Roundhouse – nybygg tilpasset jordliv og dyr

31.03.2016 (Oppdatert: 11.12.2018) Anne Lamberg Opsahl

Harry og Chonda Luring driver økologisk med ca 95 kyr i Onstwedde nordøst i Nederland. De har en mjølkeleveranse på ca 650.000 l. De flyttet i september 2015 inn i ny driftsbygning, et såkalt Roundhouse. Den 26. sept 2015 var det åpen dag med mat, servering, underholdning for store og små, musikk og hele 840 entusiastiske besøkende. Det der må jeg se på når jeg får sjanse, tenkte jeg. Først og fremst på grunn av driftsbygningen. Og da jeg var i Nederland i slutten av oktober i forbindelse med klimagassutslipp og utnytting av næringsstoffer på mjølkeproduksjonsbruk, benyttet jeg sjansen til å stikke innom. Og det angret jeg ikke på.

Roundhouse

Roundhouse

Siden 2010 driver Harry og Chonda økologisk. Det var ikke tilfeldig at de valgte et Roundhousefjøs med talle som liggearel. Talle er den beste næring for livet i jorda. Rundfjøs er best for kyrne som flokkdyr. Ingen hjørner hvor lavest rangerte dyr i flokken kan bli presset opp i. Derfor mindre stress. Det hadde de fått hørt mye om i England før de bestemte seg. Der hadde de reiste rund for å snakke med mjølkeprodusenter som hadde Roundhousefjøs.

Diameteren er på 45 m. Det gir 17 m2 til hver av de 95 mjølkekyrne, ca dobbelt så mye som i et tradisjonelt liggebåsfjøs. Det er 138 utvendige eteplasser med 1 meters mellomrom mellom hver eteplass. Svensk fabrikat.

Rikelig med plass overalt. Derfor er det ikke nødvendig at kyrne blir avhornet. Horne har en funksjon som minerallager og temperaturregulator. Vår filosofi er at driftsbygningen skal i størst mulig grad tilpasses kyrne sine behov og ikke omvend, sier Harry og Chonda.

Bak om etefronten er det en 3 meter bred spaltegolv med gjødselkjeller. Blautgjødselen i denne kjelleren blir våtkompostert – lufteslanger i hele kjelleren - og brukt som gjødsel på grasarealene. Tallen fra liggearealet, som ligger midt i bygningen, blir spredd på alt areal. Gir mye næring til et rikt jordliv, en «must» når en driver økologisk, en stor stor fordel når en ikke driver økologisk.

Den gamle 2x9 fiskebeinstall i gamle fjøset var såpass bra at de valgte å bruke den videre. Robot hadde heller ikke passet så godt sammen i kombinasjon med selve beiteopplegget. Halvparten av gamle fjøset er nå venteavdeling fram foran mjølkestalden. Den andre halvdelen blir brukt til ungdyr.

Næringsstoffkretsløpet

Harry og Chonda er svært opptatt av et optimalt næringsstoffkretsløp på gården. Kretsløpet er en runddans med 4 «stasjoner»: Dyr-møkk-jord-fôr-dyr-møkk-jord-fôr osv. Når alle ledd fungerer bra fungerer kretsløpet optimalt. Dèt er utfordringen å få til og da helst med minst mulig innputt utenfra, sier Harry og Chonda.

Jordliv

Jorda er navet i driftsopplegget. Den er fullt av liv. Under hver m2 jord i god hevd lever det 2 kg med mikroorganismer. De er mine «underjordiske» medarbeidere. De sorger for en fruktbar jord i god hevd. Uten de ingen optimal vekst, sier Harry. Dyrelivet i jorda skaffer næringen til planterøttene og planterøttene gir igjen næring tilbake til dette dyrelivet. Et kretsløp her også. Sim sala bim, vinn vinn, sier Chonda.

Fôrdyrking

Eget arealet utgjør 670 da med gras. I tillegg leier de 200 da i et naturområde eiet av nederlandske statsskog. Leiepris 70 kr pr da. Her kan det ikke gjødsles. 150 da av disse blir brukt til beite med ungdyr og 50 til dyrking av korn til eget forbruk i fôringen. Alt areal består av sandjord med ca 10 % organisk stoff.

Grasarealene blir slått/beitet 4 ganger. 5-6 uker mellom slåttene. Siste slått blir tørket til proteinrike graspellets. Da slipper en å kjøpe unødig protein utenfra.

Grasavling - frøblanding

Avlingen er ganske bra for et økologisk opplegg på sandjord. Den ligger på ca 1000 kg tørrstoff med denne kvaliteten:

Tørrstoff %

32 - 50

Fem/kg tørrstoff

0,84 - 0,93

Råprotein, g/kg tørrstoff

100 -130

NDF, g/pr kg tørrstoff

470 - 500

Sukker, g/kg tørrstoff

- 120

Frøblandingen er en såkalt «Pure Graze» blanding. Den består av en coktail med 6 forskjellige grasarter, 8 forskjellige krydder, 5 forskjellige kløverarter + luserne. Ikke bare bra for kyrne, men også for insektliv, som i sin tur igjen tiltrekker mange forskjellige fuglearter. Biologisk mangfold med andre ord.

