Gjødsling til økologisk hvete. Resultater fra sesongen 2020.

Gjødsling til økologisk hvete. Resultater fra sesongen 2020

Annbjørg Øverli Kristoffersen

NIBIO Korn og Frøvekster

Det er etterspørsel etter mer norskprodusert økologisk hvete til både mat og fôr. I 2019 ble mer enn 60 % av det norske forbruket av økologisk mathvete dekket av import (Landbruksdirektoratet 2019). Både det totale volumet og kvaliteten på den økologiske hveten var begrensende for hvor mye norskprodusert økologisk hvete som kunne benyttes til hvetemel.

Det er utfordrende å oppnå industriens krav til matkvalitet på hveten ved økologisk dyrking. Lavt falltall er ofte årsak til at kornet ikke kan benyttes som matkorn. Videre er det utfordrende å produsere hvete med ønsket proteininnhold (Frøseth, m.fl. 2019). Mye små og skrumpne korn kan også være en grunn til at hveten avvises som matkorn, og benyttes som fôrkorn istedenfor. Det kan skyldes både lav næringstilgang og sykdomsangrep, som kan føre til dårlig mating av kornet og dermed små korn.

Det er flere vårhvetesorter som er aktuelle i økologisk dyrking. En viktig sort er Mirakel, som på få år har blitt vårhvetesorten med størst dyrkingsomfang. Den gjør det bra både som konvensjonell og økologisk hvetesort (Russenes m.fl. 2020). Den har flere gode dyrkingsmessige egenskaper, har god bakekvalitet og er sterk mot en rekke soppsykdommer. En annen god vårhvetesort er Krabat. Krabat er en middels lang, stråstiv sort med bra sykdomsresistens og høyt falltall (Lundby m.fl. 2021). Den kan være et bra alternativ til Mirakel om man ønsker å dyrke en annen sort.

Husdyrgjødsel fra egen gård eller fra en nabo er viktige næringskilder i økologisk dyrking. Blant kommersielle organiske gjødselprodukter finnes ulike pelleterte gjødseltyper som kan benyttes som et supplement til husdyrgjødsel, f.eks. ved delgjødsling.

Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om gjødsling til økologisk hvete, slik at hveten kan tilfredsstille kvalitetskravene til mathvete. Prosjektet har vært finansiert av Landbruksdirektoratet og gjennomført i samarbeid med NLR Øst, NLR Østafjells og NLR Innlandet.

Forsøk i 2020

I 2020 ble gjødslingsforsøket i hvete plassert i Indre Østfold, Romerike, Vikersund og Løten (tabell 1 og 2). Feltene ble anlagt på debiogodkjent areal, og åkeren ble behandlet i henhold til Økologiregelverket. Forsøksplanen bestod av 6 gjødslingsledd, samt et ugjødsla ledd (tabell 3). Gjødslingsleddene bestod av ulik mengde husdyrgjødsel fra den enkelte gård. Dette ble kombinert med pelletert gjødsel (Grønn 8K) bestående av kompostert og hygienisert fjørfegjødsel iblandet kjøttbeinmel og vinasse (restprodukter fra sukkerproduksjon) (tabell 4). Det ble sådd to hvetesorter; Krabat og Mirakel. Det var totalt 14 ulike kombinasjoner av sort x gjødsling og to gjentak.

Den flytende gjødsla ble spredd med vannkanner på feltene. Hønemøkka og den pelleterte gjødsla ble spredd for hånd. Feltene ble harvet etter vårgjødsling. Det ble brukt forsøkssåmaskin til å så hveten.

Tabell 1. Sådato, høstedato og gjødseltype av den flytende gjødsla brukt på forsøkene

Tabell 2. Analyse av jorda

Tabell 3. Oversikt over gjødslingsleddene; tidspunkt for gjødsling og mengde total N tilført

Tabell 4. Næringsinnhold i husdyrgjødsla

Forsøkene ble tresket med forsøkstresker, og kornet ble analysert for standard kvalitetsanalyser ved NIBIO Apelsvoll.

