Lokale

Sommarmjølk og støling

29.09.2017 (Oppdatert: 02.10.2017)

Det er ønskjeleg med større produksjon av sommarmjølk i Hordaland, men det er ikkje alle bønder som ønskjer å produsera sommarmjølk som har høvelege beite i nærleiken av fjøset.

Les mer ›

Artsrik beitemark (naturbeitemark, hagemark, strandeng)

07.08.2017 (Oppdatert: 07.08.2017)

Artsrik beitemark er areal som har vore beita kontinuerleg over lang tid, i fleire generasjonar. Området har vore lite eller ikkje gjødsla sprøyta eller jordarbeidd.

Les mer ›

Beiting – resten av beitesesongen

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.

Les mer ›

Jod - naudsynt i ørsmå mengde til dyr og menneske

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Plantane treng ikkje jod, medan dyr og menneske må ha det. Det er rikeleg med jod i jorda og i plantane på kysten, og difor er jodmangel først og fremst eit innlandsproblem.

Les mer ›

Lam og snyltarar våren 2015

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Kvikke lam, rett medisinering og god beitebruk er viktigaste tiltaka mot innvolssnytarar på innmarksbeite.

Les mer ›

Sink - naudsynt for dyr, plantar og menneske

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Tungmetallet sink (ZZn) er naudsynt for plantar, dyr og menneske. Sink stimulerer hormon og enzym som styrer ulike livsfunksjonar.

Les mer ›

Lauvtre og buskar til le, i verharde kyststrok.

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Mange stader på kysten vart det planta mykje sitkagran, lerk og fure i 1960-åra. Mange meiner at det no, i nokre bygder, er nok gran, og at det i nye plantingar bør satsast meir på lauvtre.

Les mer ›

Skjøtselplanar for naturtypane slåtteeng og kystlynghei

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Økonomiske verkemiddel er innført for å ta vare på artsrike gamle slåttemarker og verdfulle kystlyngheier i landet.

Les mer ›

Sau og snytarar på innmarksbeite

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.

Les mer ›

Fornying av eng og beite.

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Du tjener mest på grovfôrbasert husdyrproduksjon, hvis du lykkes med å produsere mye, godt og billig grovfôr. Rekkefølgen av disse tre forutsetningene er ikke tilfeldig.

Les mer ›

Skap betre kystlyngheibeite ved sviing!

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Utegangarsau og lyngbeite Det er heilt avgjerande for god dyrevelferd at villsauen har gode lyngbeite om vinteren. Viss veret er gunstig for lyngsviing, er det lov å svi fram til 15. april.

Les mer ›

Auka sauebeiting i viktige naturtypar på kysten

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

NLR Sogn og Fjordane har på oppdrag av Kystarven arbeidd med å auka sauebeitinga i viktige naturtypar på kysten -i kommunane Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler og Askvoll.

Les mer ›

Mer eller mindre mineralgjødsel denne våren?

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Dette er et spørsmål som er veldig aktuelt nå for tida. Det heter seg jo at en skal gjødsle med Nitrogen etter forventa avling.

Les mer ›

Appetittlig fôr en forutsetning for appetittfôring

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.

Les mer ›

Gjerde og gjerdelov

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

I Askvoll og i Solund vart det 12. og 13. mars 2013 arrangert fagmøte om gjerding og gjerdelov. Det var stort frammøte.

Les mer ›

Tek tistelen over beitet?

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Myrtistel, Vegtistel og Krusetistel er toårige tistlar som kan bli eit problem på beite og i vegkantar. Hindre oppformering av frøa gjennom hakking og slått.

Les mer ›

Godt haustbeite er gull verdt

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Godt haustbeite til lam som ikkje er slaktemogne er svært viktig for godt resultat. Litt bruk av nitrogengjødsel nå kan vera gull verdt

Les mer ›

Vårbeite til sau med lam 2012

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Fokuset er her på beitekvaliteten, gjødsling, arealtrong, skiftebeite med innlagd ugrasbekjemping og tilskotsfôr.

Les mer ›

Tilleggsfôring av lam vår 2012

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Artikkelen omhandlar tilleggsfôring av lam som går i lag med mødrene og resten av flokken.

Les mer ›

Haustalveld skuldast ikkje rome

09.06.2016 (Oppdatert: 14.03.2017)

Alveldsymptom om hausten skuldast forgifting av perikum, lupin eller overgang frå umarksbeite til næringsrikt håbeite. Sjukdommen er mindre alvorleg enn ekte alveld.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.