På bakgrunn av disse småruteforsøkene satt vi sammen en "best practice" for å sammenlikne det med dagens praksis i ett storskalaforsøk der hele avlinga ble vegd i sin helhet.
Vi fant et typisk sørlandsjorde på 5,2 daa som vi delte i to. Jorda var mellomsand med relativt lavt kaliuminnhold (K-AL 6). Halvparten ble sådd med en blanding av 85 % Grindstad timotei og 15 % Lea rødkløver. Den andre delen ble sådd med 85 % grindstad timotei og 15 % Reipo rødkløver, denne delen ble i tillegg gjødsla med 5 kg Kalium ved hjelp av patentkalia 24/25.
I gjenleggsåret tok vi ingen registreringer, kun ekstra kalium tilført i leddet med Reipo rødkløver. I 1 års enga ble alt graset høsta i rundballer og vegd i sin helhet ved begge slåtter, det ble dessuten tatt ut forprøver av begge slåtter.
Dette feltet ble veldig godt etablert, det var godt tilslag av kulturplantene over det hele. Det var stor avling, ca 950 kg/ts daa med kombinasjonen Reipo og 5 kg ekstra kalium. Til tross for relativt kraftig gjødsling, (3 tonn gylle om våren pluss 150 kg kyllingsgjødsel etter 1 slått) fikk en meravling på 300 kg tørrstoff pr daa med bruk av kombinasjonen Reipo + 5 kg kalium i forhold til dagens praksis. Dette viser at det er mulig og få store avlingsutslag ved små og billige grep.
Forskninga sier kaliuminnholdet bør være mellom 1,5 og 1,8 prosent av tørrstoffet ved første slått, og mellom 1,7 og 2 prosent i andre slåtten for å ikke gi avlingsnedgang. I vårt felt viste forprøver kaliuminnholdet på 1,12 prosent ved første slått og 1.95 prosent ved andre slått i feltet uten ekstra kalium og 1,8 og 2,3 i feltene med ekstra tilført kalium.
Når det gjelder Rødkløversorter så er det fortsatt Lea som er hovedsort og brukes i engfrøblandingene til felleskjøpet og Strand Unikorn. Reipo kan en få tak i reinbestand fra Strand Unikorn, Lars er en ny sort som virker spennende, det er tetraploid sort som Reipo.