Resultater

Det var store forskjeller i avlingsnivået mellom feltene (tabell 5). Gjennomsnittlig avlingsnivå for de gjødslede leddene varierte fra 163 til 429 kg korn/daa mellom feltene. Feltet med lavest avling fikk en dårlig etablering på grunn av utfordringer med såbeddet, og kjølige forhold etter såing. Jordanalysene på dette feltet viste også at jorda hadde lav pH og lavt innhold av plantetilgjengelig fosfor og kalium, som også har vært medvirkende til det lave avlingsnivået.

Hveten ble dyrket med mål å oppnå matkvalitet, og det er derfor interessant å se hvilken kornkvalitet det ble på de enkelte feltene. Tre av feltene klarte minstekravet til hektolitervekt på 79 (ikke målt på ett av feltene). Proteininnholdet lå langt over kravet til mat på tre av feltene (>11,5 %), mens ett felt lå akkurat under grensen med 11,3 % proteininnhold. Falltallet lå over kravet til mat (200) på alle fire feltene. Det var ingen legde på noen av feltene. To av feltene hadde betydelig med ugras. Feltet med mest ugras ble ugrasharvet to ganger på våren, men likevel fikk ugraset betydelig overtak i åkeren.

Tabell 5. Gjennomsnittsresultater for gjødsla ledd (ledd 2-7) for fire felt i 2020

Sorter

Avlingsnivået var litt høyere for Mirakel enn Krabat (tabell 6). Mirakel hadde også høyere 1000-kornvekt). Proteininnholdet var litt høyere hos Krabat sammenlignet med Mirakel. Det gikk igjen på samtlige felt i 2020. Det var ingen forskjell i modning mellom sortene. Alle feltene og begge sortene hadde et høyt, stabilt falltall, og ingen av feltene fikk legde i løpet av sesongen.

Tabell 6. Avling og kvalitet for to hvetesorter, i middel for 7 gjødslingsledd. Sammendrag for fire felt i 2020

Gjødsling

Figur 1 viser avlingsresponsen for de ulike gjødslingsleddene. De blå søylene til venstre innen hvert felt viser avlingsnivået på ugjødsla ruter. Det er tydelig at jorda har bidratt med mye næring gjennom vekstsesongen, særlig for felt 4. På felt 1 og felt 3 er det en tendens til økning i avling for gjødsla ledd, mens på felt 2 og 4 er det ingen signifikante avlingsforskjeller mellom ugjødsla og gjødsla ledd.

Det er 6 ulike gjødslingsledd i forsøksplanen, med økning i N-tilførsel fra 8 til 16 kg total N/daa. Det er ingen entydig trend i avlingsresponsen på de 4 feltene for de ulike gjødslingsleddene. Sammendraget av alle fire feltene gjenspeiler den varierende og ikke-systematiske responsen for gjødsel på avlingsnivået. Middeltallene for avling viser ingen respons for tilført gjødsel. Jorda har bidratt med næring gjennom sommeren, og kornet har ikke klart å utnytte tilført gjødsel på våren eller gitt som delgjødsling til å øke avlingene. Svært liten respons for gjødslingen er også observert tidligere sesonger i denne forsøksserien (Kristoffersen 2020).

Proteininnholdet var den parameteren som ble mest påvirket av gjødslingen (figur 2). Ledd 6 med høyeste N-mengde ved delgjødsling (8+8 kg N/daa) fikk signifikant høyere proteininnhold sammenlignet med de andre gjødslingsleddene på flere av feltene, og også i sammendraget av alle fire feltene. På dette leddet ble det gitt 8 kg total N/daa med Grønn 8K ved begynnende strekking. Ledd 7, med 12 kg N/daa på våren og 4 kg N/daa med Grønn 8K ved begynnende strekking hadde også til litt høyere proteininnhold på flere av feltene, sammenlignet med ledd 2-5 som ikke fikk delgjødsling, men isteden all gjødsel tilført på våren.

I tabell 7 er gjennomsnittverdier for avling og kvalitet for alle fire feltene presentert. Resultatene viser utslagene for ulike gjødslingsstrategier på vanninnholdet i kornet ved høsting og for kvalitetsparameterne, samt % ugras. Resultatene viser at modningsgraden ble lite påvirket av gjødslingsstrategiene. Kornstørrelsen gikk noe ned ved delgjødsling, da både 1000-kornvekta og hektolitervekta var lavest for ledd 6 og 7, med enten 8+8 kg N/daa eller 12+4 kg N/daa som gjødselledd.

