Bli bedre på grovfôrdyrking ved hjelp av surfôrprøver

23.04.2018 (Oppdatert: 23.04.2018) ,  Lise Austrheim

Ved å ta ut surfôrprøver fra 1. og 2. slått hvert år og få de analysert for næringsinnhold, gjæringskvalitet og mineralinnhold, kan du få en god oversikt over hvilke deler av grovfôrdyrkingen som fungerer godt og hvilke deler som du bør sette inn tiltak for å forbedre. Resultatene fra analysen forteller mye om du har valgt rett slåttetidspunkt, fått til en god fortørking, lykkes med ensileringen og gjødslet rett.

 Artikkelen er óg publisert i tidsskriftet Sau og Geit

Strategi for å oppnå godt økonomisk resultat med drøvtyggere

Det er de som kan fôre med mye, godt og billig heimavla fôr som kommer best ut økonomisk. For å få til dette, må alle lage en strategi som er tilpassa gardens ressurser både når det gjelder geografi, jord- og klimaforhold. Hvert bruk må ha en slåttestrategi som i første rekke sikrer nok grovfôr til produksjonen. I neste omgang bør du vurdere hvilken kvalitet, i form av energi- og proteininnhold, du skal ha som målsetting. Vedlikeholdsfôring av sau og geit krever ikke topp energiinnhold i fôret, men bra med struktur. Etter lemming/kjeing, må det være nok struktur til at drøvtyggerfunksjonen fungerer optimalt, men kan man nå gi et tidligere slått grovfôr med høyere energiinnhold, er det mye å tjene i form av sparte kraftfôrutgifter. For å få konkrete tall å forholde seg til, både når det gjelder næringsinnhold og gjæringskvalitet, er det viktig å ta analyser av fôret slik at en vet hvilket parti som er best og kan spare det til tida etter lemming/kjeing. 

 

Valg av slåttetidspunkt

Forsøk har vist at skal en få mest mulig grovfôr og samtidig høyest mulig energikonsentrasjon i fôret, bør slåttetidspunktet være ved begynnende skyting av den grasarten som er den dominerende i enga. Har du alltid litt for lite fôr, bør du slå seinere. Med utsatt slåttetidspunkt går energi- og proteininnholdet i fôret ned, mens andelen struktur øker. Rett slåttetidspunkt krever at du går ut i enga di med jevne mellomrom og følger med på utviklinga til graset. Du kan i tillegg følge med på hjemmesiden til den nærmeste NLR-enhet som foretar prognosehøsting og kommer med anbefaleringer i henhold til det. I tillegg må du følge nøye med på værmeldinger og være på hogget. Vær klar med slåtteutstyret i slutten av mai og start gjerne å slå de første teigene litt for tidlig enn litt for seint.

 

Høyt tørrstoffinnhold hvis effektiv fortørking

All næring befinner seg i tørrstoffet i graset og mange har et ønske om å slippe unna mest mulig pressaft og produsere et grovfôr med høy tørrstoffprosent, både fordi dyra liker det og fordi de trenger et tørt fôr til vinteren når det er kaldt. Baserer en seg på breispredt gras i stedet for strenger og kjører i det med rive, blir fortørkinga mer effektiv. Men enkelte år hjelper det ikke med målsetting om 40 %, da er det været som bestemmer hva vi får. Blir graset liggende til fortørking, men under så dårlige forhold at det ikke fører til høyere tørrstoffprosent, er det eneste riktige å få det på silo/i ball så fort som mulig. Inne i en rå streng vil det foregå celleånding og da taper graset seg i energiinnhold, samtidig som noe av proteinet brytes ned til ammoniakk og det er ikke ønskelig.

 

Proteininnholdet i graset sier mye om gjødslinga med nitrogen

Optimalt proteininnhold i surfôr er 140 – 160 gram pr kg tørrstoff. Har surfôret ditt et lavere proteininnhold enn dette kan det ha flere årsaker. Graset kan være gjødslet med for liten mengde nitrogen i forhold til avling, eller opptaket av nitrogen i plantene kan ha vært dårlig. Langt tidsrom mellom gjødsling og slått fører også til at proteininnholdet blir redusert. Viser surfôrprøven et høyere proteininnhold enn det optimale, kan det være grunn til å vurdere om tilført mengde nitrogen har vært unødvendig stor i forhold til avlingspotensialet. Situasjoner som har ført til kort tidsrom mellom gjødsling og slått kan også forklare resultatet. For høyt proteininnhold er uheldig for økonomien og miljøet, vanskeliggjør ensilering, og du får færre egnede kraftfôrslag å velge mellom.

 

God gjæringskvalitet er avgjørende for smakeligheten

God gjæringskvalitet er vel så viktig som høyt næringsinnhold. Det hjelper ikke med høyt næringsinnhold, hvis surfôret har hatt en så kraftig smørsyregjæring at dyra vraker det. En forventer mer gjæring i et fôr med under 25 % tørrstoff, enn hvis en klarer å få tørrstoffet over 30 %. For å kunne styre og redusere denne gjæringa mot et akseptabelt innhold av mjølkesyre, er det svært viktig å tilsette rett ensileringsmiddel i anbefalte doser. Det er mange ensileringsmidler å velge mellom. De maursyrebaserte midler fører til en så rask pH-senking i massen, at smørsyregjæring forhåpentligvis kan forhindres, i hvert fall reduseres. Men smørsyrebakteriene kan gå over i sporeform og det kan fortsatt skje i stort monn. Kofasil/Xtrasil- midlene, som kan brukes til rundballer/åpne plansiloer, utvikler gasser som dreper sporer. Har du fôr med tørrstoffprosent på over 35, kan det være vanskelig å få pakket dette fôret godt nok. Presses ikke all lufta ut av siloen/rundballene, er det stor fare for utvikling av mugg- og gjærsopper. Plussmidlene inneholder propionsyre og det hemmer vekst av gjær- og muggsopp og forlenger stabiliteten mot varmgang av fôret etter åpning av siloen/rundballen. Les mer om valg av ensileringsmiddel. 

Sjekk gjødslingsplanen med mineralanalyser

Når du skal sende inn en prøve av grovfôr til analyse, bør du rekvirere mineralanalyse i tillegg til næringsinnhold og gjæringskvalitet. På denne måten kan du finne ut hvordan gjødslinga har slått til i praksis. Lurer du på om det er lurt av deg å bytte fra husdyrgjødsel pluss fullgjødsel, til husdyrgjødsel pluss nitrogen-gjødsel, kan en mineralanalyse av fôret hjelpe deg med å ta den rette avgjørelsen. Innholdet av fosfor og kalium i surfôret sier mye om du har valgt rett type og mengde mineralgjødsel. Du kan også finne ut om innholdet av de viktigste mineralene står i rett forhold til hverandre. Er innholdet av kalium pluss natrium vesentlig høyere enn innholdet av svovel pluss klor for eksempel, kan dette være med å gi økt fare for mjølkefeber.

Vi i NLR-enhetene vil hjelpe deg å lage en god grovfôrstrategi. Til det bruker vi bruker NLR Surfôrtolken som verktøy. Den gir deg konkrete råd og tips om hva du bør gjøre på din gard for å få mer og bedre grovfôr.