Fagdag om jord og kompost

23.10.2020 (Oppdatert: 23.11.2020)

Som en del av prosjektet «Lokal kompost som klimatiltak» ble det i høst arrangert en fagdag med tema jord og jordforbedring. Vi startet med et foredrag inne, før vi gikk ut og så på jorda i to forsøksfelt. Kari Bysveen, fra NLR Innlandet, hadde hovedansvaret for det jordfaglige, men det var også bidrag fra Nat Mead (Sogn Jord- og Hagebruksskule), Dagny Alvik (SIMAS) og rådgivere fra NLR Vest.

Kompost lagt mellom trærne i et ungt morellfelt.

SIMAS startet med å fortelle om deres produksjon av kompost og hvordan begrepet sirkulærøkonomi brukes i deres bransje. De jobber nå for at avfall som matrester og hageavfall skal kunne føres tilbake til jordet, istedenfor å måtte brennes eller deponeres.

Kari Bysveen fortsatte med å forklare litt hva jord er, og hva som kjennetegner ei aktiv og produktiv jord. Jord har ulike kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper, og vi beskriver jorda med ord som pH, dreneringsevne, aggregatstabilitet, moldinnhold, m.m.

Vurdering av egen jord

Det er viktig å bruke spaden og grave i egen jord, lukte og se. Det kan være vanskelig i starten å vite hva man skal se etter, men jo mer man graver og studerer, jo mer trening får man. Når vi vurderer jorda, skal vi se etter en fin grynstruktur. Det er et tegn på gode aggregater. For å måle dreneringsevnen til det øverste jordlaget, kan man slå ned en sylinder, tømme vann oppi sylinderen og se hvor raskt vannet forsvinner på ulike jordtyper. Graver man et jordprofil kan man se etter sålelag nedover i strukturen. Se også etter planterester i profilet. Det er et godt tegn når planterester som er moldet ned er borte året etter. Dette er et tegn på et aktivt mikroliv i jorda, og en trygghet for at planteskadegjørere blir tilintetgjort. Mange planteskadegjørere dør når planterestene de lever på er brutt ned.

Planterøtter og jordpakking

Planterøtter har mange positive funksjoner i jorda. Røttene skiller ut roteksudater, som blant annet inneholder mye karbohydrater. Dette er mat for mikroorganismer. Eksudatene kan også lime sammen partikler av sand, silt, leire og organisk materiale til større aggregater. I leirjord kan det dannes ganske stabile aggregater uten planterøtter, men i sandjord har røtter en viktig stabiliserende effekt. Slim fra bakterier og sopphyfer limer også aggregatene sammen. Jo mer stabile aggregater jorda har, jo mer motstandsdyktig er den for regn, jordpakking og jordarbeiding.

Så lenge man dyrker jorda vil man påvirke den. En del jordbruksutstyr er ikke optimalt for jordlivet og jordstrukturen. All kjøring på jorda fører til en viss grad av jordpakking, men målet er å redusere pakking til et minimum og gjøre jorda best mulig rustet til å stå imot pakkingen. I grasproduksjonen handler mye om tyngden på utstyret og jordas laglighet. I grønnsak- og potetproduksjonen legges det igjen lite planterester, samtidig som det brukes utstyr som flytter og rister jorda mye. Skal vi drive jorda må vi godta at vi endrer på den, men som Kari sier; «Vi kan reparere feila fra i går». En viss grad av jordpakking er ikke til å unngå. Gode kjøremønstre vil minimere kjøring inne på jordet, men konsentrere det i mer eller mindre faste kjørespor/kjøregater, lesse kasser på veg, kun kjøre når jorda er laglig, og ha plantedekke istedenfor åpen åker, kan likevel minimere kjøreskadene. For de som driver med ettårige kulturer, er et godt vekstskifte og bruk av fangvekster gode tiltak.

Fangvekster etter potet og grønnsaker

I prosjektet er det sådd fire ulike typer fangvekst-blandinger i et forsøksfelt i et felt med tidligpotet i Lærdal. Fangvekster kan såes om våren og om sommeren, eller på ettersommeren før midten av august. Formålet med fangvekster er å holde på jorda og unngå erosjon på grunn av vann eller vind, opprettholde moldinnholdet og gi mat til mikrolivet. Fangvekster med dype røtter kan hjelpe til med å løse jorda. Biologisk jordløsning er minst like bra som mekanisk. Fangvekster blir ofte sådd etter tidligpotet og grønnsaker for å unngå at jorda ligger åpen i lengre perioder. Det finnes mange ulike arter som kan brukes, både i blanding og i renbestand.

