Harald Ålen driv mjølkeproduksjon med 38 årskyr i Kvammen. «Forsøket» med vårsådd rug og italiensk raigras gav frodig og godt beite til kyr ein månad etter såing.
Les mer ›Ved å ta ut surfôrprøver fra 1. og 2.
Les mer ›Ensilering av grovfôr er ein krevjande balansegang på kryssande liner av ulike målestokkar.
Les mer ›Ved kjøtproduksjon med basis i ammeku og full framfôring er det fornuftig å ha grovfôr med ulik energikvalitet.
Les mer ›Livskraftige lam med passe fødselsvekt og søyer med godt utvikla jur som kan mjølke godt etter lemming, er målet med god vinterfôring.
Les mer ›Ein gjeng rådgjevarar frå heile landet var på studietur til Skåne i sommar. Her ser vi nokre av dei smake på innhaldet i plansiloen. Det blei skrive ein artikkel i samband med denne turen.
Les mer ›Fullfôrblandaren dukka opp rundt år 2000. Fram til 2009 var det berre traktordrivne fullfôrblandarar som vart levert. Fullfôrblandaren finkuttar foret og gjer det lettare å ta opp.
Les mer ›Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god.
Les mer ›Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.
Les mer ›Grasprøvene er teke 29. mai (Omvikedalen) og 31. mai (Evanger)
Les mer ›Kvikke lam, rett medisinering og god beitebruk er viktigaste tiltaka mot innvolssnytarar på innmarksbeite.
Les mer ›Det er muleg å senke kation-anion-ballansen (DCAD) i gras til eit nivå som høver for sinkuperioden, ved hjelp av klorgjødsling. Bruk gjerne eldre eng, og avgrens tilgangen på kalium.
Les mer ›Tungmetallet sink (ZZn) er naudsynt for plantar, dyr og menneske. Sink stimulerer hormon og enzym som styrer ulike livsfunksjonar.
Les mer ›Syv prosent av norske kyr får melkefeber. Fôring med klorrikt grovfôr i perioden før kalving fører til lågere pH i urin, og kan redusere risikoen for melkefeber.
Les mer ›Kopar er nødvendig for fleire livsprosessar i plantar, dyr og menneske, Einfrøblada plantar er meir utsett for Cu-mangel enn tofrøblada. Kopar er lettast tilgjengeleg i jorda ved pH 5,0 – 6,0.
Les mer ›Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har Norsk landbruksrådgiving i Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs.
Les mer ›Det var rekordstore grasaavlingar dei fleste stader på Vestlandet i 2014. Grovfôrkvaliteten vart likevel ikkje så god som ynskjeleg.
Les mer ›Mykje godt ver skulle vel gje mykje godt fôr? Blei det slik? I denne artikkelen vil vi sjå nærmare på korleis grovfôrkvaliteten i Sogn og Fjordane blei i 2014.
Les mer ›Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.
Les mer ›Utegangarsau og lyngbeite Det er heilt avgjerande for god dyrevelferd at villsauen har gode lyngbeite om vinteren. Viss veret er gunstig for lyngsviing, er det lov å svi fram til 15. april.
Les mer ›