På felt 2 og 3 ble det betydelige mengder med ugras, mens de andre to feltene hadde ubetydelige mengder. På felt 2 var det en klar sammenheng mellom gjødsling og ugrasmengde, med signifikant mindre ugras på ugjødsla ruter sammenlignet med gjødsla ruter. På felt 3 var ugraset mer jevnt fordelt over hele feltet, og ingen sammenheng med gjødslingsnivå.

Tabell 7. Sammendrag for fire felt i 2020. Avling og kvalitet for 6 gjødslingsledd og ett ugjødsla ledd, i middel for to hvetesorter. Ulik bokstav innen hver kolonne betyr at det er signifikante forskjeller mellom leddene

Diskusjon

Ulike strategier med flytende og fast gjødsel på våren eller som vår + delgjødsling gav ikke forskjellig avlingsrespons hos hveten. Heller ikke økende gjødselmengder førte til høyere avlingsnivå. Det var også små forskjeller mellom ugjødsla og gjødsla ledd. Dette ble også resultatet i 2019 (Kristoffersen 2020).

Den flytende gjødsla ble spredd for hånd med vannkanner, som sikret en temmelig nøyaktig tilførsel av ønsket gjødselmengde. Gjødsla ble harvet ned etter at forsøksfeltene var anlagt, men perioden fra spredning til nedharving kan ha forårsaket N-tap til luft, og dermed redusert mengde plantetilgengelig N på feltene. Dette kan forklare deler av resultatene, men forklarer ikke den lave responsen for gjødsel på felt 1, der det ble benyttet fast hønemøkk.

Ett av feltene hadde ugunstige forhold ved etablering, og svake kornplanter kan ha vært medvirkende til dårlig utnyttelse av gjødsla. Her fikk også ugraset overtaket, og undertrykte kornplantene ytterligere. Et annet felt fikk også mye ugras, med økende ugrasmengde jo mer gjødsel tilført.

Gjødsling med pelletert gjødsel i starten av strekkingsperioden påvirket proteininnholdet i kornet i positiv retning dette året. I et annet forsøk (Henriksen & Kristoffersen 2021) ble det påpekt at begynnende strekking er litt seint i sesongen for tilførsel av en slik gjødsel. Det ble observert at kornet gjødslet med Grønn 8K holdt seg lenger grønn utover i sesongen enn naborutene og at vannprosenten var høyere ved tresking, som vil si forsinket modning. Buskingsperioden er sannsynligvis mer optimalt tidspunkt for gjødsling med en pelletert gjødsel, som Grønn 8K. Ved å være tidligere ute, er det bedre tid for omdanning av organisk bundet næring til plantetilgjengelige næringsstoffer. Ved spredning i sesong blir pelletsen liggende på overflaten og omdanningen vil være helt avhengig av værforholdene etter spredning.

Litteratur

Frøseth, R.B., Bergjord Olsen, A.K. & Weiseth, L. 2019. Avling og kvalitet av økologisk vårhvete tilført organisk handelsgjødsel på leirjord og sandjord i Trøndelag. Jord- og Plantekultur 2019. NIBIO BOK 5(1): 136-139

Henriksen, T.M. & Kristoffersen, A.Ø. 2021. Ressurser i kretsløp – effekt av organiske gjødselprodukter. Jord- og Plantekultur 2021. NIBIO BOK 7(1): 136-139.

Kristoffersen, A.Ø. 2020. https://kornforum.nlr.no/fagar...

Landbruksdirektoratet 2019. Produksjon og forbruk av økologiske jordbruksvarer. Rapport for 2019. Rapport nr. 19/2020.

Lundby, A.M. & Bjerke, O. 2021. Kornsorter for økologisk dyrking. Jord- og Plantekultur 2021. NIBIO BOK 7(1): 63-69.

Russenes, A.L., Tangsveen, J. & Weiseth, L. Sorter og sortsprøving 2019. Jord- og Plantekultur 2020. NIBIO BOK 6(1): 26-57.