Lokale

Hakking av tistler

20.06.2018

Det finnes flere typer tistler som opptrer som ugras i beiter. Felles for dem, er at de er toårige. Den vanligste er myrtistel.

Les mer ›

Fornying av eng- gode råd ved kjemisk brakking

27.05.2018

Djup pløying, slodding og lett harving før såing og tromling, har vore vanleg framgangsmåte ved fornying av eng. Ingen reiskap tek betre vare på god jordstruktur enn plogen.

Les mer ›

Plantevernjournal for deg!

18.08.2017

Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.

Les mer ›

Ugraskamp i september

18.08.2017

Får vi like god verknad av ugrasmidla i september, som tidlegare i sesongen? Er det skilnad mellom ugrasartane når det gjeld verknad av haustsprøyting?

Les mer ›

Avstandskrav for plantevernmiddel til vatn

14.07.2017

Den nye plantevernforskrifta som kom i juni 2015 legg stor vekt på å unngå ureining av vatn. Plantevernmiddel har eit generelt avstandskrav på 3 meter dersom ikkje anna er oppgitt på etiketten.

Les mer ›

Kamp mot hundekjeks

06.07.2017

Bekjemping av hundekjeks utan sprøyting krev fokus på å hindre frøspreiing og svekke rotsystemet til planten.

Les mer ›

Sprøyting av attlegg

20.06.2017

Attlegg bør nesten alltid sprøytast mot frøugras.

Les mer ›

Kamp mot høymole

27.06.2017 (Oppdatert: 03.07.2017)

Høymola står standhaftig og rakrygga i enga på Vestlandet. Ho klarar seg alltid; overlever og trivst i både godt og dårleg ver, og ho syner godt igjen i eng med legde.

Les mer ›

Ally i grasmark

19.06.2017

Ally har vore godkjent til bruk mot høymole i grasmark i mange år. (Off-label). Midlet verkar også godt på fleire andre ugras.

Les mer ›

Ugraskamp i attlegg, eng og beite

27.03.2017

Kvart femte år blir kjemiske plantevernmiddel vurdert for ny periode. Bruksområde, mengde og fristar blir vurdert på nytt.

Les mer ›

Riktig innstilling og bruk gjev betre resultat med tåkesprøyta

16.12.2016 (Oppdatert: 14.11.2017)

Riktig innstilling og bruk av tåkesprøyter i frukt og bringebær har vore tema på mange markdagar og medlemsbesøk i NLR Vest siste åra.

Les mer ›

Kjemisk brakking av eng om hausten

21.09.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Det har vore godt varmt ver på Vestlandet i september 2016. Gjenveksten av gras og ugras har vore god. Mange har nytta dei gode forholda til kjemisk brakking av eldre ugrasrik eng.

Les mer ›

Mange fordelar ved haustsprøyting

25.08.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Vårsprøyting gir best effekt mot ugraset, men det er mange andre forhold som gjer at haustsprøyting kan vere vel så aktuelt.

Les mer ›

Ugraskamp i grasmark i juli og august

06.07.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Juli og august kan vere ei god tid for ugraskamp i attlegg, eng og beite. Tiltak ein ikkje rakk å gjennomføre i mai, kan gjerast i gjenveksten etter første slått.

Les mer ›

Ugraskamp i attlegg, eng og beite.

28.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

I eng og beite ynskjer ein planteartar som gir høg avling, og som har god smak og fôrkvalitet.

Les mer ›

Nordisk Landbrukskongress i juni 2015. Aktuelle emne.

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

NJF – «Nordiske Jordbruksforskarars Foreining» - er opphaveleg eit forum for Landbruksforskarar i dei fem Nordiske landa.

Les mer ›

Skvallerkål

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Vanleg i låglandet og i dalføra nord til Troms, Hammerfest og Sør-Varanger i Finnmark. Er observert på 740 moh i Røros.

Les mer ›

Landøyda

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Landøyda (det latinske namnet Senecio jacobaea) har fått namn etter den heilage Jakob fordi Jakobsmessa er 25. juli og då er det blømingstid for landøyda.

Les mer ›

Geitrams

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Unge skot av geitrams (det latinske namnet Epilobium angustifolium) er tidlegare brukt som mat-tilskot. Dei kan kokast som asparges. Unge blad kan brukast i salat, men vert fort beiske.

Les mer ›

Einstape

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Einstape (det latinske namnet Pteridium aquilinium) høyrer til fleirårige vandrande ugras med krypande jordstenglar som er mørke og bortimot fingertjukke.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.