Klimadrypp 1: Jordbrukets klimagasser

Justert artikkel fra Randi Hodnefjell, NLR Rogaland

Karbondioksid (CO₂)

Karbondioksid (CO₂) består av karbon og oksygen og er en viktig komponent i fotosyntesen: CO₂ og vann reagerer med sollys og danner oksygen og glukose. Når plantene dør brytes glukosen ned og dette fører til utslipp av CO₂ som igjen blir tatt opp av fotosyntesen til andre planter. Denne CO₂-en er en del av et balansert kretsløp og er derfor ikke en kilde til utslipp. Forbrenning av ikke-fornybart, fossilt brensel, er derimot en kilde til utslipp. Dette er gammelt organisk karbon som har ligget lagret i jorda millioner av år. Når dette brennes fører det til et større utslipp av CO₂ enn hva plantene klarer å ta opp i fotosyntesen, og det overflødige CO₂ vil stige opp i jordens atmosfære. Der vil CO₂, sammen med andre klimagasser, utgjøre drivhuseffekten som er viktig for at jorda skal være levelig. Blir det for mye klimagasser i atmosfæren vil dette føre til at mindre varme slipper ut og kloden blir varmere. Gassene har forskjellig levetid i atmosfæren. CO₂ har en levetid på ca. 200 år.

Metan (CH₄)

Metan (CH₄) består av karbon og hydrogen og dannes ved omdanning av organisk materiale der oksygen ikke er tilstede, såkalt anaerob omdanning. Et eksempel på dette er fordøyelsen til drøvtyggere som står for omtrent halvparten av utslippet av metan fra landbruket. Av dette utslippet står storfe for det desidert største utslippet med 75 % mot sauens 18 %. Det er også noe utslipp fra husdyrgjødsellager, men i forhold til fordøyelsen er dette lite. Som klimagass er metan en noe sterkere klimagass enn CO2 - tallene varierer litt, men en antar at metan er omtrent 28 ganger sterkere. Dette betyr at over en periode på 100 år vil 1 kg metan være 28 ganger mer oppvarmende i jordas atmosfære enn 1 kg CO₂. Metan har derimot en kortere levetid i atmosfæren, på ca. 12 år.

Lystgass (N₂O)

Lystgass (N₂O) består av nitrogen og oksygen, og dannes ved omdanning av nitrogenforbindelser ved hjelp av ulike nitrogenspisende bakterier. Dette kan skje under både aerobe forhold (med oksygen tilstede) og anaerobe forhold (uten oksygen tilstede). Hvor mye lystgass som produseres er forbundet med tilgangen på nitrat og ammonium, men en tett og våt jord vil ha noe større lystgass utslipp enn en luftig og godt drenert jord. Som du kan se i figuren over er det også en god del utslipp av lystgass i forbindelse med husdyrgjødsellager og mineralgjødsel, samt dyrking av myr som går under ‘andre lystgassutslipp’ i figuren. Sammenligna med de andre klimagassene fra landbruket er lystgass en veldig sterk klimagass, den er hele 265 ganger sterkere enn CO₂ og har en levetid i atmosfæren på 110 år.

Har du klimaspørsmål og/eller ønsker klimarådgiving? Ta kontakt med Ingvild eller nærmeste rådgiver!