Beiting.

Maksimalt med beiting er målet. Beitesesongen varer fra 1. halvdel av april til ca halv november. Gjerne lenger hvis forholdene er gunstige. Beite utgjør ca halvparten av det totale årsforbruk av fôr.

Innefôring

Innefôringen består av grassurfôr, høy, graspellets fra eget produsert gras (viktig proteinkilde!), eget produsert korn og et energirikt kraftfôr. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca 500 kg pr ku. Det gir snaue 7 kg kraftfôr pr 100 kg mjølk. Svært lite med andre ord.

Besetning – rase - yting

Besetningen består av dyr i en trerasekrysning mellom Holstein, Fleckvie og Skandinavisk rødt fe (SRB og NRF). Det har Harry og Chonda drevet med i 8 år. Disse krysningsdyr passer perfekt til det økologiske opplegg. Før det hadde de rene Holsteins. Holsteins er kravstore i fôringen og passer ikke så godt inn i det økologiske driftsopplegg, synes de da.

Etter omleggingen til økologisk drift gikk ytingen ned fra 8000 til 6500 kg, men etter at kyrne ble vane med en mer sober fôrrasjon har ytingen steget igjen og ligger nå på 7360 kg med 4,29% fett og 3,53% protein.

Økonomien før og etter omlegging til økologisk

Allerede for 15 år siden vurderte Harry og Chonda å legge om til økologisk. En økonomisk beregning den gang viste at det økonomiske resultat skulle bli betydelig dårligere. Da var det ikke aktuelt å legge om. For 5 år siden tok de en ny økonomisk beregning og da var bildet det motsatte. Mest på grunn av endrede markedsforhold, les større etterspørsel etter økologiske produkter og dermed bedre mjølkepris.

I Nederland er det ikke offentlig økonomisk støtte til økologisk drift. Det er merprisen som kan oppnås i markedet for økologiske produktene som må finansiere de økte kostnader ved økologisk drift. Ingen kunstig åndedrett. Det er det rette mener de fleste, både de som driver økologisk og de som ikke driver økologisk.

I markedet oppnås det nå en merpris på 20 eurocent for økologisk mjølk – 48 mot 28 eurocent. 20 eurocent tilsvarer ca kr 1,90. Med 650.000 liter betyr det 1.235.000 kroner i økte økologiske mjølkeinntekter. I tillegg kommer merinntektene for økologisk kjøtt. Salg av en økologisk kalv gir ca 1600 kroner, det dobbelte av en ikke økologisk kalv.

Ikke så verst å være økologisk mjølkeprodusent nett nå i Nederland, der bare 1,5% av mjølkeproduksjonen er økologisk, mens forbruket er på 3%. Mye økologisk import fra Frankrike. Men denne store prisforskjellen har resultert i at mange nå vil legge om til økologisk. Ikke bare i Nederland men også i andre EU land.

Roundhouse til mjølkekyr, noe for norske forhold.

Bør være interessant å vurdere, synes jeg da. Men utfordringen blir å finne gode tekniske og bygningsmessige løsninger mot kuldegrader, snø og vind, slik at det også fungerer under slike forhold. Jeg er ingen bygningsekspert, så det spørsmål må ekspertene svare på. Skal heller ikke komme med noen spådommer. Det har jeg bommet på før, og til de grader. Oktober 2004 skrev jeg i BV om de første vekshusfjøs (Serrestald) i Nederland. Spådde da at før det hadde gått 5 år, skulle det første veksthusfjøs være på plass på Sør-Vestlandet. Ingen pr dags dato. Både skikkelig skivebom og skrivebom. Den gang var det 6 stykker i Nederland, i dag ca 250 i alle fasonger, ikke bare til mjølk, men også til gris og sau.

Når det er sagt mener jeg fremdeles at det her i landet er for lite nytenkning med tanke på nye løsninger for fremtidens driftsbygninger til mjølkekyr.

Til slutt

Jeg besøkte garden til Harry og Chonda først og fremst på grunn av deres nye Roundhouse driftsbygning. Det så ut til at både dyr og folk hadde det veldig trivelig. I tillegg var det interessant å høre om deres økologiske driftsopplegg, måten å tenke på og de verdier de står for.

Det er lærerik å besøke og snakke med kreative bønder med forskjellige driftsopplegg og interesser og om sine tanker og erfaringer. Og hva lærer vi rådgivere av det? Jo:

Det er flere veier som fører til Rom og med like bra resultat.

Snakk med folk før en bestemmer seg.

Ta deretter utgangspunkt i ressursene på egen gard og ser hvilken muligheter en har.

Et privilegium å være 60% pensjonist - et privilegium å være 40% rådgiver i landbruket på Sør-Vestlandet – rett og slett et privilegium.

Bart van Gool, NLR Hordaland

Her kan dere se mer om Roundhouse:

https://www.youtube.com/watch?v=3xyF6TNostc

Anbefaler også et googlesøk på "Roundhouse Dairy". Da finner en mye informasjon fra England.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.