I heftet «Integrert plantevern mot skadedyr i jordbær i tunell og veksthus» finner du informasjon om bruk av nyttedyr mot trips, spinnmidd, jordbærmidd, mellus, bladlus og rotsnutebille.

Hent hefte som pdf her: Hefte IPV mot skadedyr i jordbaer i tunell og veksthus


Strategi

Det er flere typer skadedyr som angriper jordbærplanter, men det er ikke godkjente nyttedyr mot alle skadedyrene, blant annet teger og planteveps. Ved angrep av disse skadedyrene, må det sprøytes med kjemiske plantevernmidler. Ta kontakt med din rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) for informasjon om plantevernmidler og behandlingsfrist.

I denne strategien er det omtalt skadedyr som vi har effektive nyttedyr mot. Valg av nyttedyr og doser er basert på en kost-nyttevurdering og praktiske erfaringer.

I økologisk produksjon av jordbær er det ekstra viktig å ha gode rutiner med forebyggende utsett av nyttedyr når det er mulig og store nok doser ved angrep.

Ta kontakt med din rådgiver i NLR for å få en strategi som er tilpasset dyrkingsmetode, smittepress av skadedyr og arbeidsrutiner i din bedrift.


Dyrkingsmetoder

Den største andelen av jordbærproduksjon i regulert klima er tunell produksjon og bare en liten del er i veksthus. I veksthus er det også noe produksjon av jordbærplanter til salg i planteutsalg.


Tabeltop i tunell

I Nord-Norge dyrkes hovedsakelig alle jordbær i tunell på tabeltop og ikke i bakken. Plantene plantes inn i mai og kastes ut i september. Mesteparten av bærene høstes i august. I Nord Norge er sesongen så kort at det bare er aktuelt med kort dags (KD) -planter og det kan ikke brukes remonterende sorter.

I Sør-Norge plantes plantene i tabeltop i perioden mars til juni og kastes ut i september-oktober. Det er mest vanlig å bruke remonterende sorter.


Dyrking i bakken i tunell

Det plantes i mars – til mai for høsting første året og i juli for høsting neste år. Noen planter jordbærplantene direkte i bakken, mens andre dyrker jordbærplantene i puter/sekker som plasseres på bakken i tunellene.

På høsten tas plasten av tunellene og plantene overvintrer med eller uten dekke. I noen distrikt høstes det på samme planter i to sesonger og i andre distrikt høstes det på de samme plantene i tre sesonger. Det brukes vanligvis KD planter ved dyrking i bakken.

Ved produksjon av økologiske jordbær i tunell, er det bare dyrking i bakken.

Det er minst smittepress av skadedyr ved dyrking av planter i tabeltop i Nord-Norge der det er kort vekstsesong og relativt lave temperaturer. Det er mest problem med skadedyr i Sør-Norge ved dyrking i bakken der plantene blir stående i 3-4 sesonger.

20180615 100322
Jorbærproduksjon på tabeltopp og i bakken. Foto: Ingvill Hauso.
20180524 123300
Jorbærproduksjon på tabeltopp og i bakken. Foto: Ingvill Hauso.

Sjekk av planter og limfeller

For å unngå avlingstap og redusere plantevernkostnader, er det viktig å oppdage skadedyr tidlig i angrepet. Regelmessig sjekk av gule limfeller og risting av tilfeldige valgte planter over et papir, er gode metoder for å oppdage skadedyr før det blir synlig skade på plantene.

Blå limfeller fanger bare trips, mens gule limfeller fanger både voksne trips, mellus og vinga bladlus. Det er en fordel å bruke gule limfeller fordi da fanges det flere typer skadedyr og ikke bare trips.

Ved sjekk av planter («papirmetoden») finner du trips og bladlus. For å få et riktig bilde av smittepresset bør du sjekke både limfeller og planter.

IMG 9726
Gul limfelle til registrering av skadedyr. Foto: Annichen Smith Eriksen
20181023 135123
Limfelle (roller traps) til masse fangst av trips som klekkes fra pupper som har overvintret på bakken. Foto: Ingvill Hauso.

