Lokale

Ugraskamp i september

Får vi like god verknad av ugrasmidla i september, som tidlegare i sesongen? Er det skilnad mellom ugrasartane når det gjeld verknad av haustsprøyting?

Les mer ›

Plantevernjournal for deg!

Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.

Les mer ›

Noteringsverktøy på mobil

Med digitale noteringsverktøy kan du loggføre arbeidsoperasjonar på mobilen eller nettbrettet på ein sikker måte. Vi har testa ut Agrilogg og Skifteplan mobil.

Les mer ›

Artsrik beitemark (naturbeitemark, hagemark, strandeng)

Artsrik beitemark er areal som har vore beita kontinuerleg over lang tid, i fleire generasjonar. Området har vore lite eller ikkje gjødsla sprøyta eller jordarbeidd.

Les mer ›

Nok lager gir god utnytting av husdyrgjødsla

Det er ingen tvil om at utnyttelsen av næringsstoffa i husdyrgjødsla er best ved spredning når veksten på enga er kommet i gang om våren.

Les mer ›

Avstandskrav for plantevernmiddel til vatn

Den nye plantevernforskrifta som kom i juni 2015 legg stor vekt på å unngå ureining av vatn. Plantevernmiddel har eit generelt avstandskrav på 3 meter dersom ikkje anna er oppgitt på etiketten.

Les mer ›

Kamp mot hundekjeks

Bekjemping av hundekjeks utan sprøyting krev fokus på å hindre frøspreiing og svekke rotsystemet til planten.

Les mer ›

Fôring med nyhøsta surfôr

Noen ganger er det behov for å bruke nyhøsta fôr før det er ferdig ensilert. Her kommer vi med noen råd om hvordan det er lurt å gå fram.

Les mer ›

Avlingsregistrering i eng

Et av målene med Grovfôr 2020- prosjektet er å øke avlingene med 20 %. Det første vi må vite da, er hva avlingen ligger på i utgangspunktet.

Les mer ›

Sprøyting av attlegg

Attlegg bør nesten alltid sprøytast mot frøugras.

Les mer ›

Kamp mot høymole

Høymola står standhaftig og rakrygga i enga på Vestlandet. Ho klarar seg alltid; overlever og trivst i både godt og dårleg ver, og ho syner godt igjen i eng med legde.

Les mer ›

Dei fleste ventar enno på slåttever!

Avlingane vert høge, men kvaliteten vert låg på dei fleste plassane på Vestlandet i år.

Les mer ›

Ally i grasmark

Ally har vore godkjent til bruk mot høymole i grasmark i mange år. (Off-label). Midlet verkar også godt på fleire andre ugras.

Les mer ›

Verknadstabell for ugrasmiddel i ENG og BEITE

Her finn du verknadstabell for ugrasmiddel i eng og beite, utarbeidd av Norsk Landbruksrådgiving Vest, revidert mai 2017.

Les mer ›

Val av ensileringsmiddel og dosering

Ensilering av grovfôr er ein krevjande balansegang på kryssande liner av ulike målestokkar.

Les mer ›

Vakkert ver og vonde ryggar – våren er her!

Brått skjer det, frå snø-elingar og gjørme, til lagleg jord og tid for vårarbeid. Ein må bli ferdige med veden, det skal grøftast, snuast, dyrkast og såast.

Les mer ›

Sjekk gjødslingsplanen ved hjelp av surfôrprøver

Når du skal sende inn surfôr til analyse bør du rekvirere mineralanalyse i tillegg til næringsinnhold og gjæringskvalitet. På denne måten kan du finne ut hvordan gjødslinga har slått til i praksis.

Les mer ›

Et års erfaring med rug-raigras beite i Hordaland

Etter å ha snappet opp noen små notiser om hvor fortreffelig rug er til beiting, ble tre bønder i Hordaland så nyfikne på dette, at de bestilte seg såkorn av rug for å gjøre egne erfaringer.

Les mer ›

Isåing av fleirårig raigras i eldre eng

Gustav Orheim frå Stårheim i Nordfjord har med stort hell klart å få etablert fleirårig raigras inn i eldre eng. Underhaug direktesåmaskin brukt tidleg vår har fungert svært bra.

Les mer ›

Å ta vare på jordstrukturen er eit godt klimatiltak.

God jordstruktur gjer jorda robust slik at ho kan takle aukande nedbørsmengder og ekstremver. God jordstruktur gjev også gode vilkår for næringsomsetjing, næringsopptak og plantevekst.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side