I forsøksfeltet i Lærdal ble det 28. juli sådd følgende blandinger: 1. Rug og vintervikke; 2. Italiensk raigras, westerwoldsk raigras og vinterert; 3. Havre, erter og vikke; 4. Pionerblanding. Siden feltet ble sådd for hånd, og dermed grunn såing, ble kornet raskt fuglemat. I tillegg til ruteforsøket sådde feltverten vintervikke og rug med såmaskin i et storskalafelt. Her ble resultatet for rugen bra. Halve ruteforsøket ble tilført 2 m3 kompost/daa på overflaten. På storskalafeltet ble det spredt 3 m3 kompost/daa. Ved å tilføre kompost håper vi å oppnå økt innhold av blant annet sopp og organisk materiale i jorda. I utgangspunktet har jorda der forsøket ligger lite sopp og bakterier, det viser analyse for biologisk aktivitet. Jorda under fangvekstene viser i høst at planterøttene er i gang med arbeidet. Til våren vil det bli utført registreringer på forsøksfeltet for å se nærmere på effekten av fangvekster og kompost.

Frukt

Siste post på programmet var et tunnelfelt med moreller der det er lagt ut kompost og sauemøkk i flere ruter. Jorda i forsøksfeltet har et moldinnhold på 1-1,7 %. Moldinnholdet bør helst økes til 2-3 %. I forsøket skal vi se på økning i moldinnhold, men også hva kompost og møkk gjør med livet i jorda og veksten i trærne. Kompost og møkk ble i mai lagt på i et 10 cm tykt og ca. 40 cm bredt lag. Det ble tatt ut jordprøver før oppstart, og sent i september. Disse prøvene viste at det har skjedd endringer i det øverste jordlaget etter påføringen (tabell 1). Mengde sopphyfer har gått ned, mens mengde bakterier har gått opp i begge forsøksrutene. I kontrollruta er bakterieinnholdet uendret, mens innholdet av sopp har gått litt ned også der. Prøven som ble tatt av ren kompost viser at den har et lignende forhold mellom sopp og bakterier som jorda i forsøksfeltet nå har.

På fagdagen grov vi jordprofiler og observerte blant annet at sauemøkka var blitt noe mer integrert i jorda enn komposten. Komposten virker hemmende på ugraset i trerekka, mens sauemøkka derimot inneholder en del ugras som naturligvis kommer opp. Dette kan sannsynligvis bedres, ved å kjøre bedre komposteringsrutine også på sauetallen. I begge rutene hadde røtter fra morelltrærne vokst ut av jorda og opp i kompost eller møkk. Det tyder på at de trivdes i det substratet. Det var også en del kokonger fra meitemarker der. Det er et godt tegn. Meitemarken er en viktig medhjelper for å dra det nye organiske materialet dypt ned i jorda. Vi fant også en del kvitormer (Enchytraeidae) i komposten og tallen, den lille bleke slektningen til meitemarken, som liker seg godt der det er mye organisk materiale.

Begge forsøksfeltene skal følges opp med registreringer til våren, før prosjektet avsluttes til sommeren. Dette vil gi en første vurdering av bruken av kompost, men endringer i jord tar tid, så vi håper også å få mulighet til å følge forsøksfeltene over tid.

Tabell 1: Resultatet av prøver tatt av jord og kompost i morellforsøket. Prøven fra ren kompost er tatt før utlegging av forsøket med fangvekster i juli, men av samme kompostparti som ble brukt i morellfeltet.

Behandling

Kontroll

Under sauemøkk

Under kompost

Ren kompost

Tidspunkt

Mai

Sept.

Mai

Sept.

Mai

Sept.

Juli

Sopphyfer (µg/g)

234

166

248

27

194

30

115

Bakterier (µg/g)

240

240

240

384

240

480

1200

sopp:bakterier

1:2

1:1

1:2

1:14

1:3

1:6

1:10



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.