Skadedyr

Trips, spinnmidd, jordbærmidd, mellus, bladlus og rotsnutebille kan gjøre skade i jordbærproduksjon.

Les mer om bruk av rovmidd mot trips, spinnmidd, jordbærmidd og mellus, snylteveps mot bladlus og nematoder mot rotsnutebille i heftet «Integrert plantevern mot skadedyr i jordbær i tunell og veksthus».

Trips Magne
Voksen trips. Foto: Magne Berland. Skade av trips. Foto: Ingvill Hauso. Småpose med tripsrovmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen
20180615 094417
Voksen trips. Foto: Magne Berland. Skade av trips. Foto: Ingvill Hauso. Småpose med tripsrovmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen
2015 09 07 04 36 09
Voksen trips. Foto: Magne Berland. Skade av trips. Foto: Ingvill Hauso. Småpose med tripsrovmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen
036 2
Rovmidd mot spinnmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen
003
Rovmidd mot spinnmidd. Foto: Annichen Smith Eriksen

Nyttedyr

Målet med integrert plantevern er å bruke minst mulig kjemiske plantevernmidler. I denne strategien er det derfor lagt vekt på å optimalisere bruken av nyttedyr for å få best mulig effekt.

Nyttedyr virker best ved forebyggende utsett eller ved små angrep av skadedyr. Det er viktig å velge rett nyttedyr og sette ut stor nok dose til rett tid og på en riktig måte.

I tunellproduksjon vil lave temperaturer også begrense effekten av nyttedyr i deler av vekstsesongen.


Valg av nyttedyr

Det er flere nyttedyr som virker mot samme skadedyr. Noen av nyttedyrene er likevel ikke aktuelle fordi ikke er effektive nok i forhold til kostnaden eller klimakrav.


Utsett av nyttedyr

Nyttedyr er ferskvare og bør settes ut samme dag som de leveres. Unngå utsett i direkte solskinn. På dager med sol, anbefales det å sette ut nyttedyrene på ettermiddag eller kveld.

Siden rovmidd ikke kan fly, må de fordeles på plantene der de skal jobbe. På større arealer kan rovmidd blåses over plantene med en maskin for å få en god fordeling.


Dose med nyttedyr

Det er viktig å bruke «mange nok» nyttedyr i forhold til smittepresset av skadedyr for å få god nok effekt. Tenk alltid stk per meter planterad når du skal beregne hvor mange flasker med rovmidd du trenger.


Kjemisk plantevern

Ved store angrep av skadedyr, er ikke nyttedyr effektivt nok og smittepresset av skadedyr må reduseres før det eventuelt kan settes ut nyttedyr. Dette kan gjøres ved å kaste planter med store angrep og/eller å sprøyte med et plantevernmiddel som er skånsom for nyttedyr (hvis mulig).

Det er få godkjente plantevernmidler som kan brukes mot skadedyr i jordbær. Bruken av plantevernmidler begrenses også av behandlingsfrist og antall sprøytinger per sesong.

Det er stadig endringer i hvilke kjemiske plantevernmidler som er godkjent, derfor er det ikke nevnt navn på aktuelle plantevernmidler i denne strategien.

I NLR sin Plantevernplanen for frukt og bær og i artikkelen Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland er det en oversikt over hvilke plantevernmidler som er godkjent mot skadegjørere i jordbær henholdsvis i tunell og i veksthus.

Sjekk alltid registreringsnummeret (reg.nr.) på etiketten til plantevernmiddelet og se om du har godkjent versjon. Etiketter til plantevernmidler og nyttedyr finner du på hjemmesiden til Mattilsynet.


Kjemiske plantevernmidler og nyttedyr

Noen plantevernmidler er relativt skånsomme for nyttedyr, mens andre er skadelig og har lang ettervirkning. Sjekk derfor bestandig toleranseliste på app/hjemmeside til Koppert, Biobest, BiolineAgroSciences eller Agrobio om hvordan de ulike plantevernmidlene påvirker nyttedyrene.



Ta kontakt med din rådgiver i NLR for å få en strategi som er tilpasset dyrkingsmetode, smittepress av skadedyr og arbeidsrutiner i din bedrift.