Positive helseeffekter av bær

Matråd og forsking

Det har blitt forsket mye på innholdsstoffer og helseeffekter av ulike matvarer og kostholdssammensetning. Matråd rundt om i verden anbefaler kosthold med økt forbruk av grønnsaker, bær og frukt på grunn av innholdet av matfiber, næringsstoff, fettsyrer, mineraler og vitaminer. Blant alle matvarer har bær med god farge en særlig nøkkelrolle grunnet deres svært vide spekter av såkalte polyfenoliske komponenter bestående av kalt flavonoider, fenolsyrer, lignaner og tanniner. Disse bidrar til å opprettholde god helse og forebygge og beskytte mot kroniske sykdommer. Særlig forskerteam fra en del asiatiske land, Italia og Canada, har gjort mye for å kartlegge og studere innholdsstoffer i og helseeffekter av bær. Særlig jordbær er godt studert, men andre bær og frukter med sterk mørk farge har samme effekt. Undertegnede deltok på «Internasjonalt jordbærsymposium» i Canada i 2016. En hel dag ble der viet til å formidle helseeffekter av bær. I to hovedforedrag formidlet M.Battino (M.Battino et.al 2017) og Y. Desjardins status på kunnskap. Artikkelen publisert i etterkant av symposiet oppsummerer godt helseeffektene av bær. I slutten av Battinos artikkel er det en rikholdig litteraturliste til forskingsarbeid som er utført. Det som er meddelt i denne artikkelen er hentet fra Desjardins forelesning og Battinos publisering hvis ikke annet er nevnt. Jeg ville vente med å skrive om dette til det var publisert og jeg hadde fått hjelp av lege til å tolke og forstå dette korrekt.

Prosesser i kroppen vår.

Hvert sekund så skjer det tusenvis av prosesser i kroppen vår. Stoffer transporteres rundt i kroppen og inn og ut av celler, stoffer bygges opp og brytes ned. I disse naturlige prosesser er det ubegripelig mange «mellomsteg» og ulik stoffer som opptrer. Vestlig kosthold med lite fiber, mye mettet fett og mye hvitt sukker er veldig krevende og belastende for kroppen. I tillegg må den handtere ulike miljømessige- og kjemiske forbindelser som den blir utsatt for. Særlig leverceller har i oppgave å avgifte og omdanne stoffer. I alle disse prosesser opptrer tusenvis av forskjellige svært biologisk reaktive stoff som med felles benevnelse kalles «frie radikaler». Disse påvirker cellene og vårt arvemateriale veldig negativt nesten som «gift» og kan over tid utløse betennelser, mutasjoner og kreft. For å beskytte seg, bruker kroppen mange ulike stoff som med felles betegnelse kalles «antioksydanter». Antioksydanter er som «ulike nøkler som passer i ulike låser». De som passer til hver enkelt prosess kan fange opp, binde seg til og nøytralisere de utallige ulike «frie radikaler». Da vil de negative effekter utebli eller reduseres. Kroppen trenger å få tilført tusenvis av ulike typer antioksydanter for å ta hånd om alle de ulike stoff som kroppen utsettes for. Når vi blir utsatt for skadelige stimuli, reagerer immunforsvaret med betennelsesreaksjoner. Mange faktorer så som dårlig kosthold, virus, bakterier og diverse kjemiske forbindelser kan starte betennelsesreaksjon. Betennelser styres av signalstoffer mellom celler, såkalte cytokiner. Høye nivå av cytokinet NF-kB opprettholder og øker betennelsesreaksjoner. Betennelsesreaksjoner over tid kan medføre kroniske sykdommer.

Masse ulike helseeffekter av bær.

I tillegg til fiber, næring, mineraler og vitaminer, så innholder bær altså tusenvis av polyfenoliske komponenter som gir positiv helseeffekt. De bioaktive innholdsstoffene i bær kan både forebygge og behandle ulike kroniske sykdommer som bryter ned kroppen. I forsøk med mennesker har moderate mengder bær på minst 200 gram pr dag vist mange viktige forebyggende helseeffekter. Bærmengder opp mot 500 g pr dag viser seg å redusere utviklingen av og behandle visse sykdommer.

Følgende effekter av godt fargede bær er funnet:

• Bidrar særlig til økt mengde vannløselige B- og C-vitaminer som må tilføres kroppen vår.
• Kraftig økning av kroppens antioksydantkapasitet og antioksydantreservoar. Dette hemmer aktiviteten til, reduserer mengden av og hindrer dannelsen av frie radikaler og stimulerer kroppen til å lage beskyttelsesenzymer. Faren for kroniske sykdommer og kreft reduseres.
• Hindrer nedbryting og ødeleggelse av røde blodceller som er viktige for oksygentransport i blodet.
• Reduserer dødeligheten til de hvite blodcellene som er viktige i immunforsvaret.
• Reduserer sukkeropptak og sukkeromsetning, normaliserer blodsukkernivå, forbedrer energiomsetning og funksjon i cellenes mitokondrier (står for 90 % av kroppens energiomsetning), forbedrer insulinfunksjon og reduserer dermed risiko for diabetes.
• Viktige stoffer i bær er betennelsesdempende. Mange av de kjente kroniske sykdommene Alzheimer, hjerte- og karsykdommer og type 2- diabetes har sin årsak i vedvarende betennelsesreaksjoner. Mye sukker i blodet stimulerer cellestress og betennelsesreaksjoner. Bærenes positive regulering av sukkeromsetninga (forrige punkt) er i seg selv betennelsesdempende. Stoffer i godt fargede bær og frukter reduserer mengden NF-kB og andre cytokiner slik at betennelsesreaksjoner i kroppen reduseres.
• Forbedrer fettprofilen i blodet. Stoffene i bær griper inn i fettsyreomsetninga så kroppen danner mindre av de fettholdige stoffer som kan avleire seg i åreveggene. Eksempel på dette er at bær senker nivået på det farlige LDL-kolesterolet. Samtidig virker stoffene i bær på mange faktorer som hindrer blodproppdannelse, deriblant å redusere uheldig forklistring av blodplater. Kombinasjon av alle disse effekter reduserer faren for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, blodpropp og hjerneslag.
• Reduserer et protein som er assosiert med overvekt.
• Polyfenoler stenger «dårlige bakterier» ute fra cellene og stimulerer over tid de «gode beskyttende» bakterier så cellenes normale funksjon opprettholdes.
• Hindrer skade på cellenes arvestoff (DNA) og påvirker hvilken del av arvestoffet som aktiveres og brukes. Dette hindrer cellene i å mutere og hindre uhemmet cellevekst. Det vil si at stoffer i bær kan redusere fare for kreft og store mengder bær opptil ca 500 gram per dag har vist å kunne redusere utvikling av visse kreftformer.

Av Jan Karstein Henriksen rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Agder og Priscilla Hilton assisterende kommuneoverlege i Kristiansand.

Litteraturhenvisninger:

• Battino et al 2017: M.Battino, T.Y.Fobes-Hernandez, M.Gasparrini. S.Afrin, B.Mezetti and F. Giampieri: The effects of strawberry bioactive compounds on human health. Proceedings of the VIII international strawberrysymposium Vol.1 page 355 – 362. Acta Horticulturae number 1156
• Desjardins pers. med. 2016: Yves Dejardins forsker i Canada. Meddelt i foredrag på Internasjonalt jordbærsymposium i Quebec i Canada 2016.
• Fagertun Remberg pers.med.: Siv Fagertun Remberg, Fakultet for biovitenskap, Institutt for plantevitenskap på NMBU på Ås Norge. Meddelte dette i foredrag hun hadde på et kurs vi har hatt i Agder for ca 10 år siden.