforhold.

Dyrkerbesøk

På dag to besøkte vi en dyrker med 40 dekar morell, alt under plast. Siden arbeidshjelp er dyrt gjør de mest mulig av arbeidet selv, og sprer plukkesesongen på mange sorter. De beste sortene hans var Samba og Sweet Lorenz. Den siste er ny og de er fortsatt usikker på om den er stabil nok i avling, men en stor fordel er at den kan henge lenge på treet før den blir overmoden. I år var været i mai svært vanskelig i Italia. Det kom uvanlig store mengder regn på kort tid, og det var så kaldt at snøen lå langt ned i lavlandet. Dette har resultert i uvanlig mye sprekking i alle sorter, og store avlingstap for dyrkerne.

Apofruit

Et av pakkeriene vi besøkte er en del av kooperativet Apofruit, som er eid av 4000 fruktdyrkere og pakker 200.000 tonn frukt i året. Moreller er ikke en stor kultur her, men de legger mye ressurser i kvalitetsarbeidet likevel. Hvert parti blir sjekket ved ankomst og dyrkeren får betalt ut ifra kvaliteten de leverer. Pakkeriet samarbeider nå med firmaet IUP for å utvikle produktet LIFE (Lifespan Improvement Freshness Extension), som er pads til å legge i bunnen av plastkurven. De absorberer etylen eller inneholder antibakterielle planteekstrakter. Så langt har de antibakterielle gitt best resultat på holdbarheten.

Shitalia4
Dette er «hotellet» for de ville biene, som er fylt med bambusstokker. De prøver å bytte ut materialet, siden bambus er vanskelig å rengjøre, men biene foretrekker enn så lenge naturmaterialet fremfor det kunstige.

Plast og ville bier

Firmaene som var representert fokusert på det italienske markedet, med noen få unntak. En av produsentene av plast hadde litt kjennskap til Norge og synes det er et spennende land å jobbe med. De var blant annet opptatt av at vi burde ha en annen plastkvalitet enn landene lenger sør, på grunn av vinkelen på sola.

Et annet firma tilbød en ny pollineringstjeneste med ville bier. Tidlig i blomstringen setter de ut noe som likner insekthotell ute i hagene (bilde 4). Inni der er det totalt 500 murerbier, lokale stedegne arter. Disse knyttet seg til denne plassen og legger egg inne i hotellet. På høsten tar firmaet inn hotellene, tar ut kokongene og renser de for parasitter. De vasker hotellet, og legger kokongene i en kunstig vinterdvale. Rundt en uke før blomstring tar de dem ut igjen og da er biene klare til pollinering akkurat i rett tid. Denne tjenesten var ny i Italia, men interessen var raskt økende fordi dyrkerne var fornøyde. Disse ville biene flyr ved lavere temperaturer enn honningbiene de vanligvis bruker.

Alt i alt var dette en interessant tur, som ga ny kunnskap og nye kontakter. Turen var en del av prosjektet Sortsutprøving i moreller som Lærdal Grønt er prosjekteier for. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.