For økologisk melkeproduksjon kan kombinasjonen erter og rug gi et fôr med høyt innhold av sukker, energi og protein, uten bruk av mange innsatsmidler. Vinterherdige vekster bidrar til grønt dekke større deler av året. Det binder karbon og hindrer jorderosjon. Sett i lys av året 2018, med ekstrem tørke fra mai til august er dette vekster som ikke dyrkes i de mest tørkeutsatte tidene. Som andre høstsådde vekster kreves det god vinterherdighet om en skal lykkes. Vintererter er ikke avhengig av vinter for å kunne strekke seg og produsere avling, vinteren er kun en forlengelse av vekstsesongen.
Vinterherdige erter kan ha flere agronomiske fordeler sammenlignet med erter sådd om våren. Dyrking av vintererter kan gi høy nitrogenfiksering, god forgrødeeffekt, mer effektiv undertrykkelse av ugress og høyere utbyttepotensial. Høstsådde vekster som kommer tidlig i gang på våren er gunstig for å unngå sykdommer og skadegjørere.
Forsøksfelt
Ertene som ble sådd i forsøket var nummersorter vi fikk fra et lite nederlandsk frøforedlingsfirma, Nordic maize breeding (NMB). I smårutefeltet ble disse sådd sammen med høsthvete da det var det vi hadde for hånden. Bonden sådde sine erter sammen med rug. Feltet ble sådd medio september. Såmengden av erter tilsvarte 75 frø per m2.
I begynnelsen av desember satte vi ut temperaturloggere i plantehøyde. I perioden 10.12.2018 til 30.04.2019 var minimumstemperatur -18,5 °C. Den laveste temperaturen ble registrert 18.01.2019. Det var en periode på cirka en måned med kontinuerlig temperatur under null. I tillegg kom det en kort periode (ca. to døgn) i mars med minimumstemperatur -14,5 °C. Denne siste kuldeperioden kan ha vært vel så belastende som tidligere perioder fordi plantene da antakelig hadde begynt å miste frostherdigheten. Ifølge NMB kan ertene tåle temperaturer ned mot -17 grader.
Ertene etablerte seg veldig bra i løpet av høsten, og vi fulgte ivrig med gjennom vinteren. Men da våren kom var det tynt med erter og korn i forsøksfeltet. Hvorfor kornet slo dårlig til har vi ikke svar på. Det var også en periode med lite nedbør som så ut til å prege ertene, i skyggen av jordekanten stod det betraktelig bedre til med ertene. Resultatet utenfor feltet var noe mer lovende, men det var såpass tynt med erter at bonden tresket rugen i stedet for å høste det som fôr.
Vi valgte også å ikke høste feltet på grunn av dårlig vekst, men gjorde registreringer på fordelingen mellom bar jord, ugras, hvete og erter. Dekningen av erter varierte mellom 1,3 og 20 prosent.
Resultater fra Europa
I England var det forsøk med vinterherdige erter allerede på 1970-tallet. Der var dårligere overvintring og lavere avlinger enn i forsøk i Frankrike. Vinterherdheten påvirkes sterkt av sådato og som er en direkte konsekvens av utviklingsstadiet ved innvintring.
Seges i Danmark har utført forsøk med vinterherdige erter og åkerbønner til tresking med varierende resultat. I 2009 ble det anlagt fem forsøk med vinterbelgvekster i regi av Seges. De ble sådd i begynnelsen og midten av oktober. Det ble brukt stor såmengde for å sikre tilstrekkelig planteantall om våren. Såmengde på vinterertene var 120 spiredyktige frø per m2. Erter ble høstet i reinbestand 4. august. Det ble høstet henholdsvis 407 kg/dekar og 477 kg/dekar, og planteantallet ved blomstring var 60 og 74 planter per m2. Proteininnholdet var på 26,1 prosent. (Landsforsøgene 2010).
Frøforedlingsfirmaet NMB, som vi har samarbeid med om såfrøet, erfarer at rug og erter blir et smakelig fôr, mye grunnet høyt sukker- og proteininnhold. De mener at kjemisk eller mekanisk ugrasbekjempelse ikke er nødvendig i denne veksten. Sprøyting mot sykdommer eller insekter er heller ikke nødvendig. I Nederland høstes avlingen i mai eller starten av juni, og deretter sås mais eller gjenlegg. Maisen drar nytte av det ekstra nitrogenet som er igjen etter ertene, og blir ofte sådd ved redusert jordarbeiding. Våren 2018 rapporterte NMB om høyeste erter og rug avling på 1,3 tonn tørrstoff/dekar i slutten av juli med et proteininnhold på 13-15 prosent. Skal man oppnå proteininnhold opp mot 17 prosent må ertene danne belger.
Stor risiko
Å dyrke vintererter har kanskje for stor risiko i Norge. Vi har likevel lyst til å fortsette utprøvingen av vintererter hvis det lar seg gjøre. Sortene bør prøves i områder hvor det enten er mildere klima gjennom hele vinteren, eller en har stabilt snødekke uten stor fare for tidlig frost før snøfall over flere år.
Prosjektet ble finansiert av midler fra Landbruksdirektoratet gjennom prosjektet «Opptrapping av arbeid innen økologisk landbruk» der NLR og NORSØK samarbeider i nye prosjekter i etterkant av satsinga «Økologisk Foregangsfylke».
I samme forsøksfelt hadde vi også med en vinterherdig åkerbønnesort «Hiverna». Ingen av åkerbønnene overvintret.
Artikkelen sto på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 1-2020.
