Samtidig er det jo en del ganger det kan være mulig å komme seg utpå tidligere med mineralgjødselsprederen enn med husdyrgjødselvogna/spredeutstyret. Det kan også være svært ugunstige forhold for husdyrgjødselspreding (varmt, vind), og samtidig er veksten godt i gang. For de som bruker nedfeller eller stripespreder er risikoen for tilgrising av graset i utgangspunktet redusert og da er det egentlig lite som tilsier at man behøver å sitte på gjerdet og vente også med mineralgjødsla. Vi kjenner også gårdbrukere som i lang tid har kjørt mineralgjødsla først og husdyrgjødsla rett etterpå, fordi de slipper tilgrising av dekk og vei.
Så kan man saktens spørre: hvor om å gjøre er det å få gjødsla graset så tidlig som mulig? Hva taper jeg med å vente? En rapport fra NIBIO gir noen svar på dette. Kvifte og Mæland (2021) oppsummerer der resultater fra en forsøksserie med tidlig gjødsling til eng (29 felt i ulike deler av landet). Tidlig gjødsling skulle i denne serien gjøres allerede ved vekststart. Sjøl om det på mange felt blei litt seinere, var det likevel tidligere enn vanlig praksis hos feltvertene. I konklusjonen skriver forfatterne følgende:
"Alt i alt verkar det som om det er ein liten, men likevel sikker avlingsauke (6-7%) knytt til tidlegare gjødsling i timoteidominert eng. Det er ikkje grunnlag for å seia at denne avlingsauken går på kostnad av fôrverdien til graset. Likevel får me ikkje ut fleire fôreiningar eller meir næring i denne avlinga heller. Det totale innhaldet me haustar i fyrsteslåtten er ganske likt både for tidleg og sein, delt og udelt gjødsling. …. Samstundes er det truleg nokre kilo turrstoff å henta, og lite å tapa, på å gjødsla so fort som råd."
Referanse: Åsmund M. Kvifte og Therese Mæland 2021. Tidleg vårgjødsling av eng. NIBIO Rapport 7 (195) 2021. (NIBIO Brage: Tidleg vårgjødsling i eng (unit